Hva er demens?
10 tidlige tegn og symptomer
Hvis dagligdagse oppgaver har blitt en utfordring, skal man ta symptomene på alvor. Som stadig å glemme avtaler, hva noen heter eller hvor ting ligger. Evnen til å konsentrere seg kan bli dårligere og det er vanskelig å fullføre arbeidsoppgaver. Listen under forteller hva som er normalt, og hva som forbindes med demens. Vær klar over at de samme symptomene også kan skyldes stress og andre sykdommer.
Glemsomhet, særlig for det som skjedde nylig
Det er vanlig å glemme kollegers navn, beskjeder eller avtaler, for senere å komme på dem, og det er vanlig å skrive huskelister.
Personer med demens kan glemme noe de nylig har lært, viktige datoer og hendelser eller stille de samme spørsmålene om og om igjen.
Problemer med å planlegge, løse og fullføre vanlige oppgaver
Å bruke nye apparater eller redskaper, som pc eller mobiltelefon, kan være en utfordring for de fleste.
For personer med demens har flere dagligdagse gjøremål blitt et problem, og de klarer ikke lenger bruke apparater de tidligere mestret.
Språkvansker
Alle kan ha problemer med å finne de riktige ordene innimellom.
Personer med demens kan glemme helt enkle ord, gå i stå midt i en samtale, bruke ord som er meningsløse i sammenhengen og gjenta ord eller utsagn uvanlig mange ganger.
Forvirring om tid og sted
Det er normalt å være usikker på hvilken dato det er eller ha problemer med å finne fram på ukjente steder.
Personer med demens kan bli i tvil om årstider, hvor de befinner seg, hvordan de kom seg dit eller glemme veien hjem.
Redusert dømmekraft
Mange kan glemme å ta med genser, jakke eller refleks en kjølig og mørk kveld.
Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpen eller gå ut i snøen med tøfler på.
Utfordringer med å følge opp økonomiske forhold
Det kan være vanskelig å ha full kontroll på regninger og egen økonomi.
For personer med demens kan tall og enkle regnestykker bli uforståelige, de får problemer med nettbanken og med å forutse og følge opp faste utgifter.
Gjenstander plasseres feil
Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen.
Personer med demens kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der, og kan noen ganger anklage andre for å ha stjålet det som er lagt feil.
Endringer i humør og personlighet
Alle opplever svingninger i humøret. Det er en del av det å være menneske.
Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.
Endret væremåte
Det er normalt å ha dårlige dager innimellom og å bli irritert når vaner og rutiner brytes.
Personer med demens kan utvikle dramatiske endringer i væremåte, plutselig eller over tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig uten åpenbar grunn. Ikke sjelden kan personen med demens høre eller se ting som ikke er virkelig eller ha uriktige forestillinger om at ting er stjålet eller at partneren er utro.
Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker
Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje få gnisten tilbake etter hvert.
Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i aktiviteter de tidligere satte pris på.
Er du bekymret for demens? Ta kontakt med fastlegen!
Mange kvier seg for å oppsøke lege fordi de er redde for en diagnose, men ingenting blir bedre av å vente. Utredning bør starte tidlig; det er viktig å finne ut om symptomene skyldes annen sykdom. Og om det er demens – for å sette i gang god behandling og støtte så tidlig som mulig.
Demens i tall
Det finnes 101 000 nordmenn med demens. Hvert år vil omkring 10 000 nye personer få demens. Ettersom vi lever lenger enn før, vil flere utvikle sykdommen. I 2050 antar vi at 238 000 nordmenn vil ha demens.
Demens påvirker forventet levealder. Les intervjuer med forsker Bjørn Heine Strand – om demens og redusert levealder generelt, og om levealder hos personer som får demens før 65 års alder.
Demenskartet
Ved å søke i det nylig publiserte Demenskartet.no kan du se demensforekomsten på nasjonalt, fylkes- og kommunalt nivå. Forekomsttallene er her kombinert med befolkningsframskrivningstall fra SSB, slik at du kan se forekomsten i dag, i 2025, i 2030, 2040 og 2050.
