Forskningswebinar
Med jevne mellomrom inviterer Aldring og helse til et åpent webinar, hvor en internasjonalt anerkjent forsker presenterer sitt arbeid og svarer på spørsmål.
⠀
Søk om forskningsmidler
Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens, utlyser stipend til anvendelse i forskning om demens som skal utføres i Norge.
VIKTIG INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL BRUKE MMSE-NR3 I FAG- OG FORSKNINGSARTIKLER
Aldring og helse er kjent med at det har vært tilfeller der tidsskrifter ikke har akseptert forskningsartikler fra studier der data fra Norsk revidert Mini Mental Status Evaluering, versjon 3 (MMSE-NR3) er brukt. Tidsskriftene mener at MMSE-NR3 ikke er en selvstendig test, men en norsk versjon av PARs MMSE, som er lisensbelagt, og krever derfor at man fremlegger dokumentasjon for tillatelse fra PAR før artiklene aksepteres for publikasjon.
I den forbindelse har Aldring og helses advokater v/ Simonsen Vogt Wiig skrevet en erklæring der det fremkommer at MMSE-NR3 er vurdert til å være et uavhengig arbeid, og at bruk av testen i vitenskapelige publikasjoner er tillatt uten samtykke fra tredjepart.
Ved presentasjon av MMSE-NR3 i fag- og forskningsartikler, er det viktig at:
- MMSE-NR3 presenteres som en uavhengig test, og ikke som en norsk versjon av PARs MMSE.
- MMSE-NR3 må i alle sammenhenger og i all kommunikasjon omtales med sitt fulle navn: MMSE-NR3.
- ved presentasjon/diskusjon av forskningsresultater, kan ikke resultatene fra MMSE-NR3 uten videre sidestilles med resultater fra PARs MMSE.
- det refereres til testen på engelsk eller norsk (henholdsvis) som under.
- Strobel, C.; Engedal, K. (2021). The Mini-Mental State Examination – Norwegian Revised Version 3 (MMSE-NR3). The Norwegian National Centre for Ageing and Health. Skalaer og tester – Nasjonalt senter for aldring og helse
- Strobel, C.; Engedal, K. (2021). Norsk revidert Mini Mental Status Evaluering (MMSE-NR3) . Nasjonalt senter for aldring og helse. Skalaer og tester – Nasjonalt senter for aldring og helse
Forskningsprosjekter
Utviklingsprosjekter
Nytt innen forskning og utvikling
Kan fedme øke risikoen for Alzheimers sykdom?
Forskere har funnet at fedme midt i livet kan henge sammen med høyere risiko for Alzheimers sykdom senere i livet.
Vil finne ny behandling mot Alzheimers sykdom, trenger deltakere
Til tross for nye medisiner mot Alzheimers sykdom, som kan bremse sykdomsforløpet, finnes det i dag ingen behandling som kan stoppe eller kurere…
Skrøpelighet og aldring belyst med tall og teater
Hvorfor får så mange piggene ut når vi snakker om skrøpelighet, selv om dette er noe mange vil oppleve i høy alder? Handler det om at vi i vår…
Verdensdagen for kulturelt mangfold: Mangfold i alderdommen
I dag, 21. mai, er det verdensdagen for kulturelt mangfold. I forkant av den arrangerte Sarpsborg kommune en temakveld om livet som eldre innvandrere.
Ny rapport: Vedvarende høyt forbruk av psykofarmaka i norske sykehjem, mangler oversikt over bruken
En ny rapport viser at det fortsatt er et høyt forbruk av legemidler mot psykiske lidelser, såkalte psykofarmaka, i sykehjem. Dette til tross for…
Vant Demensforskningsprisen 2026: – Han setter menneskene i sentrum
Forskningsleder Sverre Bergh ble i går tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningspris for 2026. – Det er ikke noe viktigere sted…
Hvilke faktorer sier mest om risikoen for å få demens?
Alder og utdanning sier mest om risikoen for demens, viser ny forskning. Men livsstil er også viktig – for den kan vi påvirke, sier forsker…
Alzheimers demens vanligere hos de eldste enn tidligere antatt – og sykdomsforandringer langt mer utbredt
Anslagsvis hver tiende person over 70 år har Alzheimers demens i Norge. Det støttes av en ny norsk studie publisert i det prestisjetunge…
Kan man lukte Parkinsons før symptomene kommer?
I en blindtest klarte to spesialtrente hunder å kjenne igjen opptil 80% av luktprøvene fra pasienter med Parkinsons sykdom, mens de overså luktprøver fra personer uten sykdommen. Forskere mener dette styrker håpet om å bruke lukt til å oppdage Parkinsons på et tidlig tidspunkt.
Færre eldre får vanedannende legemidler
Bruken av vanedannende legemidler hos eldre er på vei ned, viser nye tall fra Helsedirektoratet. Antallet som får slike resepter fra fastlegen har gått gradvis ned, dette er viktig fordi legemidlene kan gi alvorlige bivirkninger hos eldre. Nedgangen skyldes målrettet samarbeid mellom fastleger, kommuner og fagmiljøer om informasjon og kompetanseheving. Samtidig øker bruken av velferdsteknologi blant hjemmeboende personer med demens, som kan bidra til økt trygghet og bedre oppfølging.
Derfor er det viktig å glemme
Glemsel er en naturlig og nyttig del av hukommelsen. Ny forskning viser at evnen til å glemme bidrar både til god psykisk helse og bedre beslutninger, skriver forskning.no. Hjernen må sortere bort unødvendig informasjon for å unngå overbelastning, beskytte oss mot negative minner og gjøre det lettere å ta gode beslutninger. Vanlig glemsel, som det å glemme navn, er derfor helt normalt og ikke nødvendigvis et tegn på sykdom.