VIPS praksismodell (VPM)

VIPS praksismodell er en metode for å innføre og bruke personsentrert omsorg i kommunehelsetjenesten. Kjernen i VIPS praksismodell er et ukentlig, strukturert fagmøte hvor perspektivet og behovene til personen som skal motta tjenester er i fokus. For at personsentrert omsorg skal bli innarbeidet i de daglige rutinene deltar alle i personalgruppen rundt tjenestemottakeren på fagmøtet.

Bokstavene V-I-P-S står for hovedelementene i personsentrert omsorg, som VIPS praksismodell bygger på:

V å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
Iå tilrettelegge omsorgen individuelt
På prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg
Så skape et støttende sosialt miljø

Til hvert av disse elementene er det seks indikatorer. Indikatorene er hjelpespørsmål som forteller hva elementet handler om.

Helse- og omsorgspersonellet som jobber nærmest tjenestemottakeren i det daglige har sentrale roller og funksjoner i VIPS praksismodell. I det ukentlige fagmøtet analyserer og diskuterer personellet konkrete enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen som mottar tjenestene gir uttrykk for å oppleve det som skjer. Målet er å komme fram til tiltak som gjør at tjenestemottakeren opplever dagene som gode og meningsfylte.

VIPS praksismodell gir helse- og omsorgspersonellet mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis, og bidrar til kontinuerlig faglig utvikling. Å løfte frem tjenestemottakerens perspektiv fremmer brukermedvirkning.

VIPS praksismodell ble utviklet i demensomsorgen, men brukes i dag også på andre felt, som i tjenester til mennesker psykiske lidelser, og til mennesker med utviklingshemming.  

Opplæring i VIPS praksismodell

I VIPS praksismodell er det to typer kurs. Det ene kurset, kurslederkurset, er for dem som skal være kursledere i kommunen eller på arbeidsstedet.

Det andre kurset, basiskurset, er for de ansatte på avdelingene som bruker metoden i det daglige. Både kurslederkurset og basiskurset går over to dager.

Vi anbefaler å organisere opplæringen slik:

Trinn 1: Lære opp kursledere

To eller flere fra kommunen eller arbeidsstedet deltar på kurslederkurs hos Aldring og helse. På kurslederkurset lærer deltakerne om personsentrert omsorg, VIPS praksismodell og  å holde basiskurs for de ansatte på arbeidsstedet. Kommunen/ fylket kan også bestille kurslederkurs fra Aldring og helse.

Kommunen/fylket kan også bestille kurslederkurs fra Aldring og helse

Kommunen eller fylket kan bestille egne kurslederkurs. For et slikt bestillingskurs organiserer bestilleren det praktiske knyttet til kurset: deltagere, lokaler og for eksempel lunsj, og Aldring og helse stiller med instruktører. Ta kontakt på post@aldringoghelse.no for mer informasjon om VIPS praksismodell bestillings kurslederkurs

Kursleders kvalifikasjoner og oppgaver

For å bli  kursleder må man ha minimum bachelorgrad. Etter endt kurs får deltakerne  tilgang til standardisert kursmateriell som de bruker til å gjennomføre basiskurset. Av erfaring ser vi at det gjør implementeringen enklere om kursleder er fagsykepleier eller avdelingsleder, eller på annet vis har tid avsatt til undervisning og veiledning i stillingen sin. 

Forankring og implementering

I dette dokumentet gir vi noen råd til den som skal implementere VIPS praksismodell på sin arbeidsplass.

Last ned dokumentet Implementeringsdesign (pdf).

Vi anbefaler at en arbeidsplass/kommune utdanner minst to kursledere som kan holde basiskurs i VIPS praksismodell sammen. Mange institusjoner og hjemmetjenestedistrikter velger å utdanne egne kursledere slik at de kan holde basiskurs for egne ansatte med jevne mellomrom.

Trinn 2: Lære opp de ansatte på arbeidsstedet/ i avdelingen

Kurslederne holder basiskurs for de ansatte på arbeidsstedet. De ansatte må delta på basiskurs før dere begynner å bruke VIPS praksismodell på avdelingen. 

Om arbeidsstedet ikke har egne kursledere, kan kursledere fra utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) eller kommunens ressurssenter kontaktes om å holde basiskurs. Flere sykehjem/hjemmesykepleie-soner kan gå sammen om å arrangere basiskurs for sine ansatte. 

Basiskurset

Arbeidsstedet kan velge mellom to måter å gjennomføre basiskurset for de ansatte på:

  • Alternativ A: Kun ansatte som skal ha faste roller i fagmøtet deltar på basiskurs. Dette betyr at en eller to ansatte som skal ha rolle som ressursperson (møteleder), avdelingslederen og en fagutviklingssykepleier deltar på basiskurset. Ressurspersonen skal være en representant for den største yrkesgruppen på arbeidsstedet.
  • Alternativ B: Så mange som mulig, i tillegg til de som skal ha faste roller i fagmøtet, deltar på basiskurs

Anbefaling:
Erfaring viser at alternativ B lønner seg. At flere ansatte får fullverdig opplæring ved å delta på basiskurset sikrer at personalgruppen er godt forberedt. De får bedre forståelse for betydningen av å ta pasientens perspektiv og hva personsentrert omsorg og innebærer i praksis. Dette gir det beste utgangspunktet for å lykkes med å innføre VIPS praksismodell. Det anbefales at alt personell med 50% stilling eller mer får delta på basiskurset.

