Hva kan vi selv påvirke?
Befolkningen vil i tida som kommer bestå av flere eldre som lever lenger. Siden alder er den viktigste risikofaktoren for å utvikle demens, vil flere måtte leve med en slik sykdom. Risikofaktorer som gener og miljø kan man heller ikke gjøre noe med.
Gledelig er det derfor at den internasjonale ekspertgruppen The Lancet Commission har presentert 12 risikofaktorer vi selv kan påvirke.
Siden de fleste faktorene også innebærer økt risiko for andre folkesykdommer, som hjerte-/karlidelser og kreft, kan man si at forebygging som er bra for hjernen, også er bra for hjertet.
Kunnskapsgrunnlaget for forebygging av demens i Norge baserer seg på sentrale utarbeidede styringsdokumenter, samt nasjonal og internasjonal forskning.
Les mer om kunnskapsgrunnlaget for våre anbefalinger
Kunnskapsgrunnlaget for forebygging av demens i Norge baserer seg på sentrale utarbeidede styringsdokumenter, samt nasjonal og internasjonal forskning.
En uavhengig internasjonal gruppe med eksperter, The Lancet Commission gjennomgikk litteraturen på forebygging av demens i 2017 og 2020. De har på bakgrunn av det beskrevet de 12 mest kjente risikofaktorene for demens.
Den viktigste selvstendige risikofaktoren for demens er ikke uventet høy alder. Jo høyere alder, desto større risiko for å utvikle demens. Og det finnes en rekke andre faktorer som vi ikke kan gjøre noe med selv. Forskningen som ligger til grunn for å kartlegge risikofaktorer gjelder på gruppenivå, og ikke for hvert individ.
De fleste faktorene øker også risikoen for andre folkesykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og kreft. Helsedirektoratet fokuserer derfor på at det som er bra for hjertet, også er bra for hjernen.
I Demensplan 2025 står det at i forebyggingen av demens vil regjerningen bygge på de samme prinsippene som ligger til grunne for folkehelsepolitikken, ved å legge til rette for god helse for alle med flere gode leveår og livskvalitet, redusere uheldige miljø- og livsstilsfaktorer og redusere sosial ulikhet i helse (referanse Demensplan 2025).
Dette gjenspeiler også den norske folkehelsemeldinga om god folkehelse som fundament i helse- og omsorgspolitikken (referanse regjeringens folkehelsemelding). Siden det går lang tid fra man setter i verk tiltak til man ser resultater innen folkehelsearbeid, er det svært viktig at tiltak for å forebygge demens er en del av den øvrige samfunnsplanleggingen.