Hva er nedsatt funksjonsevne?
Når vi blir eldre øker normale aldringsprosesser sannsynligheten for å få nedsatt funksjonsevne av varierende grad. Vanlige aldersrelaterte funksjonsnedsettelser kan skyldes nedsatt syn, hørsel, kognisjon, mobilitet, sykdommer eller psykososiale forhold.
Nedsatt funksjonsevne er noe man har, ikke noe man er. En person med nedsatt funksjonsevne er ikke nødvendigvis funksjonshemmet i betydningen «funksjonshemmet menneske». En slik måte å tenke på karakteriserer nemlig mennesker som funksjonshemmede, uavhengig av konteksten.
Slitasje, skade og sykdom kan bidra til at en trenger hjelpemidler eller tilrettelegging, for å fungere med miljøet rundt seg. En funksjonsnedsettelse oppstår i samspillet mellom personen og omgivelsene, som da ikke er godt nok tilrettelagt.
Definisjoner og forståelsen av hva det vil si å ha nedsatt funksjonsevne har utviklet seg over tid. Det er nå en økt bevissthet. Den tradisjonelle biomedisinske modellen tok utgangspunkt i pasientenes diagnoser. I dag bruker vi hovedsakelig den biopsykososiale modellen. Modellen tar hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved funksjonsevne. Modellen blir anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Sammensatt gruppe
Personer med funksjonsnedsettelser er en svært sammensatt gruppe. Det er stor variasjon i type og grad av nedsatt funksjonsevne. I tillegg vil tidspunktet for når funksjonsnedsettelsen inntraff variere. Type, grad og varighet vil kunne ha betydning for livsløp og levekår.
For å få et anslag over hvor mange som har nedsatt funksjonsevne benytter vi ofte spørreundersøkelser. Imidlertid finnes det ingen offisiell definisjon av nedsatt funksjonsevne. Gruppen er svært heterogen og sammensatt. Hvilke definisjoner som brukes på nedsatt funksjonsevne varierer. Vi vet derfor ikke nøyaktig hvor mange det gjelder.
Men en innbyggerundersøkelse for 2021 oppga over 25 prosent av eldre over 67 år at de har nedsatt funksjonsevne. Tall fra SSBs Arbeidskraftundersøkelse indikerer at mellom 15 og 18 prosent i alderen 15-66 år har nedsatt funksjonsevne. Andelen med nedsatt funksjonsevne var høyere i eldre grupper.
Yrkeslivet til personer med nedsatt funksjonsevne
De økonomiske levekårene er ofte vanskelige. Det gjelder særlig for dem med sterkt nedsatt funksjonsevne. De har lavere deltakelse i yrkeslivet, noe som resulterer i lavere potesial for inntekt. Samtidig kan de ha høyere utgifter enn normalbefolkningen. Det vil si ekstrautgifter, som er forbundet med funksjonsnedsettelsen.
Det er stor forskjell i yrkesdeltakelse ut fra type funksjonsnedsettelse. Personer med astma, allergi og diabetes har omtrent lik yrkesdeltakelse som personer uten funksjonsnedsettelse. Personer med bevegelseshemming har derimot klart lavere yrkesdeltakelse. Mennesker med utviklingshemming, psykiske vansker og nevropsykiatriske diagnoser (som ADHD, autisme eller Asperger syndrom) har svært lav yrkesdeltakelse.
De som var i arbeidsmarkedet da de fikk nedsatt funksjonsevne har oftere jobb og bedre økonomiske levekår enn dem som fikk en funksjonsnedsettelse før de startet i jobb. For mange blir en funksjonsnedsettelse starten på veien ut av arbeidslivet. Når de står uten jobb, blir pensjon eller uføretrygd den viktigste inntektskilden.
For personer, som er født med en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse, kan aldring medføre særlige utfordringer. Det gjelder også dem som har fått nedsatt funksjonsevne i barne- og ungdomsårene, eller tidlig voksen alder. Studier har vist at personer med sterkt nedsatt funksjonsevne i ung voksen alder har en økt risiko for å dø tidligere, sammenlignet med andre i samme alder. Det gjelder særlig dem som har motorisk funksjonsnedsettelse eller alvorlig psykisk lidelse.
Senfølger
Å leve med funksjonsnedsettelse kan føre med seg ulike former for slitasje og skader. Kroppen endrer seg med alderen. Det gjelder oss alle, men for mange med funksjonsnedsettelser kan slike aldersendringer starte tidligere. Disse endringene kaller vi for senfølger. Hvilke senfølger som oppstår kan variere.
For eksempel opplever flere med cerebral parese (CP) ulike former for senfølger eller «senskader» ved aldring. Det kan dreie seg om mer tretthet, spastisitet, stivhet, smerter, kontrakturer og utydelig tale.
For noen fører senfølger til redusert funksjonsevne allerede i 30-årene
Finn mer informasjon om CP-relaterte senfølger i Cerebral parese-foreningens brosjyre