Behandling og oppfølging

Det er ikke mulig å kurere demens, men det finnes behandling kan forsinke utviklingen av symptomene. Det er viktig å fortsatt ha et aktivt liv der både hodet og kroppen utfordres.

Behandling kan ikke kurere demens. God og tidlig oppfølging er likevel viktig.

Det forskes intenst på ulike typer demens, men man har hittil ikke funnet noen helbredende medisin. Medisiner kan dempe og bremse enkelte symptomer hos noen, men sykdommene vil fortsette å utvikle seg. På sikt vil personer med demens trenge heltids pleie og omsorg.

En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Personer med demens oppfordres til å videreføre så aktive liv som mulig. Forskning viser at det å bruke både hode og kropp kan bidra til bedre dager. At det i tillegg kan bidra til å bremse sykdommens utvikling, er et godt argument for å «stå på».

Behandlingen endrer karakter når personer med demens får større omsorgsbehov. Riktig behandling vil nå innebære å bidra til en så god hverdag som mulig, selv om språk, hukommelse og bevegelsesevne kan være kraftig redusert. Stimulering av sanser som syn, hørsel, berøring, lukt og smak kan være en del av slike aktiviteter, også omtalt som miljøbehandling.

Å starte tidlig med god miljøbehandling gir personer med demens et bedre liv. Det kan også bidra til bedre dager for de pårørende.

Oppfølging etter diagnose

Mange som får en demensdiagnose vil kunne fortsette å leve livet omtrent som før en god stund. Det er likevel viktig at personer med demens og de pårørende får god oppfølging helt fra starten.

Les mer om oppfølging etter diagnose

Personsentrert omsorg går igjen i all behandling av demens

Personsentrert omsorg er ikke en form for behandling, men et grunnleggende prinsipp. Det handler om å ta utgangspunkt i den enkelte person med demens og utforme behandlingen etter det. I praksis betyr det at to personer med demens kan få veldig ulike former for behandling. Dels fordi at de har ulike interesser, vaner og omgivelser. Og dels fordi de har ulik grad av demens.

Noen sykler fremdeles offroad med gjengen når de får diagnosen, mens andre driver med hagestell. Noen elsker sjakk, andre velger strikketøyet. Personsentrert omsorg tar hensyn til disse forskjellene. Personer med demens skal fortsette å sykle og strikke, så lenge de kan. Flere år senere, når de ikke klarer å drive med dette lenger, vil behandlingen fremdeles bygge på kunnskap om hvem pasienten er.

Gå til side om personsentrert omsorg

Aktivitet som behandling

For personer med demens handler det om å ta i bruk miljøet de er i, og legge til rette for at de fortsatt kan bruke ressursene sine og leve aktive liv. Miljøbehandling legger stor vekt på aktivitet og samhandling.

Les mer om aktivitet som behandling
Legemiddelbehandling

Legemidler stopper ikke utviklingen av demens, men det finnes legemidler som kan bedre noen symptomer hos personer med mild til moderat grad av Alzheimers demens.

Les mer om legemiddelbehandling
Medisinsk og helsefaglig behandling på sykehjem

Når symptomene på demens blir mer alvorlige, må mange personer med demens flytte til en bolig eller institusjon der de kan få pleie og omsorg hele døgnet. Les mer om medisinsk og helsefaglig oppfølging av personer med demens på sykehjem.

Les mer om medisinsk og helsefaglig behandling på sykehjem
Daglige aktiviteter og helseteknologi

Ved begynnende demens kan mange merke endringer i hukommelse og orientering, konsentrasjon og evne til å planlegge og løse problemer. Helseteknologi (tidligere kalt velferdsteknologi) kan bidra til mestring.

Les mer om daglige aktiviteter og helseteknologi

Kunnskap og erfaringsdeling

Når en har fått en demensdiagnose er det ofte behov for informasjon og kunnskap om sykdommen og hvordan en kan leve best mulig med demens. Det kan være både godt og nyttig å få treffe andre i samme situasjon og dele erfaringer.

Brukerskole

Kurs for personer med demens

Brukerskoler kan være et sted å lære om demens, få støtte til å lage en plan for fremtiden. Samtidig kan det være en sosial møteplass hvor erfaringer deles.

Les mer om brukerskole for personer med demens

Samtalegrupper for personer med demens

Del erfaringer med andre i samme situasjon

Det kan være fint for personer med demens å treffe andre i samme situasjon gjennom å delta i en samtalegruppe der de kan sette ord på tanker, følelser og opplevelser, og dele erfaringer om måter å mestre hverdagen og familielivet på.

Les mer om samtalegrupper for personer med demens her.

Andre møteplasser

Demenskafé, turgruppe med mer

Noen kommuner har etablert møteplasser for innbyggere som har demens, for eksempel faste turgrupper eller demenskafé. Slike tilbud drives ofte av kommunens ansatte i samarbeid med frivillige organisasjoner. Spør demenskoordinatoren om hva som finnes av slike tilbud i din kommune.

Andre arrangerer felles samtalegrupper og møteplasser for personer med demens og pårørende, for eksempel for yngre par eller personer som er tidlig i sykdomsforløpet og deres pårørende. En kan søke midler til drift av slike grupper. 

Les mer om egne tilbud til pårørende her.

Demenslinjen – 23 12 00 40

Få råd om demens fra fagfolk

Har du spørsmål eller bekymringer knyttet til demens? Ta kontakt med Demenslinjen, 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere

Les mer om Demenslinjen

Kognitiv stimuleringsterapi

Engelske forskere har vist at kognitiv stimuleringsterapi øker livskvaliteten hos personer med demenssykdom.
Les mer om Kognitiv stimuleringsterapi

For helse- og omsorgspersonell:

Behandling og oppfølging

Denne siden er en del av Verktøykasse demens.

Eldre mann og kvinner med hus i bakgrunnen. Grafisk elelment.

Veiviser demens

Veiviseren viser hvordan anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje om demens kan følges, og bygger på nasjonale og internasjonale erfaringer og forskning.
Veiviseren er først og fremst rettet mot beslutningstakere og helse- og omsorgspersonell, men kan også være aktuell å lese for personer med demens og deres pårørende.
Gå til Veiviser demens

Behandlingsmetoder og verktøy

Her er en oversikt over ulike behandlingsmetoder og verktøy, og hvordan de kan tas i bruk i hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og på sykehjem.

VIPS praksismodell (VPM)

Involverer hele personalet og gjør personsentrert omsorg til del av de daglige rutinene

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM løfter fram perspektivet til personen med demens og gir pleierne mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis og få kontinuerlig faglig utvikling.

Pleierne som er nærmest personen med demens i det daglige har sentrale roller i VIPS praksismodell. Navet i VIPS praksismodell er et ukentlig fagmøte med fast struktur der pleierne og enhetslederen har faste roller og funksjoner. I fagmøtet analyserer og diskuterer pleierne enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til hva pleierne kan gjøre for at personen med demens skal oppleve dagene som gode og meningsfylte.

Gå til temaside om VIPS praksismodell

PORT – Persons Observation Reflection Tool

Verktøy for observasjon og kommunikasjonsstøtte

Port er et observasjonsverktøy  som skal bidra til å ivareta personverd hos personer med demens, særlig hos de som ikke lenger er i stand til å tale sin egen sak og regulere egne behov. Ved å styrke helse- og omsorgspersonells empatiske observasjonsferdigheter sikrer man at perspektivet til personen med demens blir ivaretatt.

Observasjonene skal danne grunnlag for refleksjon hos personalet og tas inn i utforming, gjennomføring og evaluering av tiltak. PORT skal være enkelt å bruke, slik at alle ansatte i pleie- og omsorgstjenesten skal kunne gjennomføre observasjonene under veiledning av en fagperson internt i virksomheten. PORT-modellen er derfor også et kommunikasjonsstøttende verktøy som tilrettelegger for en indirekte brukermedvirkning.

Her finner du film og observasjonsark for PORT

Marte Meo

Gir bedre forståelse for pasienten og forebygger utfordrende situasjoner

Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Godkjente instruktører filmer, analyserer og veileder ulike situasjoner.

Marte Meo kommer fra det latinske begrepet «mars martis» og betyr «av egen kraft». Dette er det sentrale fokuset i Marte Meo – å oppmuntre folk til å bruke sin egen styrke.

Gå til temaside om Marte Meo

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)

Gir hjelp til å utrede og behandle utfordrende adferd

Metoden brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Metoden kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger.

Personellet som er sammen med personen med demens til daglig, samarbeider med lege og eventuelt psykolog. De bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte.

Gjennomføringen av TID skjer i tre faser, som kan overlappe. I den første fasen registrerer personalet symptomer ved bruk av døgnregistreringsskjema. I tillegg brukes ulike verktøy for å få oversikt over symptomer, funksjonsnivå, sykehistorie osv. I fase to holder den tverrfaglige personalgruppen såkalte TID-møter der de analyserer og løser ett problem av gangen ved hjelp av egnet verktøy. Siste fase er tiltak og evaluering.

Gå til temaside om TID

Strukturert miljøbehandling

Organiserer og strukturerer miljøbehandlingstiltak for hver enkelt person og i avdelingen

Strukturert miljøbehandling er en praktisk modell som tar vare på pasientens medbestemmelsesrett og personalets innflytelse. Modellen er godt egnet ved implementering av personsentrert omsorg, eller hvis praksisen skal videreutvikles.

Miljøbehandlingen tilpasses individuelt ved at det utarbeides holdningsplan for hver pasient ut fra kunnskaper om demenssykdom, kjennskap til pasienten og basert på prinsipper om brukermedvirkning.

Gå til temaside om strukturert miljøbehandling

Kartlegging av behov for velferdsteknologi

Kartlegging må gjøres ut i fra et helhetlig perspektiv og det er viktig å ha god kjennskap til personens behov før man foreslår aktuelle løsninger. Tverrfaglig samarbeid og samarbeid med pårørende er viktig for å få en helhetlig kartlegging av både brukeren og situasjonen. 
Gå til siden Kartlegging av behov for velferdsteknologi

Kognitiv stimuleringsterapi

Kognitiv stimuleringsterapi er en metode utviklet for personer med mild til moderat grad av demens. Det finnes tre manualer som inneholder teori og beskrivelser av ulike aktiviteter og oppgaver som utfordrer, stimulerer og engasjerer personer med demens.
Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell og andre som vil lære mer om kognitiv stimuleringsterapi.
Forskning fra Storbritannia viser at kognitiv stimuleringsterapi har like god effekt på hukommelse, språk og livskvalitet som legemidler (Spector et al.)
Hvordan gjennomføre kognitiv stimuleringsterapi i praksis
Mann er forvirret over samtykke. Foto

Om samtykke, samtykkekompetanse og bruk av tvang

All helsehjelp skal være basert på samtykke fra pasienten, og pasienten har en grunnleggende rett til å si ja eller nei til hjelpen.
Samtykkekompetanse handler om pasientens evne til å forstå hva han faktisk sier ja eller nei til. Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som har ansvar for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse.
Les om samtykkekompetanse
Kvinner våker over mann som ligger i sengen. Foto

Palliasjon – omsorg ved livets slutt

Palliativ behandling dreier seg om å bidra til best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende ved livets slutt. Pasientene skal oppleve trygge omgivelser og minst mulig smerte, og de pårørende skal få ta et verdig og varmt farvel med sine kjære.
En palliativ tilnærming til behandling består av flere elementer, som ofte er helsepersonells oppgave: Forhåndssamtaler, forebygge og lindre ubehaglige symptomer, støtte og legge til rette for livskvalitet samt bidra gil god omsorg og pleie. 
Les om palliasjon og demens

Lær mer om demens

E-læring: Hva er demens

Kurs om demens om og hvordan adferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) kan forstås.

Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Kurset gir en kort innføring i emner en bør ha kunnskap om for å arbeide med eldre i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Deltakerne får faglig basiskunnskap og et godt grunnlag for videre opplæring. Kurset er tenkt som et supplement til kommunens øvrige opplæringsløp.

Dette må jeg kunne – introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Boligguiden – for planleggere av nye omsorgstilbud

Boligguiden er en bok som tar sikte på å gi gode råd til deg som er involvert i planleggingen av nye omsorgstilbud for personer med demens.
Les Boligguiden her 

Kompetanseutvikling

ABC-opplæringen

Kompetansehevende tiltak for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester

Hver opplæring er bygget opp rundt innholdet i en ABC-perm og tar rundt ett år å gjennomføre.

Les mer om ABC-opplæringen

Fagbrev

Ta utdanning som helsefagarbeider på din egen arbeidsplass!

Vi tilbyr gratis utdanning som tilpasses deg. Opplæringen skjer på gruppesamlinger og internett – nødvendig praksis opparbeider du på egen arbeidsplass.

Les mer om Aldring og helses Fagbrev-utdanning

Fagskole

Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører

hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører. Opplæringen foregår i nær samhandling med praksis, og gir en spisskompetanse som er direkte anvendbar i arbeidslivet.

Les mer om Aldring og helses fagskole i demensomsorg og alderspsykiatri

Digital læring

Aldring og helse har utviklet en rekke digitale kurs som er gratis og fritt tilgjengelige for alle

Vi har i tillegg to forelesningsserie innen psykisk eldrehelse og geriatri. Psyk-IT er en serie rene videoforelesninger, mens GerIT kan følges live annenhver tirsdag.

Lær mer om Aldring og helses digitale opplæringstilbud

Konferanser

Hukommelsesteamkonferansen – viktig samlingspunkt

Konferansen er et viktig samlingspunkt for hukommelsesteam, koordinatorer og andre som bistår fastlegene i utredning av demens og jobber med oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende.

Les mer om Hukommelsesteamkonferansen