Fall og fallforebygging hos eldre

Årlig faller omtrent en tredjedel av eldre over 65 år, og halvparten faller gjentatte ganger. Vi kan forebygge mange fall med enkle tiltak.

Fakta om fall

Fall er den vanligste typen ulykke som rammer eldre mennesker, og risikoen for å falle øker med alderen. Fall hos eldre har store konsekvenser, både for den enkelte, pårørende og helsetjenesten. Ettersom fall både kan og bør forebygges, er det nødvendig at både den enkelte og helsepersonell tar fall hos eldre på alvor. Selv om ikke alle fall fører til skader, er det om lag ni tusen personer som årlig behandles for hoftebrudd etter fall i Norge. Det er mange ulike årsaker til at eldre faller. Alle eldre med falltendens anbefales derfor en grundig medisinsk utredning.

Fall kan forebygges! Selv om årsakene til fall er sammensatte, er styrke og balansetrening det mest virkningsfulle tiltaket for å forebygge fall. Mange kommuner tilbyr ulike treningsgrupper for eldre, et eksempel er Sterk og stødig-programmet.

I Oslo er nå antallet hoftebrudd på historisk lavt nivå. Dette har sammenheng med tiltak som at alle over 50 år som kontakter skadelegevakten med et brudd får tilbud om utredning med bentetthetsmåling. I tillegg til utredning og treningsgrupper, har sykehusene i Oslo satt søkelys på sekundærforebygging. Pasienter med hoftebrudd blir for eksempel vurdert til bruddbeskyttende behandling etter operasjon.

For å forebygge fall, har Helsedirektoratet utviklet et e-læringskurs med forslag til øvelser. Kursene er egnet for helsepersonell, eldre selv og pårørende. Helsedirektoratet har også utarbeidet nasjonale faglige råd for fallforebygging hos eldre.

Hva er et fall?

Fall defineres som en utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet lavere nivå, uavhengig av årsak og om det foreligger en skade som følge av fall

Eksempler på hva som kan regnes som fall:

  • En person sklir på et vått gulv, men greier å støtte seg mot veggen før de treffer gulvet.
  • En person snubler over et teppe og lander trygt i sofaen.
  • Noen mister balansen når de går opp en trapp, men klarer å ta seg for på trapperekkverket.
  • Å skli på en våt rot i skogen under joggetur

Det er viktig at både folk flest og helse- og omsorgspersonell forstår hva som regnes som et fall. Dette gir oss muligheten til å forebygge nye fall og fange opp tegn til nyoppstått sykdom.

10 ting en kan gjøre for å forebygge fall

Hvem som helst kan falle. Det er spesielt viktig at eldre er oppmerksomme på hvordan vi kan forebygge fall. Hvorfor? Fordi det handler om å ta vare på det som betyr mest: selvstendighet, livsglede og muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig.

Fall kan føre til mer enn blåmerker, som alvorlige skader som brudd eller hodeskade. Et fall kan påvirke trygghetsfølelsen. Det er viktig å vite at fall kan forebygges – en kan gjøre mye selv!

En eldre kvinne holder en eldre mann i armen. Begge ler. Fall kan forebygges!
Mange fall kan forebygges! Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse
  1. Hold deg i bevegelse! Styrke- og balansetrening to ganger i uka reduserer fallrisikoen betydelig.
  2. Legemiddelbruk. Snakk med legen om medisiner du bruker, særlig hvis du føler deg ustø.
  3. Kosthold. Et variert kosthold rikt på kalsium og vitamin D er viktig for sterke bein. Unngå dehydrering
  4. Rusmidler. Alkohol og andre rusmidler øker risiko for fall. Vær særlig forsiktig i kombinasjon med legemidler.
  5. Sjekk syn og hørsel regelmessig. Bruk briller med riktig styrke.
  6. Velg riktig fottøy. Bruk sko med sklisikre såler og god støtte. Unngå tøfler eller sko som lett sklir av
  7. Vinterføre. Husk brodder eller piggsko på glatte vinterdager. Ha strøsand tilgjengelig ved utgangsdøren.
  8. Benskjørhet. Tidligere brudd, bruk av steroider, røyking, alkoholbruk og leddgikt er blant risikofaktorer for benskjørhet. Er du bekymret- snakk med fastlegen din. 
  9. Ganghjelpemidler. Har du bruk for ganghjelpemidler som krykker eller rullator, kan du ta kontakt med kommunen.
  10. Sørg for et trygt hjem. Ha godt lys i alle rom, særlig viktig mellom seng og bad. Fjern snublefeller som løse ledninger. Fest løse teppekanter eller fjern tepper. Bruk sklisikre matter på badet eller sett opp håndtak på badet. Gode rekkverk i trapp. Husk også inngangsparti og utetrapp.

Årsaker til fall hos eldre

Et fall er gjerne forårsaket av risikofaktorer som kan det gjøres noe med, og må derfor tas på alvor. Jo flere risikofaktorer en person har, desto større er muligheten for å falle.

