Fysisk helse som fagområde

Fagfeltet fysisk helse bidrar til forskning, kvalitetsarbeid og kompetansespredning om hvordan vi kan bevare best mulig fysisk helse og funksjon i eldre år. Vi har tett samarbeid med geriatrien i sykehusene og med primærhelsetjenesten i kommunene. Begge har tverrfaglig utredning og behandling av eldre pasienter ved akutte og kroniske sykdommer som en sentral oppgave.

Aldringsprosess og reduserte reserver

Den normale aldringsprosessen medfører at en eldre person har nedsatte reserver, både i kroppens organer og i funksjonsnivå. Den geriatriske pasienten kjennetegnes likevel ikke av alder alene, men av en svikt i flere organsystemer samtidig, som gir et redusert funksjonsnivå.

Illustrasjonsfoto: En gammel mann sitter på et svaberg og spikket på en pinne.
Foto: M. Desha, Unsplash

Aldring som prosess inkluderer både biologiske, psykologiske og sosiale prosesser. Læren om normal aldring kalles gerontologi, og omhandler aldringsprosessen fra moden alder til død. En vellykket aldringsprosess inkluderer ikke sykdom, men fører til redusert reservekapasitet gjennom reduserte reserver i organene.

De fleste eldre i Norge lever selvstendige liv uten behov for hjelp. For mange får ikke aldersforandringene konsekvenser for dagliglivet før etter de fyller 80 år. Aldringsprosessene påvirkes av en rekke indre og ytre faktorer gjennom livet. Noen faktorer kan vi påvirke, slik som fysisk aktivitet, ernæring, bruk av alkohol og andre rusmidler, og sosial kontakt med andre. I tillegg kommer genetiske og miljømessige forhold som også påvirker aldringsprosessen.

Redusert reservekapasitet i organer som nyrene, hjertet, lungene, hjernen og bevegelsesapparatet gjør at eldre tåler belastning og sykdom dårligere enn det yngre personer gjør. Personer med særlig lav reservekapasitet omtales i mange sammenhenger som skrøpelige. Du kan lese mer om skrøpelighet her.

Geriatri som spesialitet

Det er vanlig at flere yrkesgrupper samarbeider tett rundt pasienten ved sykdom. Målet er å optimalisere pasientens funksjonsnivå, livskvalitet og evne til å klare seg selv.

Akuttgeriatriske enheter

I sykehusene er geriatrien en del av indremedisinen. Vi vet at pasienter som fra før har sammensatte helseproblemer og som så får en akutt sykdom på toppen, har ekstra stor nytte av en tverrfaglig geriatrisk tilnærming. Derfor har de fleste norske sykehus satset på akuttgeriatriske enheter, der pasienter legges inn direkte fra sykehusets akuttmottak.

I en akuttgeriatrisk enhet må man i løpet av et kort opphold (typisk tre til seks dager), ved hjelp av et godt samkjørt tverrfaglig team, få en oversikt over hvordan man kan hjelpe pasienten til å oppnå best mulig behandlingsresultat når det gjelder den akutte sykdommen som førte til innleggelse, alle de kroniske sykdommene, funksjonsnivå i dagliglivet og den psykiske helsen, og sikre at pasienten får tilstrekkelig videre omsorg etter utskrivningen.

For å unngå at pasienten taper ytterligere funksjon, startes gjerne rehabilitering parallelt med utredning og behandling. Det er godt dokumentert at behandling i akuttgeriatriske enheter gir bedre overlevelse og redusert risiko for å havne på sykehjem, sammenliknet med behandling i andre sykehusenheter.

Geriatriske poliklinikker

De fleste sykehusene her også geriatriske poliklinikker som utreder og behandler pasienter som ikke er innlagt. Typiske problemstillinger for geriatriske poliklinikker kan være gjentatte fall av ukjent årsak, bruk av mange legemidler med mistanke om bivirkninger, mistanke om demens, redusert funksjonsnivå av ukjent årsak, eller avmagring og dårlig allmenntilstand.

Viktige rådgivere

På flere og flere sykehus har geriatrien også fått en viktig rolle som rådgivere for andre avdelinger som behandler eldre med sammensatte helseproblemer, f.eks. ortopediske avdelinger (eldre med hoftebrudd), kirurgiske avdelinger (pasienter som skal opereres), kreftavdelinger, hjerteavdelinger og intensivavdelinger.

Geriatrien har også en viktig rolle som rådgiver og veileder for sykehjem, helsehus, kommunale akuttenheter og rehabiliteringsavdelinger.

Palliasjon

Uttrykket palliasjon brukes gjerne synonymt med lindrende pleie, omsorg og behandling. Begrepet brukes om livets siste fase, men de senere årene er palliasjon fremhevet som et viktig perspektiv i et lenger forløp for alle som lever med en livstruende sykdom som for eksempel demens eller kreft.

Foto: M. Lundsvoll, Aldring og helse

Eldre pasienter har sykdommer de både dør av og med, og det er en viktig del av geriatrien å ivareta pasientens livskvalitet så godt som mulig. Palliasjon bygger på livskvalitet, smertelindring, og god omsorg, behandling og pleie i livets siste dager. Det er ikke noe skarpt skille mellom livsforlengende og palliativ behandling; pasienter får ofte behandling med begge siktemål samtidig. Etter hvert som forventet gjenstående levetid reduseres, vil det ofte være riktig å legge gradvis større vekt på det rent symptomlindrende perspektivet.

Lindrende behandling retter seg mot å redusere plagsomme symptomer som kan være både fysiske og psykiske, men også sosiale og åndelige. Det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming til den syke og pårørende, hvor pasientens beste er i fokus. For å kunne ivareta pasientens ønsker for livets sluttfase, er det anbefalt at pasienten inviteres til en forhåndssamtale der disse spørsmålene tas opp. En tilnærming hvor målene for behandling, pleie og omsorg er avklart med pasienten og dens pårørende, kan gjøre beslutninger mindre kompliserte.

Det er utviklet egne kartleggingsverktøy for vurdering av blant annet både livskvalitet (QUALID) og smerte (MOBID-2, DOLOPLUS, og CNPI) for personer med demens som kan være til god hjelp. Aldring og helse har også utviklet et gratis e-læringskurs i palliasjon og demens beregnet på sykepleiere og helsefagarbeidere.

Les mer om palliasjon for personer med demens