21.06.2024
Sommertips på Instagram
Man kan si mangt og meget om sosiale medier, for eksempel at det er en tidstyv…
Men for meg er det også en kilde til informasjon, til kontakt med mennesker jeg ellers ikke ville opprettholdt kontakt med, og en mulighet til å spre informasjon om aldring og eldrehelse.
Og noen ganger kommer man også over litt artige kontoer, som gir morsomme skråblikk på tilværelsen, eller som viser gode eksempler og kunnskap på visuelle og enkle måter.
Jeg vil derfor tipse om noen av de kontoene jeg selv liker å følge på Instagram, som på ulikt vis har et aldringsperspektiv. Kanskje er det noe her du kan kose deg litt med i sommer?
Den første kontoen jeg vil nevne er kontoen til vernepleier Håkon Sand (@hakonsand). Han har med seg sine egne «stjerner» fra dagsenteret hvor han jobber, og har innlegg om alt fra sykdomsbingo, vitser litt på kanten og galgenhumor fra pensjonistene på Nordseterhjemmet. Det er så fornøyelig. Og så er det så herlig med Haldis, som akkurat har fylt 100 år, og de andre på Nordseterhjemmet, som tar seg selv så lite høytidelig og som er med på all moroa.
Den andre jeg vil nevne er danske Isabella Alberte Hedeager (@isabellaalberte). Hun deler så nydelig fra sitt hverdagsliv hvor hun bor med sin Moffe på 99, sin kjæreste Simon, sitt lille barn og hunden Gaia. Jeg synes hun virkelig hun får vist hvordan vi kan være viktige for hverandre på tvers av generasjonene.
Et annen dansk konto tilhører Generationernes Hus i Århus (@generationerneshus). Dette er, som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg her, et sosialt bofelleskap med mange ulike typer boliger og aktiviteter. Huset har også barnehage, kafe og noen sykehjemsenheter. Det er slike konsepter jeg mener vi må prøve ut i Norge, fordi det kan være et verktøy for rause og inkluderende samfunn, på tvers av generasjoner, som stimulerer til aktivitet og fellesskap. Jeg mener dette er god folkehelse, og kanskje kan det til og med bidra til flere friske år.
Det finnes også etter hvert flere gamle, som har flotte kontoer hvor de deler klokt og morsomt om sine liv. De bidrar både til å gi oss et mer sunt, naturlig og normalt forhold til aldring, óg til å vise at eldre er like mangfoldige, som alle andre. En av de morsomste jeg vet, og som virkelig tar influenser-rollen «på kornet», er Grandma Droniak (@grandma_droniak). Hun omtaler seg selv som modell, kjendis og er en 93 år gammel bestemor. Hun deler alt fra «dagens antrekk», status på kjærlighetsfronten, minner fra livet sitt og hverdagslivet sitt på godt og vondt.
Den siste kontoen jeg vil nevne her er fra Nederland (@bewegen.is.leven). Den er en av flere kontoer derfra som viser hvordan man kan enkelt, og ikke minst morsomt, kan legge til rette for aktivitet og bevegelse for eldre. Her bruker de enkle hjelpemidler, og gjør aktiviteten til lek og moro. Aktivitetene er tilpasset eldre, men kan selvsagt brukes i alle aldre. Selv tenker jeg å hente inspirasjon herfra til aktiviteter på årets sommerfest.
Så trenger du litt gøyal og meningsfull underholdning på sosiale medier i sommer, så sjekk ut disse kontoene.
Med det ønsker jeg dere alle en riktig god sommer!
16.05.2024
På besøk i Generasjonenes hus
Jeg har vært på studietur! De av dere som har fulgt meg litt, har sikkert fått med dere at jeg er veldig opptatt av at ulike sosiale boformer kan være en del av løsningen når vi nå går mot et samfunn med flere eldre. I 2014 fikk jeg besøke Generasjonenes hus i Stuttgart, og ble veldig inspirert. Det har dannet basis for mine tanker om sosiale boformer siden.
