Notiser

4. september arrangerer Nordens velferdssenter en fysisk og digital konferanse i Sverige om demensforebygging. På konferansen skal Grete Kjelvik fra Aldring og helse presentere noen av resultatene fra en rapport om temaet. Flere får demens i Norden, og deling av kunnskap over landegrensene er viktig. – Tilgang på kunnskap om effektive metoder er avgjørende for forebygging av kroniske sykdommer i alderdommen, for eksempel demens, sier Kjelvik.

En ny studie har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Den viser at de med mentalt krevende jobber i 30- til 60-årene, har mindre risiko for å utvikle demens når de blir eldre, enn de med jobb i mindre mentalt krevende yrker. De som har rutinepregede yrker, innen for eksempel renhold, kan ha 37 % høyere risiko for å utvikle demens etter fylte 70 år, enn eksempelvis lærere. Flere av forskerne bak studien jobber i Aldring og helse. Datagrunnlaget er fra folkehelseundersøkelsen HUNT4 70+.

Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens utlyser stipend på kr 250 000 til anvendelse i forskning om demens som skal utføres i Norge. Stipendet kan brukes til et bredt utvalg av typer prosjekter som for eksempel for å bedre diagnostikk, behandling og omsorg, herunder livskvalitet til personer med demens og/eller deres pårørende. Det benyttes ikke et særskilt søknadsskjema. Fristen er 31. mai.

En ny studie av Aldring og helses Kjerstin Tevik m.fl. har identifisert 16 indikatorer for å forbedre omsorgskvaliteten i sykehjem. Forskere, helsepersonell i sykehjem og pårørende valgte ut indikatorer i en omfattende prosess. Blant indikatorene er systematisk legemiddelgjennomgang, trykksår og atferdssymptomer. De er ment å hjelpe helsepersonell til å fokusere på sentrale områder i pasientbehandlingen. Dette vil kunne løfte standarden på omsorgen, og dermed livskvaliteten for sykehjemsbeboere.

– Mange med demens vil ikkje nødvendigvis hugsa at dei allereie har teke kosttilskot tidlegare på dagen, seier lege og nevrolog Hilde Risvoll. Mellom anna kan det også bli for store mengder. Risvoll har forska på bruken av kosttilskot blant personer med demens, som forsøk på å bremsa sjukdommen. Helsepersonell bør ha kunnskap om farane Risvoll har påpeika, meiner Helsedirektoratet. I dei nasjonale faglege retningslinjene for demens avrår dei å bruke kosttilskot mot bremsing av demens.

Helsepersonell baserer i stor grad sine vurderinger av delirium hos personer med demens på sykehjem på intuisjon eller klinisk blikk. Sykepleier Emilie Eilertsen har sett på kartleggingsverktøy for delirium for sykehjemsbeboere med demens i en fagartikkel i Sykepleien. – Mine funn viser at det finnes flere verktøy for å kartlegge delirium på sykehjem, men at ingen av dem er klart egnet for pasienter med demens. Å bruke anbefalte verktøy krever erfaring og kompetanse, sier Eilertsen.

Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik ved Aldring og helse m.fl. har funnet at sykehjemsbeboere med demens, som får foreskrevet smertestillende medikamenter, har mer smerte enn de uten smertestillende. De har høyere sannsynlighet for dårligere livskvalitet enn beboere med demens uten smertestillende. Vi må ha fokus på god smertebehandling, og forskerne fremhever behov for behandling både med og uten legemidler. – Vi må unngå bivirkninger av behandling som kan forringe livskvaliteten, sier Helvik.

En ny studie viser at voksne med svekket hørsel, som jevnlig bruker høreapparat, kan redusere risiko for tidlig død med nesten 25 prosent. Studien, omtalt på forskning.no, omfattet 10.000 amerikanere, hvorav 1.800 hadde svekket hørsel. Bare 237 av disse brukte høreapparat jevnlig. Studien fant at de som ikke brukte høreapparat hadde høyere dødelighet. Siden alder, inntekt og utdanning er med i betraktningen indikerer studien at regelmessig bruk av høreapparat kan gi lavere risiko for tidlig død.

Sykehjemsbeboere med demens har ofte smerter. Aldring og helses Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik m.fl. har gått gjennom forskningsartikler om smerte i denne gruppen eldre. Smerte var rapportert på svært forskjellig måte. For å sikre høy kvalitet på omsorgen til personer med demens anbefaler forskerne at helsepersonell identifiserer og behandler smerter systematisk. Å bruke observasjonsverktøy er anbefalt da personer med demens ofte kan ha vansker med å uttrykke seg grunnet sykdomsutviklingen.