Det er en stor økning i antallet eldre som har diabetes. Det gjelder både type 1 og type 2. Eldre med diabetes er ingen ensartet gruppe. Noen har fått behandling for diabetes store deler av livet, mens andre har nyoppdaget diabetes. Det er laget fagprosedyrer til bruk i helse- og omsorgstjenesten.
Helsetjenestene må ha god kunnskap om identifisering av nyoppstått type 2 diabetes hos eldre, men også evne til å følge opp eldre med type 1 diabetes og tilhørende komplikasjoner.
Dersom diabetes ikke blir tilfredsstillende behandlet, slik at en person har høye glukoseverdier over tid, øker risiko for komplikasjoner. Slike komplikasjoner kan være redusert syn, hjerte- og karsykdom, nedsatt nyrefunksjon og nervefunksjon. Faren for komplikasjoner øker dersom personen røyker, har høyt blodtrykk eller kolesterol. I tillegg vil eldre ha økt fallrisiko både når de får for lavt og når de får for høyt glukosenivå.
Fagprosedyre for diabetes til bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester
For å støtte dette arbeidet, ble det høsten 2023 utarbeidet en ny fagprosedyre for diabetes til bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Fakta om diabetes
Diabetes gjør at kroppens produksjon av insulin er nedsatt eller mangler helt. Med diabetes får man økt nivå av glukose (sukker) i blod og kroppsvæsker.
Den vanligste typen av diabetes er type 2 diabetes. Denne type omfatter ca. 90 % av alle tilfeller med diabetes. Type 2 diabetes er en kronisk metabolsk tilstand som utvikler seg over lang tid. Kroppens evne til å nyttiggjøre seg av glukose, fett og proteiner er forstyrret fordi insulin ikke lenger fungerer godt nok. Sykdommen er vanligst hos personer med overvekt, fedme og høy alder. Både tilrettelagt kosthold og fysisk aktivitet er viktige behandlingstiltak, eventuelt sammen med medisiner.
Type 1 diabetes er en sjeldnere sykdom, hvor insulinbehandling er livsnødvendig. Insulin tilføres kroppen enten via en penn eller insulinpumpe. Personer med type 1 diabetes kan bli kritisk syke etter bare timer uten insulin.