Å leve med demens - Nasjonalt senter for aldring og helse

Å leve med demens

Demenssykdom vil endre hverdagen og livet – både for den som har demens og dennes nære. På denne siden finner du informasjon om tilbud som kan være til hjelp for å mestre endringene som kommer.

Kristin lever med Alzheimers sykdom

Kristin Baardseth forteller sin historie om å leve med Alzheimers sykdom (2 min)
Aktiviteter

Fysisk aktivitet kan gjøre dagene med demens bedre. Bruk både hodet og kroppen, og vær sosial. Du er den samme personen som før, og kan ha en god hverdag med sykdom – med mange lyspunkter.

Gå til siden om Aktivitet
Huskeboka

Ei bok til deg som nylig har fått en demensdiagnose. Boka kan brukes som utgangspunkt for samtaler mellom deg, dine pårørende og/eller helse- og omsorgspersonell. Er du pårørende kan du bruke boka som en veileder til hvordan du støtter personer med demens i hverdagen.

Last ned Huskeboka – om hverdagen med demens.
Daglige gjøremål

Deltagelse i hverdagens rutinemessige gjøremål er viktig, og gjør at man holder seg i gang.

Les mer om daglige gjøremål
Førerkort

Demens vil etter hvert påvirke kjøreferdighetene til personer med demens, men det er ikke slik at en demensdiagnose automatisk gir kjørestopp. Snakk med legen om dette.

Informasjon om førerkort og demens
Arbeid og demens

For noen kan det å fortsette i arbeid og holde kontakten med kolleger være til stor hjelp, spesielt rett etter å ha fått diagnosen. For andre er det godt og riktig å jobbe redusert, eller å slutte helt. Sjekk Arbeidsmiljøloven, og snakk med arbeidsgiver, fastlege og ev. fagforening.

Last ned heftet: Fortsatt i arbeid med demens
Eldre dame står på kjøkkenet og leser matoppskrift. Foto

Hverdagen etter diagnosen

Å få en demensdiagnose oppleves ulikt fra person til person og de aller fleste ønsker å fortsette å leve livet som før. Vissheten om at livet vil endres for både en selv og omgivelsene kan få ulike tanker til å dukke opp, og noen får tunge dager rett etterpå. Mange vil samtidig oppleve det som en lettelse, for plutselig finnes det en forklaring på alt man har slitt med den siste tiden. Din viktigste oppgave nå er å planlegge hvordan du vil leve med diagnosen.
Les om hverdagen etter diagnosen
Mor prøver å hjelpe datter med lekser

Demens før 65 år

Å få en demensdiagnose i ung alder innebærer særskilte utfordringer. Mange befinner seg fortsatt i arbeid, er fysisk friske og kanskje mer aktive i samfunnet enn de eldre. Flere har hjemmeboende barn. For ektefeller eller samboere som også befinner seg midt i livet, kan sykdommen få store konsekvenser. At personen med demens endrer seg, vil påvirke familiens framtidsplaner og økonomi.

Teknologi og hjelpemidler

Daglige gjøremål vil etter hvert bli en utfordring, men det finnes løsninger. Fjernkontroller med enklere betjening, komfyrvakt med alarm hvis kokeplata står på for lenge, klokker og kalendere som gir ekstra hjelp til å huske avtaler. Begrepene (kognitive) hjelpemidler og velferdsteknologi kan overlappe, men begge har som mål å støtte eller kompensere for kognitiv svikt slik at personen mestrer hverdagen bedre.

Les mer om hjelpemidler til bruk i hjemmet

Nettsider med nyttig informasjon

hvakanhjelpe.no har samlet en fin oversikt over hjelpemidler. Her finnes alt fra enkle mobiltelefoner og treningsapper til brannsikkerhet og varsling ved fall. Hjelpemidlene er hentet fra en visningsleilighet i Oslo som heter Almas hus. Der viser de hvordan hverdagen kan gjøres enklere og tryggere for personer med kognitiv svikt eller demens, enten man bor i eget hjem eller på institusjon.

www.hvakanhjelpe.no

NAV har også en god oversikt i sin hjelpemiddeldatabase. Basen er stor, så det kan lønne seg å høre med sin egen demenskoordinator for råd.

Hjelpemiddeldatabasen

Les mer om kognisjon på NAVs side Kunnskapsbanken.

Kunnskapsbanken – NAV om kognisjon

Hold hodet og kroppen i gang

Å fortsette som før er noe av det viktigste alle som har fått en demensdiagnose, kan gjøre. Den som er glad i å gå på tur, skal gå flere turer. Å spille et instrument eller synge, gå på kafé eller se en fotballkamp – alt som holder hodet og kroppen i gang, er positivt.

