Notiser

Mange pårørende står i en vanskelig spagat mellom å være engasjert pårørende, stå i arbeid og leve sitt eget liv. Sykepleier og forsker Kristin Häikiö minner helse- og omsorgsarbeidere om å være bevisste på at pårørendes store engasjement utilsiktet kan dekke over behov hos pasienten. Det er mye pårørende gjør som ikke er synlig for helse- og omsorgspersonell. Å stille spørsmål og å invitere pårørende inn i planlegging og evaluering av tiltak overfor pasienter er derfor viktig, mener Häikiö.

Tirsdag 10.oktober 2023 arrangerer Nordens velferdssenter et webinar om forebygging av demens ved utviklingshemming. Er det mulig å forebygge demens? Målet med webinaret er å undersøke hva forskning sier, og presentere nordiske eksempler på hvordan det jobbes med forebygging av demens hos personer med utviklingshemming.

Ny forskning fra Magnhild Nicolaisen m.fl. i Aldring og helse tyder på at kvinner er mer ensomme enn menn når vi blir eldre. Tap av partner og dårligere mental helse er relatert til ensomhet både blant menn og kvinner. Blant kvinner 40-59 å var de som de som var i nye parrelasjoner mer ensomme enn de som var i gamle parrelasjoner. Blant kvinner 60-80 år var det å være stabilt singel og å ha dårlig fysisk helse, relatert til ensomhet hos kvinner, men ikke hos menn.

Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.

Høstens første Ger-IT har tittelen Psykologiske og juridiske aspekter knyttet til selvbestemmelse hos eldre med kognitiv svikt. Bli med tirsdag 5. september kl. 12.00 på Zomm. Det er psykolog Ingeborg Halse ved alderspsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, som holder foredraget. Opptak av foredraget blir lagt ut på Ger-IT sidene i uke 37 på lenken under. Vel møtt!

EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.

En ny sesong av suksess-serien Demenskoret planlegges ifølge NRK sendt i begynnelsen av 2024. Demenskoret har fortsatt å øve etter at kameraene ble slått av og har nå enda flere medlemmer. Kim Wigaard leder koret videre sammen med musikkterapeut Jelena Golubovic, mens Ingrid Gjessing Linhave går ut: – Da vi spilte inn serien fikk faren min demensdiagnosen, men nå har situasjonen jeg står i som pårørende blitt vanskeligere og mye mer omfattende, så jeg ble ikke med videre, sier hun til NRK.

Linda Gjøra m.fl. fra Aldring og helse har sett på forekomsten av demens og mild kognitiv svikt i Trøndelag. De fant at vekting for frafall og bostatus påvirket forekomsttallene når de sammenlignet Trondheim med det gamle fylket Nord-Trøndelag. Forekomsten av demens ble nærmest identisk, på litt i overkant av 16 prosent. For mild kognitiv svikt var de justerte forekomsttallene på nærmere 36 prosent. Å vekte har stor betydning for å få representative tall i forekomstundersøkelser.

Den svenske forskeren Elias Ingebrand ga ti personer med demens et nettbrett, som de skulle bruke for første gang. Den eneste føringen var at de skulle bruke nettbrettet som de selv ønsket. Forskeren ble ganske så overrasket. Det viste seg at nettbrettet var populært, og at deltakerne var fokuserte og rettet oppmerksomheten mot det. De lærte seg gradvis å bruke nettbrettet på egen hånd, og gjennom samarbeid og av å lære av hverandre. Dette bør gjenspeiles i demensomsorgen, mener forskeren.