Og 10 år etter fikk jeg endelig anledning til å besøke Generasjonenes hus i Århus i Danmark. Det var veldig mange likhetstrekk med huset i Stuttgart, og noen forskjeller, så klart. Og igjen ble jeg veldig inspirert.
Hvorfor mener jeg at det er så mye bra med slike sosiale måter å bo på? Vi mennesker er grunnleggende flokkdyr, og fungerer dårlig alene. Heldigvis er det sånn at vi har ulike kvaliteter og egenskaper vi kan «bringe til torgs». Dette gjelder også på tvers av generasjoner. Ensomhet og depresjon brer om seg, i alle generasjoner. Vi blir flere og flere som bor alene. Jeg tror ikke det riktige er å gå tilbake til storfamilier hvor kvinnene, mødre og bestemødre, er hjemme og tar seg av barn, syke og gamle. Men hvordan kan vi ta vare på en del av de viktige kvalitetene fra slike storfamilier? Her tror jeg sosiale boformer, som den i Århus, kan være en del av svaret.
Vi lever i en verden med mye uro, usikkerhet og fremmedfrykt. Da blir det viktigere enn noen gang å gjøre det vi kan for at vi ikke skaper økt fremmedgjøring mellom ulike grupper i samfunnet. Det er ikke bra for noen. Generasjonenes hus er gode eksempler på noe som kan være med på å skape fellesskap og forståelse på tvers av generasjoner og grupper.
Dette er ikke hva vi tradisjonelt kan kalle kollektiv.
Kari Midtbø Kristiansen
I Generasjonenes hus i Århus er det egne små leiligheter, for ulike grupper, egentlig for alle typer mennesker. Alle hører allikevel til i det samme huset, i det samme fellesskapet. Og de hører virkelig til. Noen har valgt løsninger hvor de deler kjøkken og stue, men de aller fleste har sitt eget. Det finnes flere sykehjemsavdelinger i bygget. Det er barnehage. De har en hyggelig kafe. Og det er trim, babysang med eldre og andre aktiviteter jevnlig. Treningsrommet er felles for dem som bor i egen leilighet og dem som bor på sykehjemsavdelingene.
Når du flytter til Generasjonenes hus, eller får arbeid der, får du beskjed om at her hilser vi på hverandre. Og det merket vi! Alle smilte, og sa hei til oss. Slike små ting betyr så mye. I Århus er huset drevet av beboerne. All aktivitet styres av dem, og de som kan og ønsker bidrar ut fra egne premisser. Byggets utforming innbyr til aktivitet og sosiale treffpunkter. Vi fikk blant annet hilse på Per med ALS på 59 år som hadde meldt seg til å sitte i resepsjonen en dag i uka, og Johanne på 92 år. Johanne satt i kafeen en stund, og jeg har ikke tall på hvor mange som kom bort for å slå av en prat, også de som jobbet i kafeen. Hyggelig for Johanne, og hyggelig for dem som kom bort.
Jeg mener vi må prøve ut, og evaluere slike konsepter i Norge. Dette har jeg også spilt inn til regjeringens eldrereform: Fellesskap og meistring – bu trygt heime. Heldigvis finner jeg igjen mange av mine tanker i det dokumentet. Jeg og vi i Aldring og helse bidrar mer enn gjerne med mer!
Jobber du innen helse og omsorg, og har du lyst til å høre mer om hvordan de tenker og jobber i Århus? Kom på Aldring og helse-dagene 25. og 26. september.
19.04.2024
Hvorfor snakker vi mer om anti-aldring enn om aldring?
Norge går mot et samfunn med langt større andel eldre, og færre i yrkesaktiv alder. For at dette skal bli et samfunn det er godt å bli eldre i, må vi sammen gjøre det mulig med flere friske år for flere.
Men hvordan skal vi få til det hvis vi alle bare skal være opptatt av å motvirke aldring?
Det er nemlig mye vakkert i en gammel kropp, rynker og grått hår.