Bruk hjernen aktivt

Hjernetrim kan holde symptomer i sjakk

Glemsomhet er ikke bra for selvtilliten. Hvis en person med demens trekker seg tilbake fra aktiviteter og omgang med andre på grunn av dette, kan hukommelsen og andre kognitive evner bli enda dårligere. Dette kan igjen føre til økt frustrasjon og belastning, både for en selv og pårørende. For å unngå slik unødig forverring er det lurt å være sosial. Å utfordre språk, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsende evner kan bidra i positiv retning.

Eksempler på dette kan være å lære noe helt nytt; som en annen dans, et spill som øver hukommelsen eller et fremmed språk. Det anbefales også å løse kryssord og andre bokstavutfordringer, spille billedlotto eller andre huskespill samt å løse talloppgaver (bl.a. Sudoku).

Les om hvordan bevegelsesstyrt videospill utfordrer eldre på flere nivåer

Samtalegrupper for personer med demens

Mange personer med demens kan ha nytte og glede av å delta i egne samtalegrupper. Pårørende kan også oppleve det som en støtte når personen med demens får tilbud om å delta i en slik gruppe.

Trening og fysisk aktivitet

Hold deg fysisk aktiv

Det er mange grunner til å være aktiv etter at en har fått en demensdiagnose. Fysisk aktivitet og trening er universalmedisin. 

Gå til siden om trening og fysisk aktivitet

Delta i dagaktivitetstilbud

Aktive og meningsfulle hverdager

Alle kommuner har dagaktivitetstilbud for personer med demens. Tilbudene vil variere fra sted til sted, men de gir alle personer med demens muligheter til å møtes sosialt og utføre aktiviteter de liker å holde på med.

Les mer om dagaktivitetstilbud

Bli med på aktiviteter på gård

Over hele landet finnes det gårder som har tilbud til personer med demens

Dagaktiviteter på gård kan gi dagene innhold og mening for personer med demens. Deltakerne går turer, er i aktivitet på gården og har det hyggelig sammen.

Demensomsorg på gård – unikt tilbud til personer med demens

Tilbud til yngre personer med demens

Egne tilbud til dem som får diagnose før fylte 65 år

Personer som får diagnose før fylte 65 år, kan føle seg for unge til å delta i noen av tilbud til personer med demens. Derfor har kommunene ofte egne tilbud til denne gruppen. De får et annet aktivitetsnivå og mulighet til å treffe mennesker på sin egen alder. Ta kontakt med din egen kommune for å høre hva som finnes av tilbud. Mange finner alt fra treningskamerater til samtalepartnere gjennom Nasjonalforeningens aktivitetsvenn og Røde Kors’ besøksvenn.

Les om aktivitetstilbud til yngre med demens

Å leve med demens for helse- og omsorgspersonell

Maler, guider, litteratur og verktøy til bruk for helse- og omsorgspersonell som arbeider med pårørende til personer med demens. Innholdet har faglig karakter.

Samtaleverktøy

Samtalehjulet – hjelp til personsentrert samtale

Samtalehjulet er et verktøy som gjør det lettere for helse- og omsorgspersonell å føre involverende og meningsfulle samtaler med personer med demens. Fokus er på personens liv, personlige verdier, interesser og ønsker.

Samtalehjulet kan bidra til å sette samtalen i gang, holde fokus og skaffe oversikt. Verktøyet kan både brukes som utgangspunkt for å utføre helsefremmende rådgivning, pasient- og brukerrettet forebygging, og som rehabilitering overfor målgruppen. Samtalehjulet består av et hjul på en plate inndelt i fire emner med tilhørende hjelpekort.

Bestill Samtaleverktøy-demens fra vår nettbutikk

VIPS praksismodell (VPM)

Verktøy for brukermedvirkning og kommunikasjonsstøtte

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg både i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM sikrer brukermedvirkning ved å løfte fram og legge vekt på perspektivet til personen med demens når personen med demens ikke selv lenger er i stand til å tale egen sak. VPM gir pleierne mulighet til å bedre tolke behov og lettere hjelpe personen med demens til å få rett hjelp til rett tid. . Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg til kursholdere i VPM.

VIPS praksismodell

PORT – Persons Observation Reflection Tool

Verktøy for observasjon og kommunikasjonsstøtte

Port er et observasjonsverktøy  som skal bidra til å ivareta personverd hos personer med demens, særlig hos de som ikke lenger er i stand til å tale sin egen sak og regulere egne behov. Ved å styrke helse- og omsorgspersonells empatiske observasjonsferdigheter sikrer man at perspektivet til personen med demens blir ivaretatt.

Observasjonene skal danne grunnlag for refleksjon hos personalet og tas inn i utforming, gjennomføring og evaluering av tiltak. PORT skal være enkelt å bruke, slik at alle ansatte i pleie- og omsorgstjenesten skal kunne gjennomføre observasjonene under veiledning av en fagperson internt i virksomheten. PORT-modellen er derfor også et kommunikasjonsstøttende verktøy som tilrettelegger for en indirekte brukermedvirkning.

