Folkehelse og aldring
Vi blir flere eldre og vi lever lenger. Det er en ønsket utvikling i Norge at flere eldre lever lenger med god helse. Forskning tyder på at dagens og fremtidens eldre vil leve flere sunne og aktive år. Samtidig er eldrebefolkningen svært mangfoldig. Alder, bolig, bosted, livssituasjon, helsesituasjon, utdanning, nåværende og tidligere arbeid og økonomi varierer. Når vi er i 60- og 70-årene er fremdeles mange aktive og i jobb. Det er blant de eldste eldre at behovet for hjelp og omsorg er størst. Samtidig som vi skal sikre en bærekraftig velferdsutvikling fremover er det et sentralt mål at eldre skal oppleve å ha en god alderdom med god funksjon og livskvalitet i samfunnet en lever i.
Demografi i endring
Mens det i 1920 var én prosent som var over 80 år, er det forventet at andelen som er 80 år og eldre vil ha økt til åtte prosent i 2040. Andelen vil øke til tolv prosent i 2060. Antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles innen 2060. Økt antall og andel eldre over tid skyldes flere forhold, som at fruktbarheten i befolkningen har blitt lavere, og at dødeligheten har sunket, spesielt blant eldre.
Arbeidsdeltagelse
Det er viktig for samfunnet med høy arbeidsdeltagelse, også blant eldre. Gjennom hele 2000-tallet har målet vært at flere eldre skal kunne bidra lenger i arbeidslivet
Pensjonsreformen på regjeringen.no
Bruk av helse og omsorgstjenester blant eldre i Norge
Det er store regionale forskjeller i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester blant eldre i Norge. En rapport fra SSB i 2022 finner høyest bruk i Finnmark og lavest i Oslo. Personer som mottar omsorg fra venner eller familie, bruker gjerne mindre av helse- og omsorgstjenester. Det er lite kunnskap om hva som driver disse forskjellene. I et samfunnsperspektiv vil frivillige organisasjoners bidrag fortsette å spille en viktig rolle.
Rapport fra SSB om nasjonale befolkningsframskrivinger 2022
Mer informasjon om befolkningsutviklingen og helse blant eldre i Norge nasjonalt og på kommunenivå finner du hos:
- Statistisk sentralbyrå
- Folkehelseinstituttets folkehelserapport
- Kommunehelse statistikkbank
- Helsedirektoratets innspill til folkehelsemelding
Bo trygt hjemme-reformen
Regjeringen la i 2023 fram en stortingsmelding om Bo trygt hjemme-reformen.
Antall år vi er selvhjulpne øker, men tiden vi er avhengige av hjelp fra andre blir også lengre. En større andel av eldre med stort hjelpebehov bor nå hjemme sammenliknet med for 30 år siden. Det er et sentralt politisk mål at eldre skal kunne bo lenger hjemme i sin egen bolig, også med nedsatt funksjonsevne og når hjelpebehovene øker.
Den enkelte har selv ansvar for tilpasning av egen bolig, men kommunen har ansvar for å gi råd og veiledning. Husbanken kan gi økonomisk støtte for eldre som har behov for boligtilpasning.
Arbeidet med Bo trygt hjemme-reformen koordineres av Helse- og omsorgsdepartementet, og involverer flere departementer og sektorer. Reformen bygger videre på arbeidet med reformen Leve hele livet. Det har vært arrangert dialogmøter ulike steder i landet for å høste erfaringer og få innspill.
Aldring og helse skrev i sitt innspill til reformen at vi må utvikle aldersvennlige samfunn ved å bygge sosiale boformer som inneholder ulike typer boliger og beboere og som er så aldersvennlige at man kan bli i samme konsept også når man får behov for tjenester på ulikt nivå.
Les mer
Aldersvennlige samfunn
Med en økende andel eldre blir det viktig å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn som fremmer deltakelse, helse og livskvalitet gjennom hele alderdommen. Et aldersvennlig samfunn handler om mer enn helse- og omsorgstjenester. Boliger, transport, uteområder, digitale løsninger, møteplasser og muligheter for sosial deltakelse påvirker hvordan mennesker kan leve selvstendige og aktive liv som eldre. Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker at tilrettelegging av samfunn og nærmiljø er avgjørende for å møte utfordringene og mulighetene som følger av en aldrende befolkning.
Les mer
Flere eldre i arbeid
Eldre arbeidstakere representerer en viktig ressurs for samfunnet. Etter hvert som levealderen øker og flere holder seg friske lenger, blir det stadig viktigere å legge til rette for et arbeidsliv som gjør det mulig å stå lenger i jobb for dem som ønsker det. Arbeidsmiljø, fleksible løsninger og tiltak som fremmer helse gjennom hele yrkeslivet kan bidra til økt deltakelse og redusere presset på velferdsordningene i årene framover. [aldringoghelse.no]
Les mer
- Rundskriv om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning
- Folkehelse gjennom livsløpet – eldre (Helsedirektoratet)
- Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv
- Friske arbeidsår: Gir økt levealder grunnlag for flere år i arbeid blant eldre?
Friske leveår og bærekraftige tjenester
Befolkningsaldringen innebærer økt behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer. Samtidig viser forskning at mange av dagens og morgendagens eldre vil leve flere år med god helse og funksjon. Et sentralt mål er derfor å øke antallet friske leveår, slik at flere kan opprettholde aktivitet, deltakelse og selvstendighet høyere opp i alder. Forebygging og helsefremmende tiltak gjennom hele livsløpet blir viktige virkemidler for å sikre både god livskvalitet for den enkelte og bærekraftige tjenester for samfunnet.
Les mer
- Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge (FHI)
- WHO’s work on the UN Decade of Healthy Ageing (WHO)
Digital deltakelse i et aldrende samfunn
Digitale tjenester er blitt en viktig del av hverdagen og av kontakten med offentlige tjenester. For mange eldre gir digital teknologi nye muligheter for sosial kontakt, informasjon, læring og tilgang til helse- og velferdstjenester. Samtidig kan manglende digital kompetanse bidra til utenforskap. Arbeidet med å styrke digital inkludering blant eldre er derfor en viktig del av utviklingen av et aldersvennlig samfunn. Dette trekkes også fram i nasjonale anbefalinger om folkehelse og aldring.