Fakta om demens

Demens er en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Ved demens er prosessene i hjernen, som gjør at personen kan motta, bearbeide, lagre og uttrykke informasjon og utføre handlinger, forstyrret. Personen har en kognitiv svikt. Ved demens påvirker den kognitive svikten evnen til å fungere i dagliglivet.

Hva er demens?

Demens enkelt forklart på tre minutter.

10 tidlige tegn og symptomer

Hvis dagligdagse oppgaver har blitt en utfordring, skal man ta symptomene på alvor. Som stadig å glemme avtaler, hva noen heter eller hvor ting ligger. Evnen til å konsentrere seg kan bli dårligere og det er vanskelig å fullføre arbeidsoppgaver. Listen under forteller hva som er normalt, og hva som forbindes med demens. Vær klar over at de samme symptomene også kan skyldes stress og andre sykdommer.

Glemsomhet, særlig for det som skjedde nylig

Det er vanlig å glemme kollegers navn, beskjeder eller avtaler, for senere å komme på dem, og det er vanlig å skrive huskelister.
Personer med demens kan glemme noe de nylig har lært, viktige datoer og hendelser eller stille de samme spørsmålene om og om igjen.

Problemer med å planlegge, løse og fullføre vanlige oppgaver

Å bruke nye apparater eller redskaper, som pc eller mobiltelefon, kan være en utfordring for de fleste.
For personer med demens har flere dagligdagse gjøremål blitt et problem, og de klarer ikke lenger bruke apparater de tidligere mestret.

Språkvansker

Alle kan ha problemer med å finne de riktige ordene innimellom.
Personer med demens kan glemme helt enkle ord, gå i stå midt i en samtale, bruke ord som er meningsløse i sammenhengen og gjenta ord eller utsagn uvanlig mange ganger.

Forvirring om tid og sted

Det er normalt å være usikker på hvilken dato det er eller ha problemer med å finne fram på ukjente steder.
Personer med demens kan bli i tvil om årstider, hvor de befinner seg, hvordan de kom seg dit eller glemme veien hjem.

Redusert dømmekraft

Mange kan glemme å ta med genser, jakke eller refleks en kjølig og mørk kveld.
Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpen eller gå ut i snøen med tøfler på.

Utfordringer med å følge opp økonomiske forhold

Det kan være vanskelig å ha full kontroll på regninger og egen økonomi.
For personer med demens kan tall og enkle regnestykker bli uforståelige, de får problemer med nettbanken og med å forutse og følge opp faste utgifter.

Gjenstander plasseres feil

Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen.
Personer med demens kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der, og kan noen ganger anklage andre for å ha stjålet det som er lagt feil.

Endringer i humør og personlighet

Alle opplever svingninger i humøret. Det er en del av det å være menneske.
Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.

Endret væremåte

Det er normalt å ha dårlige dager innimellom og å bli irritert når vaner og rutiner brytes.
Personer med demens kan utvikle dramatiske endringer i væremåte, plutselig eller over tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs, kan bli sint, mistenksom eller engstelig uten åpenbar grunn. Ikke sjelden kan personen med demens høre eller se ting som ikke er virkelig eller ha uriktige forestillinger om at ting er stjålet eller at partneren er utro.

Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker

Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje få gnisten tilbake etter hvert.
Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i aktiviteter de tidligere satte pris på.

Er du bekymret for demens? Ta kontakt med fastlegen!

Mange kvier seg for å oppsøke lege fordi de er redde for en diagnose, men ingenting blir bedre av å vente. Utredning bør starte tidlig; det er viktig å finne ut om symptomene skyldes annen sykdom. Og om det er demens – for å sette i gang god behandling og støtte så tidlig som mulig.

