Hvorfor er eldre menn mest utsatt for selvmord– og hva kan vi gjøre for å forebygge?

Selvmord blant eldre menn er en økende samfunnsutfordring i Norge. Hvorfor er de mest utsatt, og hva kan gjøres for å redde liv? Eksperter peker på maskuline idealer, ensomhet og behovet for skreddersydde tiltak.

I Norge regnes de over 65 år som eldre, men når vi nå snakker om selvmordsforekomst, er det de eldste mennene som er interessante, og da først og fremst de over 80.

– Det er der selvmordsforekomsten ser ut til å skyte i været, sier Eivind Aakhus, fagsjef psykisk helse hos Aldring og helse.

Men hvorfor er forekomsten høyere blant eldre menn enn eldre kvinner?

Det kan det være flere årsaker til, mener Aakhus.

I følge Aakhus er menn fra naturens side mer aggressive, impulsive og risikovillige, eller har en sterkere intensjon om å dø.

– De har høyere forekomst av ruslidelser, noe som også øker selvmordsrisikoen. Noen forskere mener dette kan skyldes psykisk ubehag som ikke vises åpent, knyttet til maskulinitet og kulturelle normer og forventninger til mannsrollen.

Videre forteller Aakhus at egenskaper som styrke, selvkontroll, selvstendighet og handlekraft er maskuline idealer som tradisjonelt har gjort det vanskeligere for menn å uttrykke følelser, og at de derfor sjeldnere oppfatter seg selv som psykisk syke.

– Vi vet også at menn kan takle ensomhet dårligere enn kvinner. Det øker både risiko for depresjon (som i seg selv øker risiko for selvmord) og for selvmord.

Hvordan forebygge selvmord hos eldre menn?

Aakhus sier forskere antar at forebygging hjelper, men at de ikke har veldig god dokumentasjon for det.

– Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord, men kanskje kan vi redde noen, sier han.

Han tror at tiltak som reduserer ensomhet er det tiltaket med størst forebyggende potensial.

Eivind Aakhus, portrettfoto
Eivind Aakhus er fagsjef for psykisk helse hos Aldring og helse. Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Det innebærer å på en eller annen måte å gå inn i nye sosiale aktiviteter, eller reetablere de eldre. Blant de aller eldste er dette naturlig nok et problem fordi de gamle sosiale gruppene tynnes ut, når venner og familiemedlemmer faller fra.

– Vi må slutte å snakke om «de eldre», men om «de eldre mennene» og «de eldre kvinnene», sier Aakhus.

Han tror tiltakene som gjøres må rettes mot hvert av kjønnene, ikke eldre-gruppen generelt.

– Menn og kvinner deltar i sosiale sammenkomster på forskjellige måter, også tidligere i livet, og dette må man ta hensyn til også overfor eldre, mener han.

Fagsjefen mener de pårørende gjør så godt de kan, og mange ganger blir han imponert over deres tålmodighet, omsorg og vilje til å aldri gi opp.

Videre forklarer han at denne viljen noen ganger kan briste, hvis motstanden hos den eldre personen blir for stor over for lang tid.

Også nærmiljøet kan bidra mener Aakhus, som naboer, nærbutikken eller den lokale puben. En enkel hilsen, slå av en prat over gjerdet, vise at man ser den gamle, at man bryr seg, at man er et medmenneske. Det koster lite og kan gi den ensomme gode opplevelser. Det er ikke så mye som skal til.

Hør flere episoder fra Eldre & Psyken her.

Hvordan øke bevisstheten rundt selvmordsrisiko hos eldre?

Her mener Aakhus det er to grupper som kan ha nytte av økt kunnskap: de eldre selv og helsepersonell.

– Siden psykisk sykdom, spesielt depresjon, og ensomhet øker risiko for selvmord, er det viktig at eldre personer skjønner at det finnes behandling for depresjon og at det finnes måter å redusere ensomhet på, forklarer Aakhus.

Når den eldre skal inn i nye sosiale aktiviteter kan den eldre ha nytte av bistand fra familie, besøksvenn eller helsepersonell i starten.

– Min erfaring er at mange vegrer seg for å gå inn i noe som er nytt og uforutsigbart, og derfor må man gjøre det med små skritt. «Prøv det én gang, prøv det et par uker – la oss ta en beslutning da, når du har fått litt erfaring», foreslår han.

Og når det gjelder helsepersonell, spesielt fastlegen, mener Aakhus at de burde vite hva tegnene er.

– Hvis en eldre mann fremstår med tristhet, håpløshet, uttrykker tanker om håpløshet, meningsløshet, eller hvis den gamle pasienten begynner å oppsøke legesenteret oftere, kan det være et uttrykk for at suicidalitet er i ferd med å bygge seg opp hos denne personen.

Aakhus sier videre at de har god dokumentasjon på at mennesker som tar sitt eget liv er oftere i kontakt med helsevesenet tiden før selvmordet.

Enslige, skilte og enkemenn mer utsatt

Menn som er alene eller har mistet sin partner er mer utsatt, og Aakhus tror dette skyldes nettopp ensomhet og eksistensiell smerte.

– De takler alene-tilværelse dårligere enn kvinner. Ironisk nok finnes det studier som viser at skilte menn har dårligst livskvalitet, mens skilte kvinner har best. Menn er derfor «skapt» for samliv. En tilværelse som alene er derfor mer utfordrende for mennene.

Hva med fremtiden?

Aakhus har et inntrykk av at det for tiden er økt oppmerksomhet rundt dette temaet.

– Nå blir det vår oppgave å holde trykket oppe. Vi må forvente at antall selvmord hos eldre vil øke, fordi det blir flere eldre, men vi kan håpe på at andelen kan synke noe. Det avhenger mye av om kommunene og de frivillige organisasjonene klarer å utvikle programmer.

Når det gjelder hvordan vi skal møte dette problemet i fremtiden, tror han på økt fokus på frivillighet. Han mener flere friske eldre må rekrutteres inn i frivilligheten, med hovedfokuset på å styrke arbeidet med besøksvenner.

– I Aldring og helse har vi diskutert om ikke man burde legge mer til rette for at personer som er i avslutningen av arbeidslivet, og nærmer seg pensjonsalderen, burde få mulighet for å bruke noen timer i arbeidstiden til å jobbe med frivillig aktivitet. Vi tror at det er lettere å gå inn i slikt mens du ennå er i aktivitet, enn når du går inn i pensjonisttilværelsen. Fremtidens moral er at «hvis du er frisk pensjonist, kan du bidra til å holde andre pensjonister friske», avslutter han.

Referanse

Eivind Aakhus, Trine Skjellestad og Jørgen Wagle: Om eldre og selvmord – hva handler det om? Suicidologi, 2024.