Her finner du film og observasjonsark for PORT

OBS-demens

Vurderingsskjema for planlegging av miljøbehandling

OBS-demens er et vurderingsskjema for personer med kognitiv svikt og demens. Skjemaet hjelper helsepersonell med å planlegge, sette i gang og å følge opp miljøbehandling.

OBS-demens gir et oversiktlig bilde av personens ressurser og på hvilke områder det er behov for miljøtiltak. I skjemaet kartlegges personens fungering i dagliglivet innen 22 definerte områder på gitte tidspunkt. Skjemaet fylles ut på grunnlag av observasjoner i den vanlige kontakten en har med personen, og gjøres uten at personen blir tatt med i testsituasjoner.

Gå til skjemaet under Skalaer og tester

Kognitiv stimuleringsterapi

Programmer for kognitiv stimulering av personer med demens

Personer med demens som har prøvd kognitiv stimuleringsterapi rapporterer om bedre livskvalitet, selvstendighet og hukommelse.

Terapien gjennomføres i grupper med to ansatte og rundt fem-åtte personer med demens. Deltakerne gjør oppgaver og aktiviteter som passer for personer med mild til moderat grad av demens. Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg i kognitiv stimuleringsterapi.

Kom i gang med kognitiv stimuleringsterapi

Min livshistorie – Hvem er jeg?

Samtaleguide når hukommelsen svikter

Inspirasjon og gode råd til pårørende til personer med demens.

Dette er en samtaleguide som helse- og omsorgspersonell kan bruke i samtaler med personen med demens og eventuelt pårørende.

Samtaleguiden inneholder tre hovedtemaer: Hva liker jeg å gjøre?, Hvem er jeg? og Hvem har jeg i mitt nettverk?

Hensikten med samtalene er å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk – slik personen selv ønsker å fortelle om det. Opplysningene kan danne grunnlaget for å lage en aktivitetsplan, et minnealbum og et nettverkskart. Maler til disse verktøyene finnes sammen med samtaleguiden.

Min livshistorie – hvem er jeg (gratis, pdf-versjon inkludert verktøy til nedlasting).

Pleier og eldre dame snakker sammen. Foto

Medvirkning for personer med demens

Personer med demens har rett til å medvirke når de mottar helse- og omsorgstjenester. Denne medvirkningsretten kalles ofte for brukermedvirkning, og innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med den som mottar tilbudet. Målet er at at personer med demens skal få et godt tilbud som er tilpasset egne behov. Pårørende kan også få være til stede ved planlegging og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, dersom personen med demens ønsker det.
To voksne ser i fotoalbum sammen. Foto

Viktig å fortelle “Min livshistorie»

For å møte personer med demens og gi dem personsentrert behandling og omsorg, er det viktig å bli godt kjent med hvem de er. Det handler blant annet om å kjenne deres bakgrunn, verdier, personlighet, interesser, vaner og nettverk. Demenssykdommen vil også prege personen på ulike måter ut fra hvilken demenssykdom vedkommende har, og hvor langt den har kommet. Dette vil påvirke hvordan den som er syk opplever sin situasjon og hva hun eller han har behov for av støtte, omsorg og behandling.
Samtaleguide når hukommelsen svikter

Aktivitet i dagliglivet

Det er naturlig for mennesker å være i aktivitet. Aktiviteter som oppleves morsomme og meningsfulle vil ofte styrke identitet og mestringsfølelse.

Les mer om aktivitet i dagliglivet

Fysisk aktivitet på sykehjem

Trening er positivt for sykehjemspasienter. Det er lett å bli passiv etter å ha flyttet til sykehjem. Men regelmessig trening har vist god effekt, både på sykehjemsbeboeres fysiske helse og livskvalitet.

Les om resultatene fra Treningsstudiet EXDEM – EXercise for DEMentia

Filmer å trene til

Her er en moderne variant av den tradisjonelle «Trim for eldre» som kan utføres hjemme eller på dagsenter/sykehjem. Filmene er laget for helsepersonell, men de fungerer like godt privat. Filmene har forskjellig vanskelighetsgrad og kan brukes både individuelt og i gruppe. Øvelsene har som mål å opprettholde eller øke funksjon, styrke og balanse. Filmene er lystige og motiverende med musikk tilpasset aldersgruppen. Bevegelsene er tydelige og lette og følge. Dersom det er mulig, bør øvelsene i størst mulig grad utføres stående.

Se filmer å trene til her

Anbefalt litteratur

En bok om identitet, livshistorie og digital minnebok ved svikt i hukommelse og kommunikasjonsevne.
Et personlig og tilrettelagt minnealbum om personens livshistorie vil ved hjelp av erindring kunne styrke selvet, og dermed gi bedre livskvalitet.