Diabetes hos eldre

Diabetes er vanlige hos eldre. Likevel kan eldre ha uoppdaget eller dårlig regulert diabetes. Det kan gi nedsatt livskvalitet, plagsomme symptomer og alvorlige komplikasjoner på kort og lang sikt.

Fakta om diabetes

Diabetes er kroniske sykdommer der årsaken er at kroppens produksjon av hormonet insulin er nedsatt eller mangler helt. Sykdommene fører til økt nivå av glukose i kroppsvæskene inkludert i blodet. Diagnosen stilles ved høy blodglukose (blodsukker) eller høy HbA1c (langtidsblodsukker) og symptomer.

Ubehandlet diabetes kan føre til komplikasjoner på kort og lang sikt. Det er derfor svært viktig at sykdommene oppdages og behandles. Kunnskap om diabetes er derfor nødvendig for helse- og omsorgspersonell, og for befolkningen for øvrig.

Er høy eller lav blodglukose farlig for personer med diabetes? (2:39)

Diabetes er vanlig hos eldre

Blant eldre generelt har omlag 10 prosent diabetes der type 2 diabetes er mest vanlig, men det finnes også en del eldre med type 1 diabetes. Eldre med diabetes kan være svært ulike. Noen har nyoppdaget diabetes, vanligvis type 2 diabetes, mens andre har hatt diabetes i mange tiår med alvorlige komplikasjoner og skrøpelighet.

De fleste med diabetes som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, er eldre over 65 år. Av de som mottar hjemmesykepleie eller bor på sykehjem, har totalt cirka 20 prosent diabetes.

Nyheter innen diabetes

Illustrasjonsbilde. To grafiske personer som snakker sammen.
Nytt e-læringskurs om diabetes

Aldring og helse lanserer nå et nytt kurs. E-læringen gir kunnskap om diabetes hos eldre og bygger på fagprosedyren for diabetes i kommunale helse-…

Styrker diabetesomsorgen med ny fagprosedyre

Gloppen kommune er i gang med å heve kvaliteten på helsetjenestene for personer med diabetes. – Fagprosedyren er en gavepakke for ansatte i…

Se flere nyheter

Type 1 diabetes og type 2 diabetes er to ulike sykdommer

Selv om diagnosene type 1 diabetes og type 2 diabetes stilles på samme måte, er sykdommene svært ulike på flere måter.

Type 1 diabetes

Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom hvor cellene som produserer insulin, ødelegges av kroppens immunforsvar. Glukosenivået i kroppen øker fordi glukose fra maten ikke kommer inn i kroppens uten insulin, men hoper seg opp i blodet. Insulin fungerer som en “nøkkel” som låser opp døra inn til cellene så glukosen kommer inn.

Alle med type 1 diabetes må derfor få tilført insulin med penn eller insulinpumpe. Denne behandlingen er livsnødvendig. En person med type 1 diabetes kan bli livstruende syk etter bare timer uten insulin.

Siden årsaken til type 1 diabetes ikke fullt ut er kjent, kan sykdommen heller ikke forebygges. Det er viktig å vite er at det ikke er noe personen selv kunne gjort for ikke å få type 1 diabetes.

Type 2 diabetes

Ved type 2 diabetes øker blodglukosen fordi man har nedsatt følsomhet for insulin og/eller redusert insulinproduksjon. Fordi kroppen fortsatt lager insulin, kan mange regulere sykdommen ved endret kosthold og økt aktivitet. Det kan bedre insulinfølsomheten og gi redusert insulinbehov. Mange med type 2 diabetes trenger (etter hvert) legemiddelbehandling, men de fleste kan klare seg uten insulin. 

Type 2 diabetes utgjør cirka 90 prosent av alle som har diabetes i Norge og sjansen for å få type 2 diabetes øker alderen. Selv om arv spiller en viktig rolle i utviklingen av type 2 diabetes, kan sykdommen delvis forebygges. Vi vet at livsstilsfaktorer som overvekt, fysisk inaktivitet og røyking er risikofaktorer for type 2 diabetes. Mange med type 2 diabetes trenger legemiddelbehandling, og etter hvert insulininjeksjoner.

Behandling

Type 1 diabetes behandles med insulin. Ved type 2 diabetes er sunn mat og fysisk aktivitet førsteprioritet i behandlingen – og kan redusere behovet for legemidler, forebygge komplikasjoner, og i beste fall gjøre personen symptomfri. Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er anbefalt for alle, og er spesielt viktig for de som har diabetes – både de med type 1 og type 2. Aktivitet og regelmessige og sunne måltider kan bidra til stabil blodglukose og færre komplikasjoner på kort og lang sikt.

Hva kan en person med diabetes spise? (1:58)

Eldre med diabetes er en sammensatt gruppe. Noen er spreke og har lang tid igjen å leve, mens andre har mange sykdommer, er skrøpelige og skal snart dø. Denne ulikheten krever særlig oppmerksomhet på å tilpasse behandlingsmålene for den enkelte. Behandlingsmål ved diabetesbehandling settes av lege i samarbeid med pasienten hvis mulig.

Overbehandles gamle og skrøpelige for diabetes? (2:21)

Utviklingshemming og type 2 diabetes

Mange voksne og eldre personer med utviklingshemming antas å ha type 2diabetes . Forebygging og kunnskap om hvordan vi kan
bistå de som lever med sykdommen kan bidra til økt livskvalitet for voksne og eldre personer med utviklingshemming.

Mer om utviklingshemming og type 2 diabetes

Flere ressurser

Fagprosedyre for diabetes til bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester

I 2023 kom det en ny fagprosedyre for diabetes i kommunale helse- og omsorgstjenester. Den skal bidra til kunnskap hos ansatte i tjenestene og sikre god og individuelt tilpasset behandling til eldre med diabetes. Fagprosedyren gir oppdatert kunnskap om diabetes og konkrete tiltak for behandling.

Det anbefales av alle som jobber med eldre i kommunale helse- og omsorgstjenester kjenner til prosedyren og gjør den kjent på sitt arbeidssted.

Om fagprosedyren for diabetes til bruk i kommunale helse- og omsorgstjenester (2:51)

Om diabetes fra forelesningsserien Om aldring

Foredragene i serien Om aldring favner et vidt innen eldrehelse, og holdes av landets ledende eksperter på det aktuelle fagområde.  

Spisset budskap for leger

Behandling av diabetes i hjemmetjenesten og på sykehjem
Ved Tore Julsrud Berg, overlege, professor dr.med. Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

For helse- og omsorgspersonell

Diabetes hos eldre
Ved Tilla Lyshaugen Landbakk, spesialsykepleier, Sykehuset Innlandet, Gjøvik

Kort om diabetes

Kort om er kort med kortfattet informasjon om ulike tema. Kortene kan ha lenker til nettsider med utdypende informasjon. Formålet er å gi tilgang på fagstoff på en kort, visuelt og enkelt måte.

Kortene er digitale, og vil etterhvert også selges i fysisk format.

Kan du forskjellen på diabetes type 1 og type 2?

Last ned en plakat du kan henge på pauserommet (pdf)