Helt åpent om aldring

For å oppdage vår egen kultur må vi ta et steg til siden, og utforske oss selv. Vi kan spørre oss selv hvordan vi er sammen og i våre profesjonelle roller, hva som er vanlig hos oss, hvordan vi gjør ting, og hva som er rart eller ikke lov å gjøre. Å utforske vår egen kultur kan være både interessant og risikofylt. Barn leker for å oppdage hvordan verden henger sammen, øve seg på konflikt og overlevelse, underholde seg selv, og etablere og utforske kontakten med andre. Vi kan også leke sammen og gjennom prøving og feiling oppdage hvordan vi er.

Verden er et rotete, komplekst og uforutsigbart sted, og det kan være vanskelig å forstå alt som skjer rundt oss. Teorier og faglig oppdeling av verden kan hjelpe oss med å forstå dette rotet, men samtidig kan det også begrense vår tilnærming til virkeligheten. Vi kan spørre oss selv om vi ser verden med et trent og vinklede blikk, og om vi overser store dimensjoner av virkeligheten. Det er viktig å lytte til ulike perspektiver og bidra til en bedre verden slik den er, i stedet for å fremme vår egen forståelse og posisjon på bekostning av andre. Hvordan vi kan oppdage verden på en ny måte, avhenger av hvordan vi velger å se på verden og hvem vi velger å lytte til.

Fantasi er viktigere enn du tror. Det er gjennom våre drømmer og tanker at vi kan skape en felles virkelighet. Dette kan hjelpe oss å se hva som er mulig og sannsynlig. Men noen ganger kan fordommer og todimensjonalitet hindre oss i å se hele bildet. Dette kan skape utfordringer i utviklingen av eldrefeltet og hindre eldre i å tre frem i sin dybde og mangfoldighet. Hvordan kan vi skape en verden som er mer aldringsvennlig? Hva ville byene våre sett ut som hvis vi satte eldres behov og ressurser i sentrum? Hvilke eldre karakterer savner du på TV, i film, musikk, litteratur, dans og billedkunst? Hvordan vil du selv være den samme og forandre deg i fremtiden?