Basal demensutredning

Hensikten med basal demensutredning

Hensikten med basal demensutredning er å undersøke om personens symptomer skyldes demens eller om symptomene har andre årsaker, som eventuelt kan behandles. I tilfeller der det foreligger demens, bør det avklares hvilken demenssykdom personen har, ettersom det vil ha betydning for videre behandling og oppfølging. Utredningen skal også kartlegge personens fungering i hverdagen, og om hun eller han har behov for tilrettelagte tiltak og oppfølging fra kommunen. I tilfeller der det ikke er mulig for legen å konkludere om personen har demens eller ei, kan det være aktuelt å henvise til spesialisthelsetjenesten for å gjennomføre en utvidet demensutredning.

Innhold i basal demensutredning

Basal demensutredning har et standardisert sett av undersøkelser/kartlegginger som bør gjennomføres. Sentrale punkter er:

• En grundig samtale med personen som utredes for demens, og dennes pårørende, om symptomer, fungering i dagliglivet nå og tidligere. Den pårørende må ikke nødvendigvis være et nært familiemedlem, så lenge det er en som kjenner personen godt, for eksempel en venn eller nabo. Involvering av pårørende forutsetter at personen selv samtykker til dette.
• Kartlegging ved bruk av tester og skjemaer, blant annet av personens kognitive fungering, fungering i dagliglivets aktiviteter, psykisk funksjon, sikkerhet i hjemmet, samt pårørendes situasjon.
• Somatisk undersøkelse for å avdekke/kontrollere hjertesvikt, lungesykdom, infeksjoner, syns-/hørselssvekkelse, smertetilstander, annen akutt eller kronisk sykdom, ernæringsmessig risiko, alkohol-/rusvaner med mer.
• Diverse blodprøver for å avdekke potensielt reversible tilstander og sykdommer, for eksempel hypotyreose og vitamin B12-mangel.
• Vurdere om symptomene er uttrykk for delirium (akutt forvirring)
• Vurdere om symptomene skyldes legemiddelbivirkninger
• Bildeundersøkelse av hjernen med MR eventuelt CT for å påvise eventuelle sykdommer eller skader i hjernen. Det kan for eksempel være hjerneinfarkter/-blødninger, tumorer eller normaltrykkshydrocephalus. Bildeundersøkelse gir også mulighet til å påvise substanssvinn i hjernen som kan være til stede ved demens.

Gjennomføring av basal demensutredning

Vanligvis er det personens fastlege som har ansvar for å gjennomføre en basal demensutredning. Det anbefales imidlertid at fastlegen samarbeider om utredningen med annet spesialisert helse- og omsorgspersonell i kommunen, når dette er tilgjengelig. Slikt personell kalles gjerne et hukommelsesteam eller demensteam, og de aller fleste kommuner har et slikt team i dag. Det bør foreligge rutiner for samarbeid mellom fastleger og hukommelsesteam i den enkelte kommunen.

Fastlegen er ansvarlig for å gjennomføre den somatiske/medisinske delen av den basale utredningen og for å stille og formidle eventuell diagnose. Dersom et hukommelsesteam er tilgjengelig, er det vanlig at teamet bistår legen ved å kartlegge personens funksjonsnivå og behov for tilrettelagte tiltak og oppfølging. Hukommelsesteamets kartlegging foregår vanligvis hjemme hos pasienten, og det anbefales at en pårørende er til stede dersom det er mulig.  Dersom personen som utredes samtykker til at hukommelsesteamet kan bistå i utredningen, tar legen kontakt med hukommelsesteamet for å lage en plan for gjennomføring av utredningen.

Ved mistanke om demens hos beboere i sykehjem, er det sykehjemslegen som er ansvarlig for å gjennomføre basal demensutredning. Annet helse- og omsorgspersonell ved sykehjemmet som kjenner beboeren, bør bistå sykehjemslegen i utredningen.

Verktøy for basal demensutredning

Ved basal demensutredning anbefales det å benytte Aldring og helses «Verktøy for basal demensutredning». Verktøyet tar utgangspunkt i anbefalingene som gis i Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje om demens», og beskriver hvordan fastlege kan gjennomføre basal demensutredning i samarbeid med kommunens hukommelsesteam.

Det er en forutsetning at helse- og omsorgspersonell som skal bidra i utredning og kartlegging, har fått opplæring og har erfaring i dette arbeidet.

Verktøy for basal demensutredning består av følgende deler:

Praktiske verktøy

Veiledninger

Oppfølging etter demensdiagnose

Personer med demensdiagnose, og eventuelt deres pårørende, bør gis tilbud om systematisk oppfølging fra kommunen videre. Fastlegen har ansvar for å formidle diagnosen og ivareta den medisinske oppfølgingen, mens hukommelsesteamet har et ansvar for å sikre at tilpasset oppfølging tilbys etter at demensdiagnose er satt og inntil overgang til heldøgnsomsorg.

Personer med demensdiagnose bør følges opp av fastlegen hver sjette måned eller oftere ved behov. Det er utarbeidet et eget verktøy for jevnlig oppfølging etter diagnose: Halvårlig oppfølging av personer med demens – verktøy for fastleger og hukommelsesteam, som kan benyttes. Hukommelsesteamet kan gjerne bistå fastlegen i kartlegging og evaluering av pasientens sykdomsprogresjon.