Kari Midtbø Kristiansen
For meg handler det om at aldring må på agendaen, som noe vi naturlig snakker om og forholder oss til. Jeg har lyst til at vi snakker om hva som skal til for at vi skal få en god aldring, og ikke hva som skal til for at vi ikke skal eldes.
Nå opplever vi en bølge av såkalt «anti-ageing», både i media og i sosiale medier. Selv Aftenposten har kastet seg på anti-aldringsbølgen. For meg er det et paradoks at vi i så stor grad kjemper mot og fornekter det som egentlig er så flott: Når vi har det så bra at de fleste av oss blir gamle.
I noen kulturer ser man på de eldste, som de klokeste og dem man søker råd hos. Når vi vet at vi går mot et samfunn med flere eldre, er det i mine øyne underlig at vi kollektivt skal fornekte og kjempe mot denne helt naturlige delen av livet, nemlig alderdommen.
Jeg vil slå et slag for at vi tar tilbake aldringen, på godt og vondt. At vi lar den få den plassen den fortjener, både i det offentlige rom, i media og ikke minst hos oss selv. I vår kultur kjemper vi med nebb og klør både mot å se gammel ut og å virke gammel. Det unge, hippe og kule er idealet. Det å ta vare på utseendet forstås, som å holde seg ung i kropp, hud og hår. Jeg mener vi taper noe viktig ved å ikke ta et oppgjør med dette. Det står i veien for at vi kan skape rause, og inkluderende samfunn for alle, også eldre.
Vi må tåle å snakke om, vise fram og diskutere både gode og mindre gode sider ved å bli gammel. Først da kan vi finne de gode løsningene på hvordan vi sammen og hver for oss kan få til en best mulig aldring – for flest mulig. Det er nemlig mye vakkert i en gammel kropp, rynker og grått hår. Når vi “tåler” at vi blir eldre, kan vi begynne diskusjonen om hvordan vi skal legge til rette for en god aldring – med flere friske år.
For det er vel det vi ønsker oss alle sammen, eller…?
09.03.2024
Blir vi egentlig for gamle til å reise på ferie?
Kongen reiste på ferie. Og han dro langt av gårde.
Kongen vår, en mann på 87 år, med noen helseutfordringer, reiser til en malaysisk øy i Indiahavet. Tenke seg til noe så uansvarlig.. Eller?
For blir vi egentlig noen gang for gamle til å reise på ferie? Hvis svaret på det er «ja», er ikke det alderisme? Eller diskriminering som følge av alder?
Misforstå meg rett; det kan helt sikkert vært grunner til at det noen ganger ikke er lurt å reise på ulike typer ferie. For egen del tror jeg at en topptur til Kilimanjaro ikke er noe å satse på. Det har jeg rett og slett ikke fysiske og helsemessige forutsetninger til. Heldigvis er ikke det et stort tap for meg. Men en øy på sørligere breddegrader derimot. Da snakker vi. Det gjør jeg gjerne.
Og tydeligvis hadde kongeparet også lyst til det. Engasjerte og interessert i mennesker og kulturer som de er. Tenk å ha en sånn interesse for nye steder og kulturer i den alderen. Det er imponerende.
Kongen har hatt sine helseutfordringer, som så mange andre i den alderen. Og kanskje kan slike helseutfordringer føre til at man frarådes ulike reiser. Men er det noe jeg er sikker på, så er det at det ble vurdert grundig på forhånd i dette tilfellet. Det er lite trolig at Kongen satte seg på et fly til en malayisk øy uten at det hadde blitt vurdert og diskutert med hans medisinske team.
Så er det nå en gang sånn at ting kan skje, for oss alle, uavhengig av helsetilstand og for så vidt alder. Jeg kjenner ikke statistikken, men jeg vil tippe at blant ferierende nordmenn i Thailand vil det være en relativt høy andel yngre med skader etter å ha skåret seg på noe ved bading eller veltet på leid moped. De gangene jeg har vært på ferie der, har det i alle fall sett sånn ut på dem som måtte trilles inn og ut av flyet i rullestol. Matforgiftning skiller heller ikke på alder og helse. Vi kan bli syke på ferie alle sammen, også Kongen.
