Starter hos fastlegen
Utredningen starter hos fastlegen, gjerne med pårørende til stede. Det er viktig å oppsøke lege så tidlig som mulig, også for å utelukke andre sykdommer som kan gi demensliknende symptomer, for eksempel depresjon, stoffskiftesykdommer, hjerneslag, infeksjoner, feilmedisinering, med mer.
Fastlegen bestemmer om hen selv skal sette i gang en basal demensutredning, gjerne i samarbeid med hukommelsesteam, eller om pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten for utvidet utredning.
Les mer om basal og utvidet utredning av demens lenger ned på siden.
Film som viser hvordan en demensutredning foregår (1o min)
For helse- og omsorgspersonell:
Utredning av demens
Denne siden er en del av Verktøykasse demens.
Veiviser demens
Veiviseren er først og fremst rettet mot beslutningstakere og helse- og omsorgspersonell, men kan også være aktuell å lese for personer med demens og deres pårørende.
Basal demensutredning
Last ned utredningsverktøy
Det er en forutsetning at helse- og omsorgspersonell som skal bidra i utredning og kartlegging, har fått opplæring og har erfaring i dette arbeidet.
Du finner utredningsverktøy på siden Skalaer og tester
Praktiske verktøy
Verktøy for basal demensutredning
For leger – Verktøy for gjennomføring av basal demensutredning
For helse- og omsorgspersonell/hukommelsesteam som skal bistå lege – Basal demensutredning – kartleggingsverktøy for kommunens helse- og omsorgspersonell
Veiledninger
Hvordan gjennomføre kartlegging, utarbeide rapport, formidle resultater mm.
For leger – Veiledning for gjennomføring av basal demensutredning
For helse- og omsorgspersonell som skal bistå lege – Basal demensutredning – veiledning for helse- og omsorgspersonell
Støttemateriell
Alle tester og skjemaer samlet, samt innføring i juridiske aspekter
Basal demensutredning, anbefalte tester og skjemaer, samlet. Kan skrives ut samlet eller enkeltvis etter behov.
Basal demensutredning, beskrivelse og tolkning av tester og skjemaer.
Innføring i enkelte sentrale juridiske aspekter ved utredning av demens som kan være nyttig å huske på.
Normkalkulatorer
Normkalkulatorene setter testskårer i en norsk kontekst. Heller enn å bruke grenseverdier, kan man ta hensyn til pasientens alder og utdanningsnivå, og kjønn der det er relevant.
Undervisningsfilmer om basal demensutredning
Hvis du ikke har jobbet med utredning av demens før, anbefales disse filmene. De gir en god demonstrasjon av hvordan man gjennomfører de mest brukte testene og samtale med pårørende.
Når bør spesialisthelsetjenesten utrede?
Tilfeller der fastlege bør henvise direkte videre til spesialisthelsetjenesten kan være:
Under 65 år – Ved mistanke om tidlig demens.
Atferdsproblemer – Når personen har klare kognitive symptomer og samtidig tegn til atferdsproblemer.
Kompleks og sammensatt – Når personen med kognitiv svikt også har annen kompliserende somatisk eller psykisk sykdom, sosiale utfordringer og der det foreligger juridiske og/eller etiske konflikter.
Uvanlige tilfeller –Ved mistanke om demens hos personer med kompliserte, uvanlige tilfeller av kognitiv svikt.
Samisk bakgrunn – Ved mistanke om demens hos personer med samisk kulturbakgrunn der språk, utdanningsnivå og/eller kultur er en barriere i utredningen
Minoritetsbakgrunn – Ved mistanke om demens hos personer med minoritetsbakgrunn der språk, utdanningsnivå og/eller kultur er en barriere i utredningen
Utviklingshemning – Ved mistanke om demens hos personer med utviklingshemning
Utfordrende atferd og symptomer – Ved mistanke om demens hos personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens
Utvidet utredning
Utvidet utredning er aktuelt å foreta hvis det ikke er mulig å stille diagnose etter basal utredning. Utvidet utredning foregår i spesialisthelsetjenesten. I Nasjonal faglig retningslinje om demens foreslås den utvidete utredningen gjennomført i to etapper. I den første etappen bør det gjøres utvidet kognitiv testing og MR-undersøkelse av hjernen (dersom det ikke allerede er gjort som del av den basale utredningen). Om det fortsatt er usikkerhet om diagnose, vil det være aktuelt å gå videre på etappe to av den utvidete utredningen, som kan omfatte ulike funksjonelle hjerneundersøkelser (for eksempel FDG-PET, DATscan, EEG), spinalvæskeundersøkelse og/eller nevropsykologisk undersøkelse. Hvilke undersøkelser som er aktuelle å gjennomføre vil avhenge av pasientens symptomer og hvilken demenssykdom som mistenkes.
En ny håndbok om utvidet utredning er nå publisert.
Les mer i Utvidet utredning. En håndbok.
Halvårlig oppfølging
Lege og hukommelsesteam bør følge opp pasienten hver sjette måned eller oftere, for å vurdere om det er behov for å endre medisinsk behandling eller omsorgstiltak.
Generell helsestatus og legemiddelbruk evalueres av legen. Gjennom samtale med pasient og pårørende undersøker teamet om det er endringer i ADL-funksjon, kognisjon og atferd. Det gjennomføres en standardisert ADL-vurdering med Lawton, Brodys ADL-skjema og observasjoner i aktivitet. Ser de at pasientens kognitive funksjon har forandret seg markant over de siste seks månedene, og det anses som hensiktsmessig, utføres MMSE–NR3 og Klokketest (KT–NR3).
En gang i året kan det i tillegg utføres Observasjon av sikkerhet i hjemmet, Belastningsskala – pårørende, MMSE-NR3 (bruk nytt oppgavesett ved retest) og KT-NR3, selv om det ikke fremkommer endringer i pasientens kognitive funksjon. Ved innleggelse i sykehjem kan det være aktuelt å benytte andre verktøy.