Legemiddelbehandling ved mild kognitiv svikt
Det finnes ingen medisin som anbefales for behandling av mild kognitiv svikt. Risiko for bivirkninger overskygger en usikker og liten effekt.
For å forsinke utvikling av den kognitive svikten anbefales god regulering av diabetes og høyt blodtrykk, røykestopp, opprettholdelse av fysisk, mental og sosial aktivitet samt behandling av depresjon.
Alzheimers sykdom
Det finnes ingen behandling som kurerer eller bremser Alzheimers sykdom. Medikamenter kan redusere symptomene, og i en periode kan dette oppfattes som en midlertidig bremsing av sykdommen.
De siste årene blitt utviklet nye legemidler med en helt ny type virkestoffer. Disse representerer et helt nytt behandlingsprinsipp.
Symptomatiske legemidler
Ved mild til moderat grad av demens anbefales acetylkolinesterasehemmer. Ved bivirkninger eller dårlig effekt anbefales det å bytte til annet medikament i samme gruppe.
Memantin brukes ved moderat til alvorlig demens. Ved moderat til alvorlig demens, kan begge typer brukes samtidig, men tilleggseffekten er usikker.
Medisinene har vist å kunne bedre kognitive funksjoner, initiativ og evnen til å utføre dagliglivets aktiviteter, men graden av effekt varierer mye. For noen kan effekten ha stor betydning, men trolig vil et flertall ikke oppleve en klinisk betydningsfull effekt.
Effekten av medisin vises spesielt på bedre oppmerksomhet, og at pasienten fungerer bedre på daglige gjøremål.
Acetylkolinesterasehemmere kan gi kvalme, redusert appetitt og diaré. Mareritt, svimmelhet og muskelkramper kan også forekomme. Bivirkningene er ofte forbigående, og verst i starten av behandlingen. Memantin har få bivirkninger.
Nye medisiner under utvikling
I tillegg til de to ovennevnte legemiddelgruppene, har det de siste årene kommet nye legemidler med en helt ny type virkestoffer, kalt monoklonale antistoffer.
De anses å være de første som har en reell sykdomsmodifiserende effekt. Behandlingen har vist seg å redusere forekomsten av plakk i hjernen, altså av amyloide avleiringer, betydelig.
Medsinen ser ut til å bremse forverringen av kognitiv funksjon, men den kliniske effekten er imidlertid i beste fall mild. Behandlingen er omfattende, og kan medføre risiko for blødning eller væskeansamling (ødem) i hjernen.
De nordiske landene vurderer for tiden om slike legemidler skal anbefales. Det er først og fremst legemidler med de monoklonale antistoffene lecanemab og donanemab som vurderes. Både Sverige og Danmark har valgt å ikke anbefale behandling med disse, selv om det europeiske legemiddelverket (EMA) har godkjent bruk av legemidlene.
Norge har ikke landet på en endelig anbefaling. Begrunnelsen for ennå ikke å anbefale disse legemidlene er at kostnaden og risikoen ansees å være større enn nytten.
Vaskulær demens
Det finnes ingen medisin som anbefales for behandling av vaskulær demens. Anbefalingene går på å behandle risikofaktorer. Det kan være behandling av høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes, og eventuelt blodfortynnende behandling. Acetylkolinesterasehemmere er kun anbefalt hvis man mistenker en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens.
Lewylegemer og demens ved Parkinsons sykdom
Acetylkolinesterasehemmere anbefales ved mild til moderat grad av demens. Det er kun Rivastigmin som har godkjent indikasjon ved demens ved Parkinsons sykdom. Ingen medikamenter har godkjent refusjon for demens med lewylegemer, men det kan søkes om refusjon på individuelt grunnlag.
Acetylkolinesterasehemmere kan ha god effekt ved disse sykdommene, men de kan også gi bivirkninger som minner om Parkinson (økt stivhet, ustøhet og skjelvinger).
Kosttilskudd og vitaminer
Studier har vist at det er viktig å behandle vitaminmangler ved kognitive symptomer og demens. Det finnes derimot ikke belegg for å anbefale regelmessig bruk av vitamintilskudd eller omega-3. Det er viktig å informere legen hvis man tar naturpreparater og andre kosttilskudd, ettersom noen av disse kan påvirke andre medikamenter på en negativ måte.