Og Kongen er Kongen, og per definisjon vårt statsoverhode, så da var det vel viktig å få han hjem da. Jeg regner også med noen gjorde gode vurderinger av hvordan det skulle gjøres på best mulig måte. Det har jeg ingen forutsetninger for å mene noe om.
Men jeg mener at alder i seg selv ikke kan være et argument for at du ikke skal få dra på ferie.
Og som Kongen så nydelig har sagt det:
«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.» Og jammen er nordmenn også konger som er glade i å reise, og kongepar som trenger og fortjener ferie, også når Kongen er 87 år. Selvsagt!
God bedring fra meg, Kong Harald, og forhåpentlig riktig god ferie snart igjen!
29.02.2024
Hvordan går det med nyttårsforsettene, egentlig?
Som nevnt tidligere er ett av mine nyttårsforsetter for 2024 at jeg skal bli mer aktiv i sosiale medier. Alle snakker om å logge av og logge på livet, men jeg er altså kjerringa mot strømmen, og skal bli aldringsinfluenser. Neida, jeg skal ikke plage dere med verken botox eller målet om den perfekte sommerkroppen.
Jeg har heller ingen ambisjoner om å bli nominert til neste Vixen awards, men jeg vil jo gjerne leve som jeg «preker». Jeg tenkte at de som har lyst kan få lov til å ta litt del i mine erfaringer så langt.
Vi er kanskje allerede nå over det punktet der mange av oss ikke lenger klarer å følge nyttårsforsettene. Jeg har ikke så mange i år, det er «de vanlige»: Trene litt mer og litt mer regelmessig, spise sunt og redusere litt på rødvinen. Dessuten har jeg planer om å bruke tid på interessene mine; sy, strikke, spille trekkspill og kanskje synge litt mer.Jeg ønsker også å jevnlig få med meg noen kulturarrangementer. Med tre barn, som nå er voksne, har jeg faktisk mulighet til det. Så langt har det egentlig gått ganske bra, om jeg skal si det selv.
- Jeg har vært på tredemølla jevnlig, i alle fall et par ganger i uka. I mitt tempo, som andre helt klart vil karakterisere som «gogging», men altså; litt er bedre enn ingenting, og en del er bedre enn litt.
- Jeg har ikke hatt helhvite uker siden nyttår, men alkohol har vært begrenset til spesielle anledninger. Egentlig veldig greit, og et prinsipp jeg vil forsøke å holde på. Det er jo faktisk ikke sånn at jeg trenger rødvin hver fredag.
- Jeg er fullstendig på sykjøret og siste dille er å sy undertøy. Det får ikke hjelpe at spisebordet dessverre ikke lenger kan spises på, for der er det nå bare symaskiner, stoffer og annet syutstyr.
- Jeg prioriterer trekkspill med mine gamle trekkspillvenner ca. en gang i måneden. Når det heller ikke er krav til øving hjemme, er dette helt overkommelig. Jeg blir alltid like glad av å være der. Det er både på grunn av musikk og samspill, óg fordi jeg møter venner jeg har hatt siden barndommen.
- Jeg har vært med på sangwebinar med Kim Wigaard, han fra Demenskoret på NRK. Kjempegøy og veldig nyttig å lære litt om pusting og stemmebruk, ikke bare for sangen sin del. Dessuten er Kim en lykkepille i seg selv.
- Jeg har fått med meg flere forestillinger allerede i 2024, og har billetter og planer for både konserter og annet framover.
Det som har vært mest krevende for meg hittil i år er å gjøre noe med kostholdet. Jeg var veldig flink i fjor, men så er det akkurat som hvis du sklir litt utpå, så detter all motstandskraft. Det har blitt for mye god mat, snacks og søtsaker så langt i år. Men jeg gir ikke opp. Fokuset på middelhavskost med grønnsaker, fisk og sunt fett fra nøtter og olivenolje hentes stadig fra bakerst i hodet fram til pannebrasken, så helt håpløst har det ikke vært. Men det er helt klart det jeg må jobbe mest med for tiden.