Hvem utvikler demens?
Det finnes flere og sammensatte årsaker til at vi utvikler demenssykdom. Hos de fleste som utvikler demens, finner vi ingen direkte årsak. Arv kan ha en viss betydning, det kan også andre sykdommer og uheldige livsstilsvaner
Forekomsten av demens øker med alderen, selv om demens ikke er en naturlig del av det å bli eldre. Blant mennesker over 90 år har mer enn hver tredje person utviklet demens. Demens forekommer også hos personer yngre enn 65 år, men er da svært sjelden.
Kilde: L. Gjøra et al. / The Prevalence of Dementia and MCI in Norway
Fakta om demens for helse- og omsorgspersonell
Aldring og helse har et bredt tilbud til alle som vil lære mer om demens, eller trenger formell kompetanse innen demensomsorg.
Lær mer om demens
Bli med på ABC-opplæring for helsepersonell og få oppdatert fagkunnskap. Delta på gruppe-samlinger og fagseminarer, og få ABC-bevis innen musikkbasert miljøbehandling, utviklingshemning, demens eller eldreomsorg.
Gå til ABC-opplæringens hjemmeside
Ta høyere yrkesfaglig utdanning innen demensomsorg
Ved fagskolen Aldring og helse kan du ta 60 studiepoeng i Demensomsorg og alderspsykiatri. Utdanningen er for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører. Opplæringen foregår i nær samhandling med praksis, og den gir en spisskompetanse som er direkte anvendbar i arbeidslivet.
Les om Aldring og helses fagskole
Temaark om demens
Demens
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Norsk utgave – Temaark om demens
Nordsamisk utgave – Demeanssa birra
Sørsamisk utgave – Demensen bïjre
Lulesamisk utgave – Demensa birra
Kommunikasjon og samvær
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Norsk utgave – Temaark om kommunikasjon og samvær
Nordsamisk utgave – Gulahallan ja ovttastallan
Sørsamisk utgave – Govlesadteme jïih ektesne årrodh
Lulesamisk utgave – Guládallam ja sæbrástallam
Rettigheter og tjenester
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Norsk utgave – Temaark om rettigheter og tjenester
Nordsamisk utgave – Vuoigatvuođat ja bálvalusat
Sørsamisk utgave – Reaktah jïh dïenesjh
Lulesamisk utgave – Riektá ja dievnastusá
Vergemål – Fremtidsfullmakt – Legalfullmakt
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Norsk utgave – Temaark om Vergemål – Fremtidsfullmakt – Legalfullmakt
Nordsamisk utgave – Váldeguoddedilálašvuohta – Lobálašvuođafápmudus – Boahtteáiggefápmudus
Sørsamisk utgave – Åelielatjkoe – Legalluhpiedimmie – Åvteseluhpiedimmie
Lulesamisk utgave – Oahttse – Legalfábmodus – Boahtteájggefábmodus
Velferdsteknologiske løsninger for personer med demens
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Norsk utgave – Temaark om velferdsteknologiske løsninger for personer med demens
Nordsamisk utgave – Čálgoteknologalaš čovdosat olbmuide geain lea demeansa
Sørsamisk utgave – Tryjjesvoeteteknologeles dalhketjh almetjidie demensine
Lulesamisk utgave – Álkkádusteknologijjalasj tjoavddusa ulmutjijda gejn la demænssa
Tilrettelagte omgivelser for personer med demens
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Temaark om tilrettelagte omgivelser for personer med demens
Nordsamisk utgave – Heivehuvvon birrasat olbmuide geain lea demeansa
Sørsamisk utgave – Sjïehteladteme byjreskh almetjidie demensine
Lulesamisk utgave – Hiebadum birrasa ulmutjijda demensajn
Å være pårørende
Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk
Nordsamisk utgave – Leat oapmahaš
Sørsamisk utgave – Lïhke fuelhkine årrodh
Lulesamisk utgave – Liehket lagámussan
Utviklingshemning og demens
Temaark til nedlasting og utskrift om utviklingshemning og demens (bokmål)