Personsentrert omsorg

Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som handler om å ta hensyn til hvordan en person opplever sin situasjon og verden rundt seg. Omsorgen skal tilrettelegges slik at personens perspektiv på situasjonen blir ivaretatt. Hvordan en person opplever en situasjon er preget av personlighet, livshistorie, fysisk helse, demenssymptomer og sosialt miljø.

Nasjonal faglig retningslinje for demens (ref: 4.1) slår fast at helseinstitusjoner skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenester er personsentrerte.

Hovedelementene i personsentrert omsorg er oppsummert i akronymet VIPS:

Vå tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
Iå tilrettelegge omsorgen individuelt
På prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg
Så skape et støttende sosialt miljø

Hvordan påvirker personsentrert omsorg det vi gjør i praksis, hva skal vi gjøre annerledes

Utfordringen i personsentrert omsorg er at personen med demens ofte har problemer med å uttrykke sine ønsker og si noe om hvordan demenssymptomene gjør hverdagen vanskelig.

Kari bor i eget hjem og hun er glad i å gå på butikken og handle. Nå gjør hukommelsessvikten at hun ikke lenger husker hva hun trenger eller klarer å betale for varene i butikken.

I stedet for å sette inn et standardtiltak som for eksempel å ta over innkjøp av matvarer, vil man i personsentrert omsorg legge vekt på det som er viktig for Kari slik at både ernæringsbehov og psykososiale behov ivaretas. Etter å ha snakket med Kari, vet helse- og omsorgspersonellet at det er viktig for henne å få fortsatt kunne gå på butikken for å treffe folk og se på varene. Spørsmålet blir dermed: Hvordan kan vi tilrettelegge for dette og samtidig sørge for at hun får kjøpt inn det hun trenger? 

Per er ny i avdelingen. Han vil ikke kle av seg før han legger seg i sengen om kvelden og blir sint når han får tilbud om hjelp.

I stedet for å fokusere på hvordan man kan få Per til å gjøre det helse- og omsorgspersonellet vil, blir spørsmålet i personsentrert omsorg: Hvordan er Per vant til å ha det, hva er viktig for ham? Etter å ha observert ham noen kvelder fant de ansatte ut at Per hadde for vane å legge seg i sengen først og så kle av seg der. Det var slik Per ville ha det så da fikk han selvfølgelig fortsette med det.

Grunnleggende psykologiske behov

Alle mennesker har de samme grunnleggende psykologiske behovene; behovet for trøst, identitet, tilhørighet, inkludering og meningsfull aktivitet/beskjeftigelse. Demens medfører tap av evner og ferdigheter, og etter hvert trenger personen derfor hjelp til å ivareta sine behov. Mange får forsterket behov for trøst på grunn av de mange tapene. Når hukommelsen svikter, kan personer med demens trenge støtte til å holde fast på fakta om seg selv og identiteten sin.

Demens kan føre til at omgivelsene føles fremmede, noe som aktiverer behovet for tilhørighet. Personsentrert omsorg innebærer også å legge til rette for beskjeftigelse og aktivitet, at personen får være engasjert i livet på en måte som personen opplever som meningsfull. Å skape et sosialt fellesskap der personen med demens deltar og kan bruke ressursene sine er viktig i personsentrert omsorg. Personsentrert omsorg handler om å se og møte disse behovene hos personen med demens.

Atferd som kommunikasjon

I personsentrert omsorg ses all atferd som meningsfull. Når en person med demens er urolig eller frustrert har det en bakenforliggende årsak, som hos alle andre. Atferden kan for eksempel være uttrykk for at han trenger trøst, kjeder seg eller føler seg utenfor fellesskapet, eller for fysiske eller psykiske plager som smerter, forstoppelse, ensomhet eller depresjon.

Personen må få nok tid til å uttrykke seg, og kunnskap om personens vaner og livshistorie, observasjoner og informasjon fra pårørende må brukes for å tolke atferd som kan være vanskelig å forstå. I eksempelet over betydde ikke Pers atferd at han ikke ville kle av seg, men at han ville gjøre det på sin måte.

Det som bryter ned og det som bygger opp

Helsepersonell kan av vanvare eller mangel på kunnskap la være å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever det som skjer, eller overse de grunnleggende psykologiske behovene hos personen. Dette er med på å bryte ned personens opplevelse av å ha egenverdi. Det motsatte er når personen med demens støttes og de grunnleggende psykologiske behovene ivaretas. Det er med på å bygge opp personens opplevelse av egenverdi.

Det er gjort studier som viser at implementering av personsentrert omsorg kan ha effekt på nevropsykiatriske symptomer ved demens.

Verktøy for helsepersonell

Her er en oversikt over ulike behandlingsmetoder og hvordan de kan tas i bruk i hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og på sykehjem.

VIPS praksismodell (VPM)

Gir personalet en enkel og effektiv møtestruktur med perspektivet til personen med demens i sentrum, og gjør personsentrert omsorg til del av de daglige rutinene

VIPS er et akronym for hovedelementene i personsentrert omsorg, som VIPS praksismodell bygger på:

V – å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
I – å tilrettelegge omsorgen individuelt
P – å prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg
S – å skape et støttende sosialt miljø.

