Behandling og oppfølging

Gode omgivelser og trening som stimulerer

Selv om det ikke er mulig å kurere demens, er det viktig med riktig behandling og oppfølging. Den som får en diagnose, kan fort bli motløs og få lyst til å sette seg ned, men den beste behandlingen er å gjøre motsatt – være mest mulig aktiv. Rett og slett utfordre hodet og kroppen ved å fortsette med de aktivitetene man er glad i.

Geir Selbæk, forskningssjef hos Aldring og helse, gir en oversikt over demens. Ulike former, diagnostisering, hvordan sykdommen utvikler seg, behandling og forebygging (35 min)

Behandling kan ikke kurere demens. God og tidlig oppfølging er likevel viktig.

Det forskes intenst på ulike typer demens, men man har hittil ikke funnet noen helbredende medisin. Medisiner kan dempe og bremse enkelte symptomer hos noen, men sykdommene vil fortsette å utvikle seg. På sikt vil personer med demens trenge heltids pleie og omsorg.

En viktig del av behandlingen er aktiv bruk av miljø og omgivelser. Personer med demens oppfordres til å videreføre så aktive liv som mulig. Forskning viser at det å bruke både hode og kropp kan bidra til bedre dager. At det i tillegg kan bidra til å bremse sykdommens utvikling, er et godt argument for å «stå på».

Behandlingen endrer karakter når personer med demens får større omsorgsbehov. Riktig behandling vil nå innebære å bidra til en så god hverdag som mulig, selv om språk, hukommelse og bevegelsesevne kan være kraftig redusert. Stimulering av sanser som syn, hørsel, berøring, lukt og smak kan være en del av slike aktiviteter, også omtalt som miljøbehandling.

Å starte tidlig med god miljøbehandling gir personer med demens et bedre liv. Det kan også bidra til bedre dager for de pårørende.

Miljøbehandling

Miljøbehandling er en samlebetegnelse for behandling og oppfølging uten bruk av medikamenter. For personer med demens handler det om å ta i bruk miljøet de er i, og legge til rette for at de fortsatt kan bruke ressursene sine og leve aktive liv. Miljøbehandling legger stor vekt på aktivitet og samhandling.

Les mer om miljøbehandling
Medisinsk behandling

Medisin stopper ikke utviklingen av demens, men det finnes legemidler som kan bedre noen symptomer hos personer med mild til moderat grad av Alzheimers demens.

Les mer om medisinsk behandling
Oppfølging

Mange som får en demensdiagnose vil kunne fortsette å leve livet omtrent som før en god stund. Det er likevel viktig at personer med demens og de pårørende får god oppfølging helt fra starten.

Les mer om oppfølging

Personsentrert omsorg går igjen i all behandling av demens

Personsentrert omsorg er ikke en form for behandling, men et grunnleggende prinsipp. Det handler om å ta utgangspunkt i den enkelte person med demens og utforme behandlingen etter det. I praksis betyr det at to personer med demens kan få veldig ulike former for behandling. Dels fordi at de har ulike interesser, vaner og omgivelser. Og dels fordi de har ulik grad av demens.

Noen sykler fremdeles offroad med gjengen når de får diagnosen, mens andre driver med hagestell. Noen elsker sjakk, andre velger strikketøyet. Personsentrert omsorg tar hensyn til disse forskjellene. Personer med demens skal fortsette å sykle og strikke, så lenge de kan. Flere år senere, når de ikke klarer å drive med dette lenger, vil behandlingen fremdeles bygge på kunnskap om hvem pasienten er.

Gå til side om personsentrert omsorg

Hvem skulle trodd:) Middag med venner regnes som god behandling

Kvinne (64) med demens
Eldre mennesker ligger på matte og gjør øvelser. Foto

Aktivitet i dagliglivet

Det er naturlig for mennesker å være i aktivitet. Aktiviteter som oppleves morsomme og meningsfulle vil ofte styrke identitet og mestringsfølelse, mens aktiviteter som ikke engasjerer kan bli oppfattet som lite meningsfulle, som tidtrøyte, eller som kjedelige.
Les mer om aktivitet i dagliglivet

Introduserer effektiv hjernetrim

Engelske forskere har vist at hukommelsesstimulerende gruppeterapi øker livskvaliteten hos personer med demenssykdommer. Ingun Dina Ulstein og Kari Sofie Kvaal har oversatt manualen til norsk.
Les hvordan HST introduseres og tas i bruk i Norge

Verktøy for helsepersonell

Her er en oversikt over ulike behandlingsmetoder og hvordan de kan tas i bruk i hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og på sykehjem. Innholdet har faglig karakter.

VIPS praksismodell (VPM)

Involverer hele personalet og gjør personsentrert omsorg til del av de daglige rutinene

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM løfter fram perspektivet til personen med demens og gir pleierne mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis og få kontinuerlig faglig utvikling.

Pleierne som er nærmest personen med demens i det daglige har sentrale roller i VIPS praksismodell. Navet i VIPS praksismodell er et ukentlig fagmøte med fast struktur der pleierne og enhetslederen har faste roller og funksjoner. I fagmøtet analyserer og diskuterer pleierne enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til hva pleierne kan gjøre for at personen med demens skal oppleve dagene som gode og meningsfylte.

Gå til temaside om VIPS praksismodell

Marte Meo

Gir bedre forståelse for pasienten og forebygger utfordrende situasjoner

Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Godkjente instruktører filmer, analyserer og veileder ulike situasjoner.

Marte Meo kommer fra det latinske begrepet «mars martis» og betyr «av egen kraft». Dette er det sentrale fokuset i Marte Meo – å oppmuntre folk til å bruke sin egen styrke.

Gå til temaside om Marte Meo

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)

Gir hjelp til å utrede og behandle utfordrende adferd

Metoden brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Metoden kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger.

Personellet som er sammen med personen med demens til daglig, samarbeider med lege og eventuelt psykolog. De bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte.

Gjennomføringen av TID skjer i tre faser, som kan overlappe. I den første fasen registrerer personalet symptomer ved bruk av døgnregistreringsskjema. I tillegg brukes ulike verktøy for å få oversikt over symptomer, funksjonsnivå, sykehistorie osv. I fase to holder den tverrfaglige personalgruppen såkalte TID-møter der de analyserer og løser ett problem av gangen ved hjelp av egnet verktøy. Siste fase er tiltak og evaluering.

Gå til temaside om TID

Strukturert miljøbehandling

Organiserer og strukturerer miljøbehandlingstiltak for hver enkelt person og i avdelingen

Strukturert miljøbehandling er en praktisk modell som tar vare på pasientens medbestemmelsesrett og personalets innflytelse. Modellen er godt egnet ved implementering av personsentrert omsorg, eller hvis praksisen skal videreutvikles.

Miljøbehandlingen tilpasses individuelt ved at det utarbeides holdningsplan for hver pasient ut fra kunnskaper om demenssykdom, kjennskap til pasienten og basert på prinsipper om brukermedvirkning.

Gå til temaside om strukturert miljøbehandling

Hukommelsesstimulerende terapi (HST)

HST er et program for kognitiv stimulering av personer med demens. Aldring og helse tilbyr kurs til helse- og omsorgspersonell som vil utdanne seg til gruppeledere i HST.

Forskning fra Storbritannia viser at HST har like god effekt på hukommelse, språk og livskvalitet som legemidler (Spector et al.)

HST gjennomføres i grupper med to ansatte og rundt fem til åtte personer med demens. Deltakerne gjør oppgaver og aktiviteter som passer for personer med moderat grad av demens. Deltakerne må ha rimelig godt syn og hørsel. Programmet tar 45 minutter to ganger i uken i sju uker.

HST – hva som kreves for å gjennomføre det i praksis

Palliasjon – omsorg ved livets slutt

Palliativ behandling dreier seg om å bidra til best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende ved livets slutt. Pasientene skal oppleve trygge omgivelser og minst mulig smerte, og de pårørende skal få ta et verdig og varmt farvel med sine kjære.

En palliativ tilnærming til behandling består av flere elementer, som ofte er helsepersonells oppgave:

  • forhåndssamtaler
  • forebygge og lindre ubehagelige symptomer
  • støtte og legge til rette for livskvalitet
  • bidra til god omsorg og pleie

Les om palliasjon og demens

Om samtykke og samtykkekompetanse

All helsehjelp skal være basert på samtykke fra pasienten, og pasienten har en grunnleggende rett til å si ja eller nei til hjelpen.

Samtykkekompetanse handler om pasientens evne til å forstå hva han faktisk sier ja eller nei til. Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som har ansvar for å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse.

Les om samtykkekompetanse