Når demenstallene øker, møter Kragerø det med pågangsmot og kompetanseheving

– Har jeg møtt deg før? I så fall husker jeg det ikke.

Håkon Langlo (86) smiler blidt og rekker fram hånden. Han ler en kort latter, og forklarer at han har begynt å huske så dårlig.

– Så da spør jeg bare, sier han og ler litt igjen.

Kona Kari Langlo (83) ser på ham med et kjærlig blikk, og viser oss inn i stua der kaffebordet er dekket. Utenfor de store vinduene med panoramautsikt utover skjærgården viser både været, sjøen og Kragerøs gamle, hvitmalte sentrum seg fra sin beste side.

– Det er jeg som har laget fisken, sier Håkon og nikker mot bordet.

– Ikke fisken, vel, sier Kari og ler en trillende latter.

– Fisken? Håkon ser forvirret ut. – Nei, ikke fisken! Kaffen! Jeg mener kaffen, sier Håkon.

Han rister lett på hodet, så begynner han å le han også. Den muntre stemningen brer seg rundt kaffebordet.

– Jeg er i hvert fall glad for at du har laget kaffe og ikke fisk!, sier Linda Heggernes Varpe, demenskoordinator i Kragerø kommune.

Hun er med oss på besøk til Håkon og Kari, som hun har møtt mange ganger før. Det husker ikke Håkon, så da vi kom stilte han henne sitt vanlige spørsmål: Har jeg møtt deg før? Linda svarte at ja, det har han, sist gang for omtrent en uke siden.

Det samme spørsmålet fikk også vernepleier Hannah Jensen, og hun svarte som Linda at ja, hun har vært på besøk hos dem før, flere ganger.

– Så hyggelig, svarte Håkon muntert da, og slo av en vits om at han er heldig som får så mye damebesøk selv om han ikke husker det etterpå.

– Så mye jeg ikke får til

For tre år siden fikk Håkon slag, og Kari forteller at de var nær ved å miste ham. Etterpå var mesteparten av språket hans forsvunnet, men gjennom iherdig trening med logoped kom ordene tilbake og den tidligere norsklektoren og studieinspektøren begynte å ligne på seg selv igjen.

Men ikke helt. Etter en stund ble det klart at det ikke bare var ordene som var borte. Andre ferdigheter begynte også gradvis å forsvinne, og hukommelsen spilte ham stadig oftere et puss. I 2022 fikk Håkon diagnosen vaskulær demens.

– Før var jeg veldig god til å løse kryssord, men nå klarer jeg det ikke lenger. Jeg klarer ikke lese bøker, heller. Jeg leser aviser, men bare overskriftene, sier Håkon og sukker.

– Det er så mye jeg ikke får til. Det kan være ting jeg vet at jeg gjorde i går, men som jeg i dag ikke husker hvordan man gjør. Og jeg vet at jeg skulle visst det, men jeg klarer bare ikke huske det. Det er vanskelig.

Før var jeg veldig god til å løse kryssord, men nå klarer jeg det ikke lenger. Jeg klarer ikke lese bøker, heller.

Håkon Langlo, tidligere norsklektor med demens

Dobbelt så mange med demens

Kragerø kommune har i dag litt over 10 000 innbyggere. Om lag 300 av dem har demens. Ifølge det offisielle norske Demenskartet forventes antall kragerøværinger med demens å øke voldsomt i årene som kommer: Til 373 i 2030, 486 i 2040 og 524 i 2050. Samtidig synker befolkningstallet i kommunen, og andelen innbyggere med demens vil i 2050 være 5,4 prosent – godt over det forventede landsgjennomsnittet på 3,9 prosent.

– Det vil bli tøffe tak i Kragerø i mange år fremover. Men vi har satt i gang en rekke tiltak, og vi ser at de virker, sier Linda Heggernes Varpe.

Det har skjedd mye i Kragerø de siste to årene. Da Linda Heggernes Varpe startet i jobben som demenskoordinator i Kragerø kommune høsten 2022, var stillingen nyopprettet. Noe av det første hun gjorde var å sette sammen et demensteam. Der er blant annet vernepleier Hannah Jensen en viktig medspiller. Deretter startet arbeidet med å utarbeide en overordnet demensplan med anbefalte tiltak for organisering av kommunehelsetjenesten, kompetanseheving for ansatte og samarbeid med Kragerøs næringsliv og frivillige organisasjoner.

Et vesentlig punkt i demensplanen er kompetanseheving. I alle avdelinger og på alle nivåer er det planlagt å øke kompetansen om demens, blant annet gjennom ABC-opplæringen som driftes av Nasjonalt senter for aldring og helse.  

– Da jeg startet i 2022 hadde Kragerø ikke hatt noen påmeldte til ABC-opplæring siden 2018. Så vi har et lite etterslep på kompetanseheving i Kragerø, men vi er godt i gang med å ta det igjen, sier Linda Heggernes Varpe.

I 2023 gjennomførte 17 ansatte i hjemmesykepleien Demensomsorgens ABC 1. I 2024 har Kragerø påmeldt hele 34 ansatte til Demensomsorgens ABC 1, i tillegg til 29 andre i ulike ABC-opplæringer.

– Må jobbe systematisk

Sammen med demenskoordinatoren møter vi Kragerø kommunes virksomhetsleder for sykehjem og bokollektiv, Helene Moen Nesodden. Hun fremhever arbeidet med kompetanseheving som vesentlig for at Kragerø skal kunne møte utfordringene som følger med en aldrende befolkning og økende forekomst av demens.

– Skal vi klare å møte de utfordringene som kommer, må vi jobbe systematisk med blant annet kompetanseheving. Nå har vi fått på plass et godt planverk som forteller oss hvor vi står i dag, og da får vi samtidig bedre oversikt over hva vi må jobbe videre med, sier hun.

En av problemstillingene som er blitt løftet fram i lyset, er antall sykehjemsplasser i kommunen. I dag har Kragerø 33 langtidsplasser på sykehjem, og har nylig vedtatt å opprette 40 nye. Det er likevel langt fra nok – ut fra beregningene i Demenskartet vil kommunen fremdeles mangle 82 sykehjemsplasser i 2030.

– Få sykehjemsplasser og økende antall innbyggere med demens skaper økt press på andre avdelinger, blant annet bokollektiv og hjemmetjenesten. Da blir det enda viktigere med kompetanseheving på alle nivåer, sier Nesodden.

En annen utfordring, som Kragerø kommune ikke er alene om å kjenne på, er rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere – samt å klare å holde på dem kommunen allerede har.

– Vi må regne med at store deler av de vi rekrutterer fremover vil være ufaglærte. Det krever en helt annen tyngde når det gjelder kompetanseheving, sier Nesodden.

Samarbeid med frivillige

I tillegg til at flere ansatte nå deltar på ABC-opplæring, har Kragerø gjennomført flere runder med internundervisning. Målet er å øke bevisstheten og kompetansen om demens hos alle ansatte i kommunehelsetjenesten.

– Vi vurderer hele tiden hvor lista skal ligge. Vi ønsker at så mange som mulig tar ABC-opplæringen og kommer til å sende ansatte på ABC-kurs hvert eneste år fremover, men vi trenger kompetanseheving på alle nivåer, og ikke bare hos de som jobber direkte i demensomsorgen. For eksempel kan det være nødvendig å øke kompetansen om demens også hos renholdsarbeidere, fordi de må vite hvordan de skal møte utagerende oppførsel hos personer med demens på sykehjem, påpeker demenskoordinator Linda Heggernes Varpe.

Hun trekker også frem samarbeidet med frivillige organisasjoner som vesentlig for at Kragerø kommune skal nå målet om å bli et demensvennlig samfunn.

– Det er en stor styrke at Kragerø har mange frivillige i demensarbeidet, blant annet er Kragerø demensforening en viktig støttespiller for oss. Kragerø har nylig fått et demenskor som øver en gang i uken, og har demenskafé en gang i måneden. Kommunen har hjulpet til med tilretteleggingen, mens frivillige står for gjennomføringen, forteller hun.

Helene Moen Nesodden er enig.

– Vi ser veldig gode resultater av samarbeidet med frivilligheten. Det gleder meg stort at vi har klart å bygge bro mellom kommunen og de frivillige, og at vi har skapt tillit til at vi jobber for et demensvennlig samfunn i Kragerø, sier hun.

Vi ønsker at så mange som mulig tar ABC-opplæringen og kommer til å sende ansatte på ABC-kurs hvert eneste år fremover.

Linda Heggernes Varpe, demenskoordinator Kragerø kommune

Pårørendeskole, hjernetrim og demenskor

Høsten 2022 etablerte Kragerø kommune en pårørendeskole. Kari Langlo var blant de første deltakerne. Deretter ble det igangsatt et kurs med hjernetrim – kognitiv stimuleringsterapi om man vil si det med fagspråk – for personer med demens. Der var Håkon Langlo en aktiv deltaker. Og da det nystartede demenskoret nylig hadde sin aller første øving, var Håkon på plass der også. Det husker han riktignok ikke før demenskoordinator Linda minner ham på det, men Kari forteller at han hadde mye glede av korøvingen.

– Håkon har fortsatt en veldig flott stemme, sier hun, og kikker ømt på ham over kaffebordet.

– Ja, kor var litt gøy, innrømmer Håkon. – Men det var mange der som har mye større problemer enn jeg har. De fant ikke ordene i det hele tatt, sier han og ler.

Da Håkon gikk på kurset med hjernetrim, klarte han tall- og regneoppgavene stort sett greit. Oppgavene om ordtak var det verre med.

– Det er merkelig hvordan denne sykdommen slår ut. Det var oppgaver der han skulle fullføre helt vanlige, kjente ordtak, og Håkon greide ingen av dem. Ikke ett svar var riktig. Og han har jo vært norsklærer, sier Kari forundret.

Nå er også tallforståelsen blitt dårligere, og Kari har overtatt alt som har med regninger og betalinger å gjøre.

– Nå må Kari gjøre nesten alt her hjemme, for jeg klarer det ikke lenger. Det er så mye som er blitt så vanskelig, sier Håkon oppgitt.

– Men du klipper fortsatt plenen, Håkon. Der er du god. Fysisk er du mye sprekere enn det jeg er, sier Kari.

– Er jeg? Ja, jeg er kanskje det, svarer Håkon, og lyser opp i et smil.

Fortsatt godt humør

Det fine med Håkon, mener Kari, er at han om mulig er blitt enda snillere enn før. Demens er en sykdom som kan ramme både personlighet og humør, men Håkon er like blid som han alltid har vært. Smil og latter er fortsatt en del av hverdagen.

– Han kunne jo vært en sur gubbe som satt i sofaen og sa nei til alt, men det er han ikke. Han gjør mange ting for å glede meg, sier Kari.

Blant annet går Håkon til Dagsenteret for personer med demens to ganger i uken, selv om han synes det er litt kjedelig å være der. Han vet at Kari trenger tid alene for å slappe av, ordne ting og prioritere egne behov.

– Han sier at han går dit for min skyld, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg trenger litt tid for meg selv, som handler om noe annet enn demens og det å være Håkons bindeledd til nabolaget og hverdagen vår, sier Kari.

Tryggere med ABC

Akkurat det, å sette av tid til seg selv, mener vernepleier Hannah Jensen er noe av det viktigste Kari kan gjøre. Det er krevende å være pårørende til en person med demens.

– Vår jobb handler også om å gjøre det vi kan for at de pårørende har det bra, slik at de ikke må ta et ansvar de ikke makter. Vi skal tilrettelegge for at personer med demens kan bo hjemme så lenge som mulig. Kommunen har ansvaret, men pasienten og pårørende må være trygge på at vi gjør en god jobb, sier hun.

Kompetanseheving for ansatte i demensomsorgen er en viktig del av akkurat det, mener hun. Selv tok hun Demensomsorgens ABC 1 i 2022, og mener det har vært nyttig for hvordan hun forholder seg til vanskelige situasjoner på jobb.

– Jeg tror veldig få ville jobbet med demensomsorg hvis de ikke har et genuint ønske om å hjelpe andre. Men hvis du bare har et ønske om å hjelpe og ikke har kompetansen som trengs for å få det til, kan det gå galt. Det blir lettere å stå i og føle seg trygg på rollen sin når du vet at alt du gjør har bakgrunn i kunnskap, sier vernepleieren.

I tillegg er det viktig å ha kompetanse om hvilke rettigheter både pasienter og pårørende har i møte med den offentlige demensomsorgen, poengterer hun.

– Det er mye juss involvert i det vi driver med. Selv om vi ønsker å hjelpe og tilrettelegge må vi være sikre på at hjelpen faktisk er ønsket. Pasienter med demens og deres pårørende skal ikke føle at de mister råderetten over sitt eget liv, påpeker hun.

Det blir lettere å stå i og føle seg trygg på rollen sin når du vet at alt du gjør har bakgrunn i kunnskap.

Vernepleier Hannah Jensen, om Demensomsorgens ABC

Fortsatt opplevelsestrang

Hjemme hos Håkon og Kari går livet videre, om ikke helt som før, så i hvert fall omtrent. De har fortsatt gode dager sammen, og vil få mest mulig ut av dem. Reiser planlegges både til Geiranger og Håkons hjemby Ålesund, og et stort familieselskap i Sandefjord går snart av stabelen.

– Jeg er fortsatt veldig opplevelsessyk og trenger å være aktiv for å holde på både humøret og helsa, forteller Kari.

– Men det beste er jo når Håkon og jeg sitter og holder hender og snakker rolig sammen. Da har vi det bra begge to.

Håkon nikker.

– Jeg er heldig som har Kari. Uten henne hadde jeg ikke klart noen ting.