Årsaker og risikofaktorer for fall henger nært sammen. Selv om snublefeller i hjemmet eller glatte veier på vinteren kan være vanlige årsaker, kan det ofte være mer individuelle risikofaktorer som ligger bak et fall. Selv om eldre faller oftere enn yngre, er ikke det å falle en normal del av det å bli eldre.

Et fall kan være tegn på sykdom

Et fall kan hos eldre være det første tegnet på forverret helsetilstand, slik som infeksjoner eller hjerteproblemer. Derfor bør helsepersonell alltid kontaktes hvis en eldre plutselig blir ustø eller har hatt et fall. Særlig gjelder dette i kombinasjon med redusert allmenntilstand eller forvirring.

Svake muskler og dårlig balanse

Musklene våre blir gradvis svakere etter hvert som vi blir eldre. Dette påvirker vår styrke og balanse og gjør det vanskeligere å utføre daglige aktiviteter. Mangel på fysisk aktivitet og trening, eller sykdommer som påvirker muskel og skjelett, kan forsterke fallrisikoen.

Svimmelhet eller besvimelse

Svimmelhet kan gi ustøhet, og kan komme av flere ting. En årsak er såkalt ortostatisk hypotensjon, hvor man får blodtrykksfall når man reiser seg fra liggende eller sittende stilling. Snakk alltid med fastlegen din hvis du har holdt på å besvime, eller våknet på gulvet uten å forstå hvordan du havnet der.

Fotproblemer

Fall kan blant annet skyldes nummenhet i føttene (polynevropati) der man ikke fullt ut kan føle hvor foten er på gulvet. Denne tilstanden skyldes av og til sykdom som diabetes. Fotproblemer som feilstillinger, sår, liktorn, hard hud eller dårlig skotøy kan både gi økt risiko for fall, og gjøre det vanskeligere å trene og holde seg aktiv.

Syn- og hørselsproblemer

Problemer med syn og hørsel kan gjøre det vanskelig å oppdage skli- eller snublefeller i hjemmet. Etter hvert som vi blir eldre, kan endringer i vårt dybdesyn og evne til å tilpasse oss endringer i belysning, også bidra til risikoen for fall.

Medisiner som øker fallfare

Mange legemidler kan øke fallrisikoen, særlig hvis flere brukes samtidig. Legemidler kan gi bivirkninger som svimmelhet, dårlig balanse, treghet, døsighet, muskelsvakhet, vanskeligheter med å tenke klart eller synsproblemer. Medisiner mot epilepsi, blodtrykk, angst, depresjon og søvnvansker er blant de som hyppigst gir slike bivirkninger.

Alkoholinntak og andre rusmidler

Etter hvert som vi blir eldre, får kroppen nedsatt toleranse for alkohol. Alkohol og andre rusmidler påvirker balanse, koordinasjon og vurderings- og reaksjonsevne. Selv små mengder alkohol kan øke fallrisikoen, spesielt i kombinasjon med visse medisiner.

Plager med urin eller avføring

Inkontinens for urin eller avføring kan gjøre at en må skynde seg til toalettet, eller oftere ha behov for å gå på toalettet om natten. Fall i forbindelse med toalettbesøk er særlig vanlig hos eldre som allerede har balanseproblemer.

Underernæring eller dehydrering

Underernæring fører til muskelsvekkelse og lavt energinivå, noe som øker fallrisikoen. Dehydrering bidrar også sterkt til risikoen for fall, blant annet gjennom ortostatisk blodtrykksfall: når man får blodtrykksfall når man reiser seg fra liggende eller sittende stilling.

Psykologiske faktorer

Psykisk uhelse, som depresjon og angst, påvirker balanse og aktivitetsnivå. Frykten for å falle kan også gi økt risiko for fall, siden man da beveger seg stivere og er mindre aktiv.

Kognitiv svikt

Kognitiv svikt, som ved demens, delirium, hjerneslag, og andre nevrologiske sykdommer, gir også økt fallrisiko.

Problemer med hukommelse, forvirring, fortolkning av sanseinntrykk, vansker med tenkning og problemløsning kan påvirke evnen til å bedømme risikofylte situasjoner og gjenkjenne farer. Slike tilstander innebærer ofte redusert gangfunksjon og balanse.

Kroniske sykdommer

Noen kroniske sykdommer gir økt risiko for fall. Særlig gjelder dette nevrologiske sykdommer som epilepsi, hjerneslag, demens og Parkinsons sykdom. Hjerte- og lungesykdom samt diabetes, vil også kunne påvirke fallrisikoen.

Risikofaktorer i hjemmet

Dårlig tilrettelegging i hjemmet kan føre til fall. Typiske skli- og snublefeller er løse ledninger, høye dørterskler, gulvtepper og glatte badegulv. Dårlig belysning bidrar også til fallfare.