Veiledning: 
For å få en god start trenger de ansatte støtte og veiledning på de første fagmøtene. Denne veiledningen gis ofte av kurslederen. 

Tre-timers innføring i personsentrert omsorg og VIPS praksismodell

Alle ansatte som ikke har deltatt på basiskurset må få en tre-timers innføring i modellen før enheten starter opp med VIPS praksismodell fagmøter. Denne undervisningen gis av kursleder, leder eller fagutviklingssykepleier på arbeidsstedet. Leder eller fagsykepleier får tilgang til undervisningsmateriell for denne innføringen i VIPS praksismodell etter deltagelse på basiskurset. 

.

Roller og funksjoner i VIPS praksismodell

Fagmøtet i VIPS praksismodell er de ansattes eget møte, derfor har de sentrale roller og funksjoner:

  • Ressursperson: Den som leder det ukentlige fagmøtet i avdelingen. En representant for den største faggruppen i enheten har denne rollen, ofte en helsefagarbeider. På grunn av turnus-arbeid anbefales det å ha to ressurspersoner i en enhet.
  • Primærkontakt: På fagmøtet drøfter de ansatte en konkret situasjon i klinisk praksis fra tjenestemottakers perspektiv. Primærkontakten skal på forhånd ha kartlagt situasjonen og innhentet informasjon fra aktuelle personer (tjenestemottager selv, pårørende, og ansatte som ikke kan være tilstede på fagmøtet). Primærkontakten legger fram for de andre hva tjenestemottager selv gir uttrykk for er viktig.
  • Avdelingsleder: Er til stede på fagmøtet, veileder og bidrar med fagkunnskap.  Leder setter opp møteplan og legger til rette for gjennomføring av fagmøtet.

Manualer og materiell

  • VIPS-manualen for ledere. Personsentrert ledelse – fra visjon til praksis er en manual skrevet for ledere i helse- og omsorgstjenesten som ønsker å innføre VIPS praksismodell i sin enhet. Manualen følger med i basiskursmateriellet, og kan i tillegg kjøpes hos Aldring og helse.
  • VIPS-manualen for institusjon og VIPS-manualen for tjenester i hjemmet er skrevet for personalet som jobber nærmest tjenestemottaker. Manualene beskriver hvordan personsentrert omsorg kan brukes i konkrete situasjoner i klinisk praksis, og gir eksempler på tiltak. Manualene inneholder også relevant fagstoff for feltet.  

Manualene og annet materiell kan bestilles fra Aldring og helse etter gjennomført basiskurs. 

Virker Vips praksismodell?

En effektstudie viste at det ble mindre agitasjon, psykotiske symptomer og depresjon hos pasienter med demens i gruppen som brukte VIPS praksismodell sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke brukte metoden (Rokstad og Røsvik et al., 2013). 

Kvalitative studier fant at å bruke VPM er positivt for arbeidsmiljøet, og gjør at personalet arbeider mer fagbasert (Røsvik & Mjørud, 2022, 2021).

Vi vil gjerne ha kontakt med dere som bruker VIPS praksismodel

Det er ikke slik at personalet kan gå på et kurs og så skjer ting av seg selv i avdelingen. For å innføre personsentrert omsorg i praksis må personalgruppen arbeide systematisk over tid. 

Vi som jobber med VIPS praksismodell i Aldring og helse, Janne Røsvik og Marit Mjørud, vil gjerne høre fra dere hva som kan være vanskelig når avdelingen skal holde fagmøter. Vi vil også høre om gode løsninger slik at vi kan videreformidle god og praksisnær kunnskap til andre som også vil jobbe personsentrert. Innspill fra dere er viktig for å fortsette å utvikle VIPS praksismodell som en klinisk nyttig metode. Kontakten med dere gir oss innsikt i problemstillinger dere er opptatt av, og fagområder der det er behov for mer kunnskap.

Vi i Aldring og helse har regelmessige nettverkssamlinger med veiledning i lunsjen for brukere av VIPS praksismodell. Disse samlingene skal være til nytte og støtte både for dere som har holdt på med VIPS praksismodell en stund og for dere som nettopp har begynt. Vi har også fagdager med fokus på tema dere har foreslått. Informasjon om dette tilbudet blir sendt ut i e-post til kursledere og lagt ut på kurs- og kompetansehevingssiden til Aldring og helse.

VIPS praksismodell er utviklet av Janne Røsvik, ansatt ved Nasjonalt senter for aldring og helse (Røsvik et al. 2011, Røsvik et al. 2013). Ansvarlig for kursmateriell og kurs er sykepleier og ph.d. Janne Røsvik og sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud, begge ansatt ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Litteratur

Lukk referanser Se referanser