Ofte sier vi at det som er bra for hjertet er bra for hjernen. Mye av det handler om livsstilsfaktorer. Jeg ønsker som alle andre å holde meg frisk og sprek så lenge som mulig. Det finnes etter hvert god dokumentasjon for mange områder som er viktig for å forebygge både demens, skrøpelighet og depresjon. Og nylig lanserte vi i Aldring og helse splitter nye nettsider om forebygging av demens.
Det er viktig at samfunnet gjør det så enkelt som mulig å leve relativt sunt. Det handler om alt fra pris og tilgjengelighet på sunne matvarer og aktivitetsmuligheter til likeverdig tilgang til kunnskap. Her har Aldring og helse også et ansvar. Vi skal spre kunnskap som når ulike målgrupper om hva som faktisk kan bidra til flere friske år. Men vi vet veldig godt at det er mange ting som påvirker helsa vår og vår mulighet til å gjøre sunne valg, så noen pekefinger fra oss vil du aldri oppleve. Vi ønsker å inspirere, dele oppdatert kunnskap og kanskje også være med på å synliggjøre hvor vanskelig det av og til kan være.
Litt lenger ut i 2024 vil vi gjøre flere spennende ting knyttet til forebygging av demens. Følg med, hvis du sammen med meg, vil prøve å holde på nyttårsforsettene dine litt til.
29.01.2024
Mitt første innlegg
Kanskje kan jeg av og til, som daglig leder, oppleve at jeg sitter litt langt unna. Det kan gjelde i forhold til de eldre, deres pårørende eller de ansatte i helsetjenestene. Men jeg gjør så godt jeg kan for å ha fingeren på pulsen.
Jeg ønsker nå i mitt nye refleksjonsrom, Karis hjørne her på aldringoghelse.no, å dele mine personlige og faglige refleksjoner om mitt arbeid. Jeg vil også ta opp aktuelle temaer som jeg møter i min hverdag. Så håper jeg at dette også kan bidra til refleksjon og noen nye tanker hos andre.
Jeg kommer også til å kaste meg litt ut i ukjent farvann, og dele noen mer personlige erfaringer. Følg meg gjerne på sosiale medier (Facebook, Instagram og Threads) der jeg jevnlig fremover vil dele fra min hverdag. Det er noe som heter at man skal leve som man prediker. Det får jeg absolutt ikke alltid til, men jeg vil framover reflektere rundt mine personlige forsøk på å kombinere liv og lære.
I Karis hjørne vil jeg jevnlig dele noen tanker om aktuelle temaer innen nettopp aldring og eldrehelse. Det kan være tanker om nasjonale reformer og planer på aldringsfeltet. Det kan være tanker om synet på eldre og eldres rolle i samfunnet. Det kan være tanker om framtidsutfordringene med flere eldre og færre til å jobbe i helsetjenestene. Og det kan være tanker om nye tiltak og tilbud som utvikles, også fra oss i Aldring og helse.
Vi i Aldring og helse jobber bredt med aldring og eldrehelse. Vi ønsker gjennom forskning, godt opplysningsarbeid og gode tiltak å bidra til flere friske år. Samtidig vil vi vise at aldringen faktisk er en helt naturlig og egentlig ganske flott del av livet. Dette kan være et paradoks, men vi prøver å ha to tanker i hodet på en gang.
Vi vil løfte fram aldring og eldre i alt sitt mangfold. Det handler både om de spreke eldre, og de som etter hvert blir mer skrøpelige. De som er spreke har gjerne lyst og mulighet til å bidra for seg selv og andre. De som er skrøpelige har behov for å bli sett, som den unike personen de fortsatt er.
Vi ønsker å bidra til flere friske år blant eldre, men også til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet når behovet for det melder seg.
Så velkommen skal du være, heng med videre i Karis hjørne – og på sosiale medier.
Følg Kari på Facebook
Følg Kari på Instagram
Følg Kari på Threads