Daglige aktiviteter og helse- og velferdsteknologi

Ved begynnende demens kan mange merke endringer i hukommelse og orientering, konsentrasjon og evne til å planlegge og løse problemer. Både tilrettelegging av omgivelsene og teknologi kan gjøre hverdagen enklere.

Det kan være vanskelig å huske nylige hendelser, holde oversikt over tid og avtaler, planlegge innkjøp eller finne veien dit man vil gå. Noen vil oppleve at det blir vanskelig å utføre praktiske gjøremål, som å stille en klokke eller bruke fjernkontrollen til TV. Konsekvenser av demens arter seg ulikt fra person til person.

Helse- og velferdsteknologi er produkter og løsninger som kan være frittstående eller monteres sammen i et system, der komponentene «snakker sammen». Et eksempel på dette er en sensor som registrerer at en person går ut av senga om natta, og automatisk slår på lyset på nattbordet og på badet. Dette er tiltak for å hindre fall og lette orientering.

Helse- og velferdsteknologi er ofte presentert som trygghetsskapende teknologi som varsler når det er på tide å ta medisinen eller som oppdager dersom personen går ut om natten, eller har falt. Men velferdsteknologi kan også bidra til mestring ved å kompensere for nedsatt hukommelse og orientering. En kalender som varsler når det er tid for ulike avtaler; en legetime, se barnebarnets fotballkamp eller spise middag, er til god hjelp for å holde struktur i hverdagen og fortsette med aktiviteter som er viktige for en.

Ta kontakt med hukommelsesteamet eller ergoterapeuten i kommunen for å snakke om hva slags teknologi som kan være nyttig for akkurat deg!

Du vet, jeg spiser middag der nede på … [seniorsenteret] og etter at jeg fikk den her … [kalender med talemelding] så kommer jeg i tide til middagen hver dag. Det er bra! For før kom jeg ofte for sent, og da kjente jeg meg skyldig! For da måtte de [ansatte] servere middag til meg når de andre var ferdige å spise (Hans, 72).

Tips og triks i hjemmet – dette kan du gjøre selv

Vi mennesker utvikler som oftest personlige vaner og rutiner. Vi gjør de daglige aktivitetene på samme vis dag ut og dag inn. Dette har sine fordeler. Da kan vi «flyte på rutinen» dersom vi ikke er helt i form en dag. Med smarte tips og triks kan man unngå usikkerhet, rot og kaos ved å forsterke en informasjon og forenkle sorteringen av informasjon.

Faste rutiner handler om å oppbevare ting på faste plasser; for eksempel husnøkkelen i nøkkelskapet, lesebrillene på kjøkkenbordet, og lommeboka i veska. Dette kan redusere tidkrevende og irriterende leteaksjoner. 

Fargemerking kan være et godt tips for mange, og gjelder bruk av kontrastfarger for å fange oppmerksomheten. Husnøkkelen kan få et rødt silkebånd slik at den blir lettere å få øye på og ikke forveksles med andre nøkler. Silkebåndet kan også festes i veska eller frakkelomma med en sikkerhetsnål, slik at den ikke blir borte på veien.

Fargemerking av komfyrbryteren som er hyppigst brukt kan gi påminnelse om hvilken bryter en skal stille på. Tilhørende kokeplate bør da også merkes. Dette kan være en hukommelsesstøtte og redusere fare for feilbruk og overoppheting av platene.

Merking av skap og skuffer kan også være aktuelt for å vise innholdet. For eksempel skuffene med sokker og undertøy, eller kjøkkenskap og skuffer, for å legge til rette for at personen lettere kan velge riktig skuff eller skap.

Rydding er viktig, fordi enkelte personer med demens kan ha vansker med å sortere synsinntrykk. For eksempel kan en overfylt kommodeskuff med sokker og undertøy, eller bestikkskuffen på kjøkkenet, oppleves kaotisk og distraherende. Det kan være viktig å fjerne ting som kan forstyrre og forkludre, og heller gi plass til gjenstander som brukes i det daglige. 

Ester bodde i 2. etasje i en omsorgsbolig, i første leilighet til høyre, i venstre korridor. Når Ester hadde vært ute på sin daglige gåtur og skulle hjem til seg selv, glemte hun å gå opp trappa til 2. etasje, og gikk inn i tilsvarende leilighet i 1. etasje. Damen som bodde der ble lei av at Ester bare buste rett inn til henne uten å banke på, og gav henne beskjed om å holde seg unna. Ester syns damen var sur og kalte henne «ei burugle». Ergoterapeuten som var hos Ester, oppfattet «burugle» som et nøkkelord og fant et bilde av ei ugle. Sammen ble de enige om å henge opp uglebildet ved trappa. Det skulle minne Ester på å gå opp trappa, og ikke forstyrre «burugla».

Teknologi som støtte i hverdagen

Det finns i dag mye teknologi som kan støtte oss i hverdagen. På mobiltelefonen kan en stille inn varsler for å ta medisiner til faste klokkeslett, legge inn avtaler med påminnelser i kalenderen, ha enkel tilgang til kontakter i telefonlista og så videre. Dette er funksjoner som kan være nyttige for personer i en tidlig fase av demensutviklingen.

Smarttelefoner har funksjonen «finn min telefon» som kan benyttes for lokalisering av en person. Elektroniske armbånd kan automatisk låse opp og igjen dører, slik at en slipper å være redd for å glemme eller miste nøkkelen. 

Annen aktuell teknologi er enkel fjernkontroll til TV, elektronisk medisindispenser, varmevakt for komfyr, bildetelefon, GPS, og digitale kalendere med påminnerfunksjon. For å se mulige produkter og leverandører, se hvakanhjelpe.no

Nyere forskning har studert hvordan PC, nettbrett, omgivelses-sensorer og roboter kan støtte opp en trygg hverdag for personer med demens, der mestring, kognitiv og sosial stimulering og trygghet er i fokus (Holthe, Halvorsrud, Lund; litteraturstudie under arbeid). 

Teknologi har mange potensialer og det er mange muligheter for å skreddersy teknologiske løsninger til ulike behov og situasjoner. Men, dersom teknologi skal være til hjelp og nytte for personer med demens, må teknologien være brukervennlig og oppleves nyttig. Som regel må det god kunnskap og kartlegging til for å identifisere personens ressurser og behov. Les mer om dette her.

Se også VAR healthcare prosedyre for helsepersonell i hjemmetjenesten for å avdekke behov for velferdsteknologi til personer med demens og oppfølging.

Eksempler på teknologi som kan bidra til økt aktivitet

Det finnes mange gode teknologiske løsninger som kan bidra til økt aktivitet, både fysisk og sosialt.

Aldring og helse er ingen leverandør av slike løsninger, og kan derfor heller ikke uttale oss om deres kvalitet og effekt. Det pågår i tillegg en rivende teknologisk utvikling. Nye løsninger og produkter dukker stadig opp, slik at vår liste aldri kan bli fullstendig.

Noen kjente eksempler på aktivitetsskapende løsninger er:

• Treningssykkel for innendørs bruk, der man sitter i en vanlig stol og holder i et sykkelstyre og har bena på sykkelpedaler, samtidig som man ser på en film av en veistrekning på en stor skjerm foran seg. Dette kan gi en opplevelse av å sykle på tur ute i byen eller i naturen. Man kan regulere motstanden på pedalene for å øke treningseffekt. Denne treningssykkelen har vist seg å gi helsemessig gevinst for muskler, vekt og balanse. Dette kan bidra til å forebygge fall og gjøre beboerne mer selvhjulpne når de skal reise seg og sette seg. Ved å se på og kommentere filmen, får en mye å snakke om. Dette kan stimulere kognisjon og gi gode øyeblikk. Egner seg både som individuell aktivitet og som gruppeaktivitet.
  Les mer på hjemmesiden til leverandøren av MotiView treningssykkel.
• Ulike tv-spill for fysisk aktivitet. Ved hjelp av slike spill kan en trene fysiske og kognitive funksjoner, ved å utføre oppgaver som vises på en stor TV-skjerm. Dette kan være å gjøre bevegelser som må tilpasses etter det terrenget som vises på skjermen, for eksempel kjøre slalåm eller løpe hekk. Dette kan gi god trening for muskler, ledd og balanse, og kan brukes både som gruppeaktivitet og som individuell aktivitet. 
• Sansemotorisk spill for innendørs bruk. Spillet inneholder «puter» som legges på gulvet, eller festes på veggen, og som lyser når de berøres med føtter eller hender. Aktuell for å trene sanser og motorikk, balanse, koordinering og vektbæring individuelt eller i gruppe.
  Les mer på hjemmesiden til leverandøren av det sansemotoriske spillet Treax Pads.
• Lys og farger for sansestimulering: En projektor plasseres i taket over et spisebord, og enheten prosjekterer lys, former og farger ned på bordplaten. Deltakerne kan se og følge de opplyste formene med blikket og/eller med hendene. Målet er blant annet å engasjere og spre glede blant deltakerne. Kan brukes som gruppeaktivitet.
  Les mer på hjemmesiden til leverandøren av Tovertafel.
• Selskapsroboter finnes i ulike utforminger, den mest kjente har form som en selunge, men også utforminger som katt og hund finnes. Robotene kan erstatte kjæledyr, og må lades opp for å respondere på berøring og lyder. Kan brukes for å trøste og berolige en person, eller som stimulering. Aktuell både som individuell aktivitet og som gruppeaktivitet.
  Les mer på hjemmesiden til leverandøren av selskapsroboten Paro.
• Digital livshistorie: Et nettbrett og en app, der man oppretter en profil og kan skrive inn sin egen historie, egne preferanser for mat og musikk, legge inn bilder osv. Digital Livshistorie kan brukes både sammen med pårørende eller helsepersonell og kan være et godt utgangspunkt for samtaler. 
  Les mer på leverandørens hjemmeside.
• Ulike apper for spill som lotto, kabal, sjakk, kryssord (word feud) kan gi individuell daglig stimulering og trening.