Hverdagen etter diagnosen
Demens før 65 år
Mann (68) med demensMeg i butikken: – Bare vent litt… jeg har Alzheimer, skjønner du!
Teknologi og hjelpemidler
Daglige gjøremål vil etter hvert bli en utfordring, men det finnes løsninger. Fjernkontroller med enklere betjening, komfyrvakt med alarm hvis kokeplata står på for lenge, klokker og kalendere som gir ekstra hjelp til å huske avtaler. Begrepene (kognitive) hjelpemidler og velferdsteknologi kan overlappe, men begge har som mål å støtte eller kompensere for kognitiv svikt slik at personen mestrer hverdagen bedre.
Les mer om hjelpemidler til bruk i hjemmet
Nettsider med nyttig informasjon
hvakanhjelpe.no har samlet en fin oversikt over hjelpemidler. Her finnes alt fra enkle mobiltelefoner og treningsapper til brannsikkerhet og varsling ved fall. Hjelpemidlene er hentet fra en visningsleilighet i Oslo som heter Almas hus. Der viser de hvordan hverdagen kan gjøres enklere og tryggere for personer med kognitiv svikt eller demens, enten man bor i eget hjem eller på institusjon.
NAV har også en god oversikt i sin hjelpemiddeldatabase. Basen er stor, så det kan lønne seg å høre med sin egen demenskoordinator for råd.
Les mer om kognisjon på NAVs side Kunnskapsbanken.
Kunnskapsbanken – NAV om kognisjon
Hold hodet og kroppen i gang
Å fortsette som før er noe av det viktigste alle som har fått en demensdiagnose, kan gjøre. Den som er glad i å gå på tur, skal gå flere turer. Å spille et instrument eller synge, gå på kafé eller se en fotballkamp – alt som holder hodet og kroppen i gang, er positivt.
Bruk hjernen aktivt
Hjernetrim kan holde symptomer i sjakk
Glemsomhet er ikke bra for selvtilliten. Hvis en person med demens trekker seg tilbake fra aktiviteter og omgang med andre på grunn av dette, kan hukommelsen og andre kognitive evner bli enda dårligere. Dette kan igjen føre til økt frustrasjon og belastning, både for en selv og pårørende. For å unngå slik unødig forverring er det lurt å være sosial. Å utfordre språk, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsende evner kan bidra i positiv retning.
Eksempler på dette kan være å lære noe helt nytt; som en annen dans, et spill som øver hukommelsen eller et fremmed språk. Det anbefales også å løse kryssord og andre bokstavutfordringer, spille billedlotto eller andre huskespill samt å løse talloppgaver (bl.a. Sudoku).
Les om hvordan bevegelsesstyrt videospill utfordrer eldre på flere nivåer
Samtalegrupper for personer med demens
Mange personer med demens kan ha nytte og glede av å delta i egne samtalegrupper. Pårørende kan også oppleve det som en støtte når personen med demens får tilbud om å delta i en slik gruppe.
Trening og fysisk aktivitet
Hold deg fysisk aktiv
Det er mange grunner til å være aktiv etter at en har fått en demensdiagnose. Fysisk aktivitet og trening er universalmedisin.
Delta i dagaktivitetstilbud
Aktive og meningsfulle hverdager
Alle kommuner har dagaktivitetstilbud for personer med demens. Tilbudene vil variere fra sted til sted, men de gir alle personer med demens muligheter til å møtes sosialt og utføre aktiviteter de liker å holde på med.
Bli med på aktiviteter på gård
Over hele landet finnes det gårder som har tilbud til personer med demens
Dagaktiviteter på gård kan gi dagene innhold og mening for personer med demens. Deltakerne går turer, er i aktivitet på gården og har det hyggelig sammen.
Tilbud til yngre personer med demens
Egne tilbud til dem som får diagnose før fylte 65 år
Personer som får diagnose før fylte 65 år, kan føle seg for unge til å delta i noen av tilbud til personer med demens. Derfor har kommunene ofte egne tilbud til denne gruppen. De får et annet aktivitetsnivå og mulighet til å treffe mennesker på sin egen alder. Ta kontakt med din egen kommune for å høre hva som finnes av tilbud. Mange finner alt fra treningskamerater til samtalepartnere gjennom Nasjonalforeningens aktivitetsvenn og Røde Kors’ besøksvenn.
Verktøy for helsepersonell
Maler, guider, litteratur og verktøy til bruk for helse- og omsorgspersonell som arbeider med pårørende til personer med demens. Innholdet har faglig karakter.
Samtaleverktøy
Samtalehjulet – hjelp til personsentrert samtale
Samtalehjulet er et verktøy som gjør det lettere for helse- og omsorgspersonell å føre involverende og meningsfulle samtaler med personer med demens. Fokus er på personens liv, personlige verdier, interesser og ønsker.
Samtalehjulet kan bidra til å sette samtalen i gang, holde fokus og skaffe oversikt. Verktøyet kan både brukes som utgangspunkt for å utføre helsefremmende rådgivning, pasient- og brukerrettet forebygging, og som rehabilitering overfor målgruppen. Samtalehjulet består av et hjul på en plate inndelt i fire emner med tilhørende hjelpekort.
VIPS praksismodell (VPM)
Verktøy for brukermedvirkning og kommunikasjonsstøtte
VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg både i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM sikrer brukermedvirkning ved å løfte fram og legge vekt på perspektivet til personen med demens når personen med demens ikke selv lenger er i stand til å tale egen sak. VPM gir pleierne mulighet til å bedre tolke behov og lettere hjelpe personen med demens til å få rett hjelp til rett tid. . Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg til kursholdere i VPM.
PORT – Persons Observation Reflection Tool
Verktøy for observasjon og kommunikasjonsstøtte
Port er et observasjonsverktøy som skal bidra til å ivareta personverd hos personer med demens, særlig hos de som ikke lenger er i stand til å tale sin egen sak og regulere egne behov. Ved å styrke helse- og omsorgspersonells empatiske observasjonsferdigheter sikrer man at perspektivet til personen med demens blir ivaretatt.
Observasjonene skal danne grunnlag for refleksjon hos personalet og tas inn i utforming, gjennomføring og evaluering av tiltak. PORT skal være enkelt å bruke, slik at alle ansatte i pleie- og omsorgstjenesten skal kunne gjennomføre observasjonene under veiledning av en fagperson internt i virksomheten. PORT-modellen er derfor også et kommunikasjonsstøttende verktøy som tilrettelegger for en indirekte brukermedvirkning.
OBS-demens
Vurderingsskjema for planlegging av miljøbehandling
OBS-demens er et vurderingsskjema for personer med kognitiv svikt og demens. Skjemaet hjelper helsepersonell med å planlegge, sette i gang og å følge opp miljøbehandling.
OBS-demens gir et oversiktlig bilde av personens ressurser og på hvilke områder det er behov for miljøtiltak. I skjemaet kartlegges personens fungering i dagliglivet innen 22 definerte områder på gitte tidspunkt. Skjemaet fylles ut på grunnlag av observasjoner i den vanlige kontakten en har med personen, og gjøres uten at personen blir tatt med i testsituasjoner.
Kognitiv stimuleringsterapi
Programmer for kognitiv stimulering av personer med demens
Personer med demens som har prøvd kognitiv stimuleringsterapi rapporterer om bedre livskvalitet, selvstendighet og hukommelse.
Terapien gjennomføres i grupper med to ansatte og rundt fem-åtte personer med demens. Deltakerne gjør oppgaver og aktiviteter som passer for personer med mild til moderat grad av demens. Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg i kognitiv stimuleringsterapi.
Min livshistorie – Hvem er jeg?
Samtaleguide når hukommelsen svikter
Inspirasjon og gode råd til pårørende til personer med demens.
Dette er en samtaleguide som helse- og omsorgspersonell kan bruke i samtaler med personen med demens og eventuelt pårørende.
Samtaleguiden inneholder tre hovedtemaer: Hva liker jeg å gjøre?, Hvem er jeg? og Hvem har jeg i mitt nettverk?
Hensikten med samtalene er å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk – slik personen selv ønsker å fortelle om det. Opplysningene kan danne grunnlaget for å lage en aktivitetsplan, et minnealbum og et nettverkskart. Maler til disse verktøyene finnes sammen med samtaleguiden.
Min livshistorie – hvem er jeg (gratis, pdf-versjon inkludert verktøy til nedlasting).
Medvirkning for personer med demens
Viktig å fortelle “Min livshistorie»
Aktivitet i dagliglivet
Det er naturlig for mennesker å være i aktivitet. Aktiviteter som oppleves morsomme og meningsfulle vil ofte styrke identitet og mestringsfølelse.
Les mer om aktivitet i dagliglivet
Fysisk aktivitet på sykehjem
Trening er positivt for sykehjemspasienter. Det er lett å bli passiv etter å ha flyttet til sykehjem. Men regelmessig trening har vist god effekt, både på sykehjemsbeboeres fysiske helse og livskvalitet.
Les om resultatene fra Treningsstudiet EXDEM – EXercise for DEMentia
Filmer å trene til
Her er en moderne variant av den tradisjonelle «Trim for eldre» som kan utføres hjemme eller på dagsenter/sykehjem. Filmene er laget for helsepersonell, men de fungerer like godt privat. Filmene har forskjellig vanskelighetsgrad og kan brukes både individuelt og i gruppe. Øvelsene har som mål å opprettholde eller øke funksjon, styrke og balanse. Filmene er lystige og motiverende med musikk tilpasset aldersgruppen. Bevegelsene er tydelige og lette og følge. Dersom det er mulig, bør øvelsene i størst mulig grad utføres stående.
Anbefalt litteratur
