Utredning av demens – Aldring og helse

Utredning av demens

Slik foregår utredning av demens

Kom tidlig i gang med utredning. Mange som tror de har symptomer på demens, nøler med å ta kontakt med lege. Men jo tidligere prosessen settes i gang, desto bedre behandling og oppfølging kan pasienten få. Det er også viktig å utelukke andre sykdommer. Mange tilstander kan gi demensliknende symptomer, for eksempel depresjon, stoffskiftesykdommer, hjerneslag, infeksjoner, feilmedisinering med mer.

Filmen viser hvordan en demensutredning foregår (1o min)

Utredning av demens trinn for trinn

Utredningen starter hos fastlegen, gjerne med pårørende til stede. Fastlegen bestemmer om han/hun selv skal sette i gang en basal demensutredning, gjerne i samarbeid med hukommelsesteam, eller om pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten for utvidet utredning.

Samtaler med lege og hukommelsesteam

Ved basal demensutredning er det vanlig at fastlegen samarbeider med et kommunalt tverrfaglig team med kompetanse om demens, ofte kalt hukommelsesteam.

Legeundersøkelse og MR- eller CT

Fastlegen innhenter sykehistorie, undersøker pasienten, tar blodprøver og henviser til MR eller CT av hodet. Hvis pasienten samtykker til det, henvises hun/han til hukommelsesteamet for en kartlegging.

Kartlegging av dagliglivet

Hukommelsesteamet besøker gjerne pasienten hjemme. De snakker både med pasienten og en pårørende, og kartlegger hvordan hun/han fungerer i dagliglivet.

Test av hukommelse og andre funksjoner

Sammen med pårørende fyller teamet ut spørreskjemaer om pasientens kognitive funksjon og endring i denne, om mestring av dagliglivets aktiviteter, om adferdsmessige og psykologiske symptomer og om pårørendes egen situasjon.

Tro det eller ei, men det å få diagnosen var faktisk en lettelse

Mann (69) med demens

Oppfølging

Fastlegen har ansvar for den somatiske/medisinske oppfølgingen. De fleste kommunene har en ordning med hukommelsesteam som kan følge opp pasienten (og pårørende) allerede når det er mistanke om demens. Teamet består av fagpersoner med kompetanse på demens, som samarbeider med fastlegen. De svarer på spørsmål og bidrar praktisk i demensutredning. Hukommelsesteamet sørger også for at pasienten får systematisk oppfølging etter at en eventuell demensdiagnose er stilt.

Les mer om oppfølging

Verktøy for helsepersonell

Oversikt over utredninger og tester. Innholdet har faglig karakter.

Nasjonal faglig retningslinje for demens

Det er Helsedirektoratet som står bak nasjonal faglig retningslinje for demens. I denne finner du informasjon om utredning, behandling, oppfølging m.m. av demens.

Gå til nasjonal faglig retningslinje for demens

Basal demensutredning

For å stille en demensdiagnose, må pasienten gjennom en grundig utredning. Den består av ulike undersøkelser, samt å kartlegge hvordan personen fungerer i hverdagen. Gjennom utredning finner vi ut om symptomene skyldes demens, eller om symptomene skyldes andre tilstander eller sykdommer som kan behandles.

Gå til informasjonsside om basal demensutredning

Last ned utredningsverktøy

Det er en forutsetning at helse- og omsorgspersonell som skal bidra i utredning og kartlegging, har fått opplæring og har erfaring i dette arbeidet.

Gå til skala og tester

Praktiske verktøy

Verktøy for basal demensutredning

Veiledninger

Hvordan gjennomføre kartlegging, utarbeide rapport, formidle resultater mm.

Støttemateriell

Alle tester og skjemaer samlet, samt innføring i juridiske aspekter

Utvidet utredning

Utvidet utredning er aktuelt å foreta hvis det ikke er mulig å stille diagnose etter basal utredning. Utvidet utredning foregår i spesialisthelsetjenesten. I Nasjonal faglig retningslinje om demens foreslås den utvidete utredningen gjennomført i to etapper. I den første etappen bør det gjøres utvidet kognitiv testing og MR-undersøkelse av hjernen (dersom det ikke allerede er gjort som del av den basale utredningen). Om det fortsatt er usikkerhet om diagnose, vil det være aktuelt å gå videre på etappe to av den utvidete utredningen, som kan omfatte ulike funksjonelle hjerneundersøkelser (for eksempel FDG-PET, DATscan, EEG), spinalvæskeundersøkelse og/eller nevropsykologisk undersøkelse. Hvilke undersøkelser som er aktuelle å gjennomføre vil avhenge av pasientens symptomer og hvilken demenssykdom som mistenkes.

Halvårlig oppfølging

Lege og hukommelsesteam bør følge opp pasienten hver sjette måned eller oftere, for å vurdere om det er behov for å endre medisinsk behandling eller omsorgstiltak.

Generell helsestatus og legemiddelbruk evalueres av legen. Gjennom samtale med pasient og pårørende undersøker teamet om det er endringer i ADL-funksjon, kognisjon og atferd. Det gjennomføres en standardisert ADL-vurdering med Lawton, Brodys ADL-skjema og observasjoner i aktivitet. Ser de at pasientens kognitive funksjon har forandret seg markant over de siste seks månedene, og det anses som hensiktsmessig, utføres MMSE­NR3 og Klokketest (KT­NR3).

En gang i året kan det i tillegg utføres Observasjon av sikkerhet i hjemmet, Belastningsskala – pårørende, MMSE-NR3 (bruk nytt oppgavesett ved retest) og KT-NR3, selv om det ikke fremkommer endringer i pasientens kognitive funksjon. Ved innleggelse i sykehjem kan det være aktuelt å benytte andre verktøy.

Skjemaer og veiledning til bruk ved oppfølging

Undervisningsfilmer om basal demensutredning

Hvis du ikke har jobbet med utredning av demens før, anbefales disse filmene. De gir en god demonstrasjon av hvordan man gjennomfører de mest brukte testene og samtale med pårørende.

Gjennomgang av MMSE-NR3 og KT-NR3 (20 min)
Praktisk demonstrasjon av MMSE-NR3 og KT-NR3 (17 min)
Skåring etter praktisk gjennomgang av MMSE-NR3 og KT-NR3 (7 min)
Introduksjon til samtale med pårørende ved basal utredning av demens (11 min)
Samtale med pårørende, kort demonstrasjonsfilm (9 min)
Samtale med pårørende, praktisk demonstrasjon (39 min)

Når bør spesialisthelsetjenesten utrede?

Tilfeller der fastlege bør henvise direkte videre til spesialisthelsetjenesten kan være:

Under 65 år – Ved mistanke om tidlig demens.

Adferdsproblemer – Når personen har klare kognitive symptomer og samtidig tegn til adferdsproblemer.

Kompleks og sammensatt – Når personen med kognitiv svikt også har annen kompliserende somatisk eller psykisk sykdom, sosiale utfordringer og der det foreligger juridiske og/eller etiske konflikter.

Uvanlige tilfeller –Ved mistanke om demens hos personer med kompliserte, uvanlige tilfeller av kognitiv svikt.

Samisk bakgrunn – Ved mistanke om demens hos personer med samisk kulturbakgrunn der språk, utdanningsnivå og/eller kultur er en barriere i utredningen

Minoritetsbakgrunn – Ved mistanke om demens hos personer med minoritetsbakgrunn der språk, utdanningsnivå og/eller kultur er en barriere i utredningen

Utviklingshemning – Ved mistanke om demens hos personer med utviklingshemning

Utfordrende atferd og symptomer – Ved mistanke om demens hos personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens