Behandling kan ikke kurere demens. God og tidlig oppfølging er likevel viktig.
Det forskes intenst på ulike typer demens, men man har hittil ikke funnet noen helbredende medisin. Medisiner kan dempe og bremse enkelte symptomer hos noen, men sykdommene vil fortsette å utvikle seg. På sikt vil personer med demens trenge heltids pleie og omsorg.
En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Personer med demens oppfordres til å videreføre så aktive liv som mulig. Forskning viser at det å bruke både hode og kropp kan bidra til bedre dager. At det i tillegg kan bidra til å bremse sykdommens utvikling, er et godt argument for å «stå på».
Behandlingen endrer karakter når personer med demens får større omsorgsbehov. Riktig behandling vil nå innebære å bidra til en så god hverdag som mulig, selv om språk, hukommelse og bevegelsesevne kan være kraftig redusert. Stimulering av sanser som syn, hørsel, berøring, lukt og smak kan være en del av slike aktiviteter, også omtalt som miljøbehandling.
Å starte tidlig med god miljøbehandling gir personer med demens et bedre liv. Det kan også bidra til bedre dager for de pårørende.
Oppfølging
Mange som får en demensdiagnose vil kunne fortsette å leve livet omtrent som før en god stund. Det er likevel viktig at personer med demens og de pårørende får god oppfølging helt fra starten.
Les mer om oppfølging etter diagnose
Personsentrert omsorg går igjen i all behandling av demens
Personsentrert omsorg er ikke en form for behandling, men et grunnleggende prinsipp. Det handler om å ta utgangspunkt i den enkelte person med demens og utforme behandlingen etter det. I praksis betyr det at to personer med demens kan få veldig ulike former for behandling. Dels fordi at de har ulike interesser, vaner og omgivelser. Og dels fordi de har ulik grad av demens.
Noen sykler fremdeles offroad med gjengen når de får diagnosen, mens andre driver med hagestell. Noen elsker sjakk, andre velger strikketøyet. Personsentrert omsorg tar hensyn til disse forskjellene. Personer med demens skal fortsette å sykle og strikke, så lenge de kan. Flere år senere, når de ikke klarer å drive med dette lenger, vil behandlingen fremdeles bygge på kunnskap om hvem pasienten er.
Kunnskap og erfaringsdeling
Når en har fått en demensdiagnose er det ofte behov for informasjon og kunnskap om sykdommen og hvordan en kan leve best mulig med demens. Det kan være både godt og nyttig å få treffe andre i samme situasjon og dele erfaringer.
Brukerskole
Kurs for personer med demens
Brukerskoler kan være et sted å lære om demens, få støtte til å lage en plan for fremtiden. Samtidig kan det være en sosial møteplass hvor erfaringer deles.
Samtalegrupper for personer med demens
Del erfaringer med andre i samme situasjon
Det kan være fint for personer med demens å treffe andre i samme situasjon gjennom å delta i en samtalegruppe der de kan sette ord på tanker, følelser og opplevelser, og dele erfaringer om måter å mestre hverdagen og familielivet på.
Andre møteplasser
Demenskafé, turgruppe med mer
Noen kommuner har etablert møteplasser for innbyggere som har demens, for eksempel faste turgrupper eller demenskafé. Slike tilbud drives ofte av kommunens ansatte i samarbeid med frivillige organisasjoner. Spør demenskoordinatoren om hva som finnes av slike tilbud i din kommune.
Andre arrangerer felles samtalegrupper og møteplasser for personer med demens og pårørende, for eksempel for yngre par eller personer som er tidlig i sykdomsforløpet og deres pårørende. En kan søke midler til drift av slike grupper.
Demenslinjen – 23 12 00 40
Få råd om demens fra fagfolk
Har du spørsmål eller bekymringer knyttet til demens? Ta kontakt med Demenslinjen, 23 12 00 40, og snakk med erfarne sykepleiere
Kvinne (64) med demensHvem skulle trodd:) Middag med venner regnes som god behandling
Kognitiv stimuleringsterapi
Verktøy for helsepersonell
Her er en oversikt over ulike behandlingsmetoder og hvordan de kan tas i bruk i hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og på sykehjem. Innholdet har faglig karakter.
VIPS praksismodell (VPM)
Involverer hele personalet og gjør personsentrert omsorg til del av de daglige rutinene
VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM løfter fram perspektivet til personen med demens og gir pleierne mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis og få kontinuerlig faglig utvikling.
Pleierne som er nærmest personen med demens i det daglige har sentrale roller i VIPS praksismodell. Navet i VIPS praksismodell er et ukentlig fagmøte med fast struktur der pleierne og enhetslederen har faste roller og funksjoner. I fagmøtet analyserer og diskuterer pleierne enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til hva pleierne kan gjøre for at personen med demens skal oppleve dagene som gode og meningsfylte.
Marte Meo
Gir bedre forståelse for pasienten og forebygger utfordrende situasjoner
Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Godkjente instruktører filmer, analyserer og veileder ulike situasjoner.
Marte Meo kommer fra det latinske begrepet «mars martis» og betyr «av egen kraft». Dette er det sentrale fokuset i Marte Meo – å oppmuntre folk til å bruke sin egen styrke.
Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)
Gir hjelp til å utrede og behandle utfordrende adferd
Metoden brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Metoden kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger.
Personellet som er sammen med personen med demens til daglig, samarbeider med lege og eventuelt psykolog. De bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte.
Gjennomføringen av TID skjer i tre faser, som kan overlappe. I den første fasen registrerer personalet symptomer ved bruk av døgnregistreringsskjema. I tillegg brukes ulike verktøy for å få oversikt over symptomer, funksjonsnivå, sykehistorie osv. I fase to holder den tverrfaglige personalgruppen såkalte TID-møter der de analyserer og løser ett problem av gangen ved hjelp av egnet verktøy. Siste fase er tiltak og evaluering.
Strukturert miljøbehandling
Organiserer og strukturerer miljøbehandlingstiltak for hver enkelt person og i avdelingen
Strukturert miljøbehandling er en praktisk modell som tar vare på pasientens medbestemmelsesrett og personalets innflytelse. Modellen er godt egnet ved implementering av personsentrert omsorg, eller hvis praksisen skal videreutvikles.
Miljøbehandlingen tilpasses individuelt ved at det utarbeides holdningsplan for hver pasient ut fra kunnskaper om demenssykdom, kjennskap til pasienten og basert på prinsipper om brukermedvirkning.
Kognitiv stimuleringsterapi
Kognitiv stimuleringsterapi er en metode utviklet for personer med mild til moderat grad av demens. Det finnes tre manualer som inneholder teori og beskrivelser av ulike aktiviteter og oppgaver som utfordrer, stimulerer og engasjerer personer med demens.
Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell og andre som vil lære mer om kognitiv stimuleringsterapi.
Forskning fra Storbritannia viser at kognitiv stimuleringsterapi har like god effekt på hukommelse, språk og livskvalitet som legemidler (Spector et al.)
Hva som kreves for å gjennomføre kognitiv stimuleringsterapi i praksis
Palliasjon – omsorg ved livets slutt
Palliativ behandling dreier seg om å bidra til best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende ved livets slutt. Pasientene skal oppleve trygge omgivelser og minst mulig smerte, og de pårørende skal få ta et verdig og varmt farvel med sine kjære.
En palliativ tilnærming til behandling består av flere elementer, som ofte er helsepersonells oppgave:
- forhåndssamtaler
- forebygge og lindre ubehagelige symptomer
- støtte og legge til rette for livskvalitet
- bidra til god omsorg og pleie
Om samtykke og samtykkekompetanse
All helsehjelp skal være basert på samtykke fra pasienten, og pasienten har en grunnleggende rett til å si ja eller nei til hjelpen.
Samtykkekompetanse handler om pasientens evne til å forstå hva han faktisk sier ja eller nei til. Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som har ansvar for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse.