Notiser

Juryen la vekt på at kommunen har laget en langsiktig plan for at innbyggerne kan leve gode dager i alderdommen. Premien er på 100 000 kroner, som skal brukes i reformarbeidet. Albert Verhagen, kommunalsjef for helse og velferd, og Siri Busklein, avdelingsleder i hjemmetjenesten, mottok prisen på vegne av kommunen. Det skjedde ifm. den store Leve hele livet-konferansen nylig, der 3000 var påmeldt.

Hva er personsentrert omsorg og hvorfor skal vi egentlig bruke det? Det snakker Janne Røsvik og Marit Mjørud om i dette foredraget. Personsentrert omsorg er bra for alle, men det er spesielt viktig for personer med demens som kanskje strever med språket og som bruker atferd for å uttrykke ønsker og vilje. Erfaring viser at ledelse er essensielt for å få til personsentrert omsorg på et arbeidssted. For at omsorgen skal bli personsentrert må ledelsen også være det.

Det er lite forskningslitteratur på etnisk og kulturelt mangfold blant tjenestemottakere og ansatte under skandinaviske forhold. – Både nyere migrasjon og mangfold med eldre røtter bidrar til det etniske og kulturelle mangfoldet i helse- og omsorgstjenestene, skriver Tidsskrift for omsorgsforskning i innledningen til sitt spesialnummer. Spesialnummeret presenterer fagfellevurderte forskningsartikler fra fem norske og to danske studier.

Prisen skal gå til en person, en organisasjon, et lag, en gruppe, en arbeidsplass eller andre som har vist evne til å skape «dager med mening» for eldre. Fristen for å nominere er 1. november. Huskeprisen blir delt ut på Aldring i Norge-dagene 6.-7. desember.

Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens utlyser stipend på kr. 200 000,- til anvendelse i forskning om demens. Tildelingen av stipendet vil bli offentliggjort på Aldring i Norge-dagene 2022 i Oslo. Frist: 1. oktober.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.

Hva skal til for at eldre skal få flere gode dager hjemme når sykdom og sviktende helse inntreffer? Det er i dag et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Kronikkforfatterne skriver at eldre over 80 år ikke har tatt del i veksten innen kommunal pleie- og omsorg. Behovene er også stadig i endring. De argumenterer for vi at må spørre eldre om hva som er viktig for å bo hjemme lenger og ha gode dager. Pårørende må få støtte, og tjenestene må bli mer målrettede.