Hva er demens? Geir Selbæk, forskningssjef hos Aldring og helse, gir en oversikt over demens. Ulike former, diagnostisering, hvordan sykdommen utvikler seg, behandling og forebygging (35 min)

Ulike former for demens

Ordet demens brukes om en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Av disse er Alzheimers sykdom den vanligste og mest kjente. Symptomene kan variere. Noen av dem kan lindres eller utsettes ved aktivitet og/eller medisinsk behandling. Det er derfor viktig å oppsøke lege ved mistanke om demens.

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som særlig rammer eldre, og den er den hyppigste årsaken til demens (60 prosent).

Alzheimers sykdom
Vaskulær demens

Vaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer.

Vaskulær demens
Demens med lewylegemer

Demens med lewylegemer rammer først dypere deler av hjernen. Typiske symptomer er svingende grad av kognitiv svikt, synshallusinasjoner, stivhet og skjelvinger og forstyrret søvnmønster.

Demens med lewylegemer
Frontotemporal demens

En sjelden demensform som fører til skader på hjernens fremre deler; pannelappene og tinninglappene. Starter gjerne i 40- til 50-årsalderen. Forstyrret atferd og endret personlighet kan være første symptom.

Frontotemporal demens
Sjeldne årsaker til demens

En lang rekke sjeldne sykdommer og tilstander som rammer hjernen kan føre til at det utvikles demens. Det kan være alt fra slag mot hodet og inntak av toksiske stoffer til hormonforstyrrelser.

Les mer om sjeldne årsaker til demens

Demens i tall

Det finnes 101 000 nordmenn med demens. Hvert år vil omkring 10 000 nye personer få demens. Ettersom vi lever lenger enn før, vil flere utvikle sykdommen. I 2050 antar vi at 238 000 nordmenn vil ha demens.

Demens påvirker forventet levealder. Les intervjuer med forsker Bjørn Heine Strand – om demens og redusert levealder generelt, og om levealder hos personer som får demens før 65 års alder.

Demenskartet

Demenskart. Skjermdump.
Foto: Fra demenskartet.no

Ved å søke i det nylig publiserte Demenskartet.no kan du se demensforekomsten på nasjonalt, fylkes- og kommunalt nivå. Forekomsttallene er her kombinert med befolkningsframskrivningstall fra SSB, slik at du kan se forekomsten i dag, i 2025, i 2030, 2040 og 2050. 

Sjekk forekomsten av demens i ditt område.

Hvem utvikler demens?

Det finnes flere og sammensatte årsaker til at vi utvikler demenssykdom. Hos de fleste som utvikler demens, finner vi ingen direkte årsak. Arv kan ha en viss betydning, det kan også andre sykdommer og uheldige livsstilsvaner

Forekomsten av demens øker med alderen, selv om demens ikke er en naturlig del av det å bli eldre. Blant mennesker over 90 år har mer enn hver tredje person utviklet demens. Demens forekommer også hos personer yngre enn 65 år, men er da svært sjelden.

Forekomsten øker med stigende alder.
Kilde: L. Gjøra et al. / The Prevalence of Dementia and MCI in Norway

For helse- og omsorgspersonell:

Fakta om demens

Denne siden er en del av Verktøykasse demens.

Eldre mann og kvinner med hus i bakgrunnen. Grafisk elelment.

Veiviser demens

Veiviseren viser hvordan anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje om demens kan følges, og bygger på nasjonale og internasjonale erfaringer og forskning.
Veiviseren er først og fremst rettet mot beslutningstakere og helse- og omsorgspersonell, men kan også være aktuell å lese for personer med demens og deres pårørende.
Gå til Veiviser demens

Temaark om demens

Her finner du temaark som kan skrives ut med informasjon om ulike temaer knyttet til demens.

Demens

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Norsk utgave – Temaark om demens

Nordsamisk utgave – Demeanssa birra

Sørsamisk utgave – Demensen bïjre

Lulesamisk utgave – Demensa birra

Frontotemporal demens

Temaark til nedlasting og utskrift (bokmål)

Kommunikasjon og samvær

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Norsk utgave – Temaark om kommunikasjon og samvær

Nordsamisk utgave – Gulahallan ja ovttastallan

Sørsamisk utgave – Govlesadteme jïih ektesne årrodh

Lulesamisk utgave – Guládallam ja sæbrástallam

Rettigheter og tjenester

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Norsk utgave – Temaark om rettigheter og tjenester

Nordsamisk utgave – Vuoigatvuođat ja bálvalusat

Sørsamisk utgave – Reaktah jïh dïenesjh

Lulesamisk utgave – Riektá ja dievnastusá

Vergemål – Fremtidsfullmakt – Legalfullmakt

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Velferdsteknologiske løsninger for personer med demens

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Tilrettelagte omgivelser for personer med demens

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Å være pårørende

Temaark til nedlasting og utskrift på bokmål, nord-, sør- og lulesamisk

Temaark om å være pårørende

Nordsamisk utgave – Leat oapmahaš

Sørsamisk utgave – Lïhke fuelhkine årrodh

Lulesamisk utgave – Liehket lagámussan

Lær mer om demens

E-læring: Hva er demens

Kurs om demens om og hvordan adferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) kan forstås.

Lunsjwebinar forløp demens

Aldring og helse samarbeider med USHT øst om et månedlig lunsjwebinar om demes

Webinarene kan følges direkte, eller ses i opptak.

Les mer om Lunsjwebinarene

Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Kurset gir en kort innføring i emner en bør ha kunnskap om for å arbeide med eldre i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Deltakerne får faglig basiskunnskap og et godt grunnlag for videre opplæring. Kurset er tenkt som et supplement til kommunens øvrige opplæringsløp.

Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Konferanser

Hukommelsesteamkonferansen – viktig samlingspunkt

Konferansen er et viktig samlingspunkt for hukommelsesteam, koordinatorer og andre som bistår fastlegene i utredning av demens og jobber med oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende.

Les mer om Hukommelsesteamkonferansen 

Kompetanseutvikling

ABC-opplæringen

Kompetansehevende tiltak for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester

Hver opplæring er bygget opp rundt innholdet i en ABC-perm og tar rundt ett år å gjennomføre.

Les mer om ABC-opplæringen

Fagbrev

Ta utdanning som helsefagarbeider på din egen arbeidsplass!

Vi tilbyr gratis utdanning som tilpasses deg. Opplæringen skjer på gruppesamlinger og internett – nødvendig praksis opparbeider du på egen arbeidsplass.

Les mer om Aldring og helses Fagbrev-utdanning

Fagskole

Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører

hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører. Opplæringen foregår i nær samhandling med praksis, og gir en spisskompetanse som er direkte anvendbar i arbeidslivet.

Les mer om Aldring og helses fagskole i demensomsorg og alderspsykiatri

Digital læring

Aldring og helse har utviklet en rekke digitale kurs som er gratis og fritt tilgjengelige for alle

Vi har i tillegg to forelesningsserie innen psykisk eldrehelse og geriatri. Psyk-IT er en serie rene videoforelesninger, mens GerIT kan følges live annenhver tirsdag.

Lær mer om Aldring og helses digitale opplæringstilbud

Se videoforedrag om aktuelle tema

Psyk-IT er en foredragsserie som hver måned tar for seg et nytt emne. Foredragene varer ca. 20 minutter, og det er gratis å se på. Psyk-IT kan også lastes ned som podkast.

Gå til Psyk-IT-siden og registrer deg
Aldring og helse har egen bokhandel

Hvis du trenger fagstoff om demens, vil du finne alt fra tykke lærebøker til tynne lettlest-hefter. Mye er gitt ut på vårt eget forlag – skrevet av spesialister på sine områder.

Gå til Aldring og helse Bokhandel
Finn bøker, filmer og artikler i biblioteket

Alle kan søke og låne fra vår samling. Det gjør du enkelt via nett, over telefon eller ved å besøke biblioteket. Du kan få tilsendt det du trenger rett hjem.

Gå til Aldring og helses bibliotek