– De milde depresjonene kan man møte med økt sosial støtte, fysisk aktivitet og samtaler, men moderate til alvorlige depresjoner krever noe mer, sier Rikke Lise Steen Folstad i denne månedens ene foredrag i Om aldring.
Folstad er Ph.d. og avdelingsoverlege ved alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet. Hun er en av månedens forelesere om temaet ECT.
– Ved moderate til alvorlige depresjonene, trengs det i tillegg gjerne medikamenter, for eksempel i kombinasjon med samtale, eller nevrostimulerende metoder, sier hun.
Folstad forteller at den eldste slike nevrostimulerende metoden vi ha er ECT.
– Den kan vi mest om og det er også den som er mest brukt, sier hun.
En annen nevrostimulerende metode det knyttes mange forhåpninger til er såkalt transkraniell magnetstimulering. Men denne metoden er enda ikke vanlig her til lands, og er nå til metodevurdering i Norge, ifølge Folstad.
– Det blir spennende å se hvilken rolle denne metoden vil få i behandling av depresjon i årene som kommer, sier Folstad.
Vet fortsatt ikke hvorfor det virker
ECT ble først tatt i bruk i Italia i 1938, men har utviklet seg veldig siden den tid.
– Behandlingsformen har utviklet seg med det mål å gi best mulig antidepressiv effekt og minst mulig bivirkninger, forklarer Folstad i foredraget.
På tross av den lange historien til behandlingen, vet man fortsatt ikke akkurat hvorfor den hjelper mot depresjon og andre psykiske lidelser. Men effekten av ECT er grundig vitenskapelig dokumentert.
Etter hvert som behandlingsformen har utviklet seg har man også fått nye muligheter.
– Vi har nå faktisk mulighet til å optimalisere behandlingen til å bli mer individtilpasset enn tidligere, sier Folstad.
Nå har man god oversikt over medisinske tilstander som gjør behandlingen uegnet og over mulige bivirkninger. Og det er særlig én bivirkning som har bidratt til å gjøre behandlingen kontroversiell.
Hvordan påvirker ECT hukommelsen?
– Alle potente behandlingsformer har dessverre bivirkninger, forklarer