Notiser

– Det må være en god grunn ved bruk av antipsykotiske legemidler hos eldre, sier Marit Tveito i denne månedens utgave av Psyk-IT. Ni av ti eldre bruker reseptbelagte legemidler og bruken av såkalte psykofarmaka øker med alderen. Blant de eldste eldre kan enkelte være oppe i et tosifret antall medisiner og risikoen for at disse reagerer med hverandre øker. I tillegg er eldre mer sårbare for bivirkninger.

Fjernundervisningen Ger-IT har i tirsdag temaet «Kan legemiddelsamstemming bli en fest?». Foredragsholder er Silje Christine Nitteberg. Hun er lege i spesialisering i geriatri ved geriatrisk avdeling på Ahus. I følge Helse Norge er legemiddelsamstemming en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig informasjon om pasientens legemiddelbruk.

– At grepene virket hver for seg, visste vi fra før, men nå ser vi en kombinasjon av fem om dagen virkelig har noe for seg, sier forsker Monica Beer Prydz ved Psykologisk institutt på UiO til forskning.no. De fem grepene man bør jobbe med er som følger: Vær oppmerksom, vær aktiv, fortsett å lære, knytt bånd, og gi. Å øve på disse aktivitetene kan bidra til økt livsglede og følelse av mestring i hverdagen.

Noen ganger deles det det ut antipsykotika til personer med demens når det er få ansatte på vakt på sykehjem, melder NRK. – Medikamenter mot atferdsmessige og psykiske symptomer, som apati, agitasjon og aggresjon, skal gis til personer med demens når miljøbehandling ikke fører fram. Helsepersonell skal ikke være nødt til å gi medisiner fordi de ikke har tid til å ta seg av pasientene sine, sier fagsjef demens Siren Eriksen i Aldring og helse i en kommentar. – Det er uforsvarlig, mener hun.

Det er viktig at den som er pårørende til en person med psykiske lidelser, som depresjon psykose og bipolare lidelser, også tar vare på seg selv. – Det store dilemmaet er hvordan du som pårørende best mulig både kan støtte den som er syk og samtidig ivareta deg selv, sier Irene Norheim. Hun jobber i forsknings- og utviklingsavdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken helseforetak.

Myndighetene vil ha aldersvennlige samfunn. Men det kan synes som om de vil at frivilligheten skal overta helse- og omsorgsoppgaver, som omfatter den psykiske helsen og det sosiale livet. Siv Grav ved Nord universitet har analysert seks sentrale politiske dokumenter. Her kommer det også fram at myndighetene gjerne legger til grunn at eldre må flytte for å ta del i det aldersvennlige samfunnet. Hun har bidratt i boka Samfunnsdeltakelse i første rekke – psykisk helse i hverdagsliv og lokalsamfunn.

Juryen la vekt på at kommunen har laget en langsiktig plan for at innbyggerne kan leve gode dager i alderdommen. Premien er på 100 000 kroner, som skal brukes i reformarbeidet. Albert Verhagen, kommunalsjef for helse og velferd, og Siri Busklein, avdelingsleder i hjemmetjenesten, mottok prisen på vegne av kommunen. Det skjedde ifm. den store Leve hele livet-konferansen nylig, der 3000 var påmeldt.

Hva er personsentrert omsorg og hvorfor skal vi egentlig bruke det? Det snakker Janne Røsvik og Marit Mjørud om i dette foredraget. Personsentrert omsorg er bra for alle, men det er spesielt viktig for personer med demens som kanskje strever med språket og som bruker atferd for å uttrykke ønsker og vilje. Erfaring viser at ledelse er essensielt for å få til personsentrert omsorg på et arbeidssted. For at omsorgen skal bli personsentrert må ledelsen også være det.

Det er lite forskningslitteratur på etnisk og kulturelt mangfold blant tjenestemottakere og ansatte under skandinaviske forhold. – Både nyere migrasjon og mangfold med eldre røtter bidrar til det etniske og kulturelle mangfoldet i helse- og omsorgstjenestene, skriver Tidsskrift for omsorgsforskning i innledningen til sitt spesialnummer. Spesialnummeret presenterer fagfellevurderte forskningsartikler fra fem norske og to danske studier.