Notiser

Nylig har det kommet en ny e-læring for pårørende, som også finnes i bokform. Den kan du laste ned, eller kjøpe for 100,-. Det gir deg kunnskap, som du kan trenge i påkørenderollen på en lettfattelig måte: Hva handler pårørenderollen om, hvilke rettigheter og tilbud finnes, hva er symptomene på demens og ikke minst hvordan hverdagslivet kan være for deg som er pårørende til en som er deg kjær med demens. Pårørendeuka er i regi av Pårørendealliansen, der Aldring og helse er med.

Tirsdag 17. september er tema for Ger-IT-undervisningen "Hvordan kunstig intelligens kan bedre diagnostiske verktøy for demens?". Foreleser er Hanneke Rhodius-Meester, geriater og senior forsker, OUS og Alzheimercenter Amsterdam. Undervisningen er en del av utdanningen for leger i spesialisering i geriatri, men alle som er interessert er velkommen.

4. september arrangerer Nordens velferdssenter en fysisk og digital konferanse i Sverige om demensforebygging. På konferansen skal Grete Kjelvik fra Aldring og helse presentere noen av resultatene fra en rapport om temaet. Flere får demens i Norden, og deling av kunnskap over landegrensene er viktig. – Tilgang på kunnskap om effektive metoder er avgjørende for forebygging av kroniske sykdommer i alderdommen, for eksempel demens, sier Kjelvik.

VIPS-manualene for institusjoner og for tjenester i hjemmet er reviderte. VIPS praksismodell hjelper helse- og omsorg med å jobbe personsentrert med personer med demens. På fagmøter analyseres samhandlingen mellom pasienten og personalet. Kommunen bør utdanne kursholdere, som kan ha basiskurs på arbeidsplassen og veilede personalet ved oppstart av VIPS praksismodell. Meld dere på VIPS kursholderkurs eller bestill eget kursholderkurs i kommunen. Basiskurs er forutsetning for å bestille manualene.

Doktorgraden til Ben Kamsvåg ved NTNU, har Anne-sofie Helvik, som hovedveileder, og flere fra Aldring og helse er involvert. Han så på drikkevanene til eldre over 60 år, som er henvist til utredning av kognitiv svikt og demens. Studien viste at ca. 20 prosent av dem drakk 1-3 ganger ukentlig og over 10 prosent 4-7 ganger. Kamsvåg fant ikke en sammenheng mellom frekvensen og tiden mellom debut av demenssymptomer og utredning eller med helsetjenestekostnader. Dette kan skyldes metodebegrensninger.

Det er potensial for det, mener Henrik Skaug Sætra, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved universitetet i Oslo. – Bytter vi ut menneskelig kontakt blir det mye mer problematisk, men er det snakk om sosiale roboter kan det bli fristende, sier han. Forsøk med en sosial robotsel kalt Paro på eldrehjem for personer med demens viser at de trives med robotselen. I en annen studie sammenlignet forskere empati og kvalitet i rådene fra ChatGPT og leger, og ChatGPT kom faktisk best ut.

Et nytt spørreskjema med 26 påstander kartlegger hvordan personer med demens i tidlig fase av demenssykdom opplever å leve med demens. Det handler om livsutfoldelse, evne til å ta beslutninger, om personen har nære støttepersoner, sosial kontakt og nettverk, samt grad av mestring og selvstendighet i daglige praktiske gjøremål. Skjemaet kan besvares enten ved at helsepersonell intervjuer personen, eller ved at personen selv fyller ut skjemaet. Skjemaet er for klinisk bruk eller til forskning.

Neste Ger-IT er tirsdag 28. mai kl. 12.00 på Zoom. Det handler om diagnostikk av Alzheimers sykdom tidlig i forløpet ved hjelp av metoder, som muliggjør diagnostikk hjemmefra. Tittelen er «Tidleg og heimediagnostikk ved AD - PROTECT, PREDICTOM og HOME-AD». Foreleser er avdelingsoverlege Audun Osland Vik-Mo ved Alderpsykiatrisk i Helse Stavanger. Han er også seniorforsker ved SESAM, og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Ny forskning viser at det er viktig å fortsette å stimulere hjernen selv om man har fått en demenssykdom. Kognitiv stimuleringsterapi (KST) er en metode spesielt utviklet for dette formålet og det viser lovende resultater: Bedre språk, jeg-styrke og livskvalitet og mindre nedstemthet. Slik omtales Kognitiv stimuleringsterapi i en artikkel i tidsskriftet Vi over 60, skrevet av Aldring og helses Rita Weum og Torhild Holthe og Kristine Gustavsen Madsø fra NKS Olaviken.