Aldringsprosess og reduserte reserver
Den normale aldringsprosessen medfører at en eldre person har nedsatte reserver, både i kroppens organer og i funksjonsnivå. Den geriatriske pasienten kjennetegnes likevel ikke av alder alene, men av en svikt i flere organsystemer samtidig, som gir et redusert funksjonsnivå.
Aldring som prosess inkluderer både biologiske, psykologiske og sosiale prosesser. Læren om normal aldring kalles gerontologi, og omhandler aldringsprosessen fra moden alder til død. En vellykket aldringsprosess inkluderer ikke sykdom, men fører til redusert reservekapasitet gjennom reduserte reserver i organene.
De fleste eldre i Norge lever selvstendige liv uten behov for hjelp. For mange får ikke aldersforandringene konsekvenser for dagliglivet før etter de fyller 80 år. Aldringsprosessene påvirkes av en rekke indre og ytre faktorer gjennom livet. Noen faktorer kan vi påvirke, slik som fysisk aktivitet, ernæring, bruk av alkohol og andre rusmidler, og sosial kontakt med andre. I tillegg kommer genetiske og miljømessige forhold som også påvirker aldringsprosessen.
Redusert reservekapasitet i organer som nyrene, hjertet, lungene, hjernen og bevegelsesapparatet gjør at eldre tåler belastning og sykdom dårligere enn det yngre personer gjør. Personer med særlig lav reservekapasitet omtales i mange sammenhenger som skrøpelige. Du kan lese mer om skrøpelighet her.
Geriatri som spesialitet
Det er vanlig at flere yrkesgrupper samarbeider tett rundt pasienten ved sykdom. Målet er å optimalisere pasientens funksjonsnivå, livskvalitet og evne til å klare seg selv.
Akuttgeriatriske enheter
I sykehusene er geriatrien en del av indremedisinen. Vi vet at pasienter som fra før har sammensatte helseproblemer og som så får en akutt sykdom på toppen, har ekstra stor nytte av en tverrfaglig geriatrisk tilnærming. Derfor har de fleste norske sykehus satset på akuttgeriatriske enheter, der pasienter legges inn direkte fra sykehusets akuttmottak.
I en akuttgeriatrisk enhet må man i løpet av et kort opphold (typisk tre til seks dager), ved hjelp av et godt samkjørt tverrfaglig team, få en oversikt over hvordan man kan hjelpe pasienten til å oppnå best mulig behandlingsresultat når det gjelder den akutte sykdommen som førte til innleggelse, alle de kroniske sykdommene, funksjonsnivå i dagliglivet og den psykiske helsen, og sikre at pasienten får tilstrekkelig videre omsorg etter utskrivningen.
For å unngå at pasienten taper ytterligere funksjon, startes gjerne rehabilitering parallelt med utredning og behandling. Det er godt dokumentert at behandling i akuttgeriatriske enheter gir bedre overlevelse og redusert risiko for å havne på sykehjem, sammenliknet med behandling i andre sykehusenheter.
Geriatriske poliklinikker
De fleste sykehusene her også geriatriske poliklinikker som utreder og behandler pasienter som ikke er innlagt. Typiske problemstillinger for geriatriske poliklinikker kan være gjentatte fall av ukjent årsak, bruk av mange legemidler med mistanke om bivirkninger, mistanke om demens, redusert funksjonsnivå av ukjent årsak, eller avmagring og dårlig allmenntilstand.
Viktige rådgivere
På flere og flere sykehus har geriatrien også fått en viktig rolle som rådgivere for andre avdelinger som behandler eldre med sammensatte helseproblemer, f.eks. ortopediske avdelinger (eldre med hoftebrudd), kirurgiske avdelinger (pasienter som skal opereres), kreftavdelinger, hjerteavdelinger og intensivavdelinger.
Geriatrien har også en viktig rolle som rådgiver og veileder for sykehjem, helsehus, kommunale akuttenheter og rehabiliteringsavdelinger.