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene. VPM løfter fram perspektivet til personen med demens og gir pleierne mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis og få kontinuerlig faglig utvikling.

Helse- og omsorgspersonellet som er nærmest personen med demens i det daglige har sentrale roller i VIPS praksismodell. Navet i VIPS praksismodell er et ukentlig fagmøte med fast struktur der helse- og omsorgspersonellet og enhetslederen har faste roller og funksjoner. I fagmøtet analyserer og diskuterer de ansatte enkeltsituasjoner med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til gode tiltak som gjør at personen med demens opplever dagene som gode og meningsfylte

Gå til temaside om VIPS praksismodell

Positiv atferdsstøtte (PAS)

En helhetlig tilnærming som vektlegger miljøets betydning for atferd

PAS er et rammeverk og en helhetlig tilnærming som vektlegger miljøets betydning for atferd. Hovedmålet er økt livskvalitet hos personen og dens nærpersoner, ut fra personens egen definisjon av god livskvalitet.

Positiv atferdsstøtte - det optimale livshjulet

Les mer her om positiv atferdsstøtte (hos NAKU)

Personsentrert observasjons- og refleksjonsverktøy (PORT)

Verktøy med forankring i personsentrert omsorg med mål om å møte behov gjennom systematisk observasjon

PORT er et internasjonalt observasjons- og refleksjonsverktøy og er forankret i personsentrert omsorg. Målet er at personalet skal få et grunnlag for å møte behov hos personer med demens og andre pasientgrupper med store hjelpebehov og redusert verbal kommunikasjonsevne gjennom systematiske observasjoner.

Observasjonene skal gi innsikt i hvordan personens humør og velvære er, hvordan personen engasjerer seg i sine omgivelser og hva mer som kan gjøres for å sørge for at denne personen får en bedre livskvalitet.

Verktøyet kan brukes i sykehjem, dagtilbud og av alle fagdisipliner.

Les mer her og se film om Personsentrert observasjons- og refleksjonsverktøy.

Marte Meo

Gir hjelp til å kommunisere bedre med personen med demens og forebygger utfordrende situasjoner

Marte Meo er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Godkjente instruktører filmer, analyserer og veileder ulike situasjoner.

Marte Meo kommer fra det latinske begrepet «mars martis» og betyr «av egen kraft». Dette er det sentrale fokuset i Marte Meo – å oppmuntre folk til å bruke sin egen styrke.

Gå til temaside om Marte Meo-metoden

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID)

Gir hjelp til å utrede og behandle utfordrende atferd

Metoden brukes for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens. Metoden kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger.

Personellet som er sammen med personen med demens til daglig, samarbeider med lege og eventuelt psykolog. De bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte.

Gjennomføringen av TID skjer i tre faser, som kan overlappe. I den første fasen registrerer personalet symptomer ved bruk av døgnregistreringsskjema. I tillegg brukes ulike verktøy for å få oversikt over symptomer, funksjonsnivå, sykehistorie osv. I fase to holder den tverrfaglige personalgruppen såkalte TID-møter der de analyserer og løser ett problem av gangen ved hjelp av egnet verktøy. Siste fase er tiltak og evaluering.

Gå til temaside om TID

Strukturert miljøbehandling

Organiserer og strukturerer miljøbehandlingstiltak for hver enkelt person og i avdelingen

Strukturert miljøbehandling er en praktisk modell som tar vare på personens medbestemmelsesrett og personalets innflytelse. Modellen er godt egnet ved implementering av personsentrert omsorg, eller hvis praksisen skal videreutvikles.

Miljøbehandlingen tilpasses individuelt ved at det utarbeides holdningsplan for hver person ut fra kunnskaper om demenssykdom, kjennskap til personen og basert på prinsipper om brukermedvirkning.

Gå til temaside om strukturert miljøbehandling

Hva er forskjellen på personsentrert omsorg og miljøbehandling?

Ofte nevnes personsentrert omsorg i forbindelse med miljøbehandling. Generelt kan vi si at personsentrert omsorg tar i bruk miljøbehandling, men omfatter mer. Miljøbehandling bør bygge på personsentrert omsorg.

Hvordan miljøbehandling gjøres i praksis

Vil du implementere personsentrert omsorg på ditt arbeidssted?

Det finnes ulike metoder for implementering av personsentrert omsorg eller tilsvarende verdigrunnlag. Metodene kan kombineres. Temaheftet presenterer resultatene fra et prosjekt der VIPS praksismodell, Dementia Care Mapping, Marte Meo og planverktøy i demensomsorgen ble brukt samtidig i to sykehjem. Erfaringer fra bruk av metodene i hjemmetjenesten presenteres også.

Kjøp eller last ned (gratis) temaheftet Implementering av personsentrert omsorg – fire metoder som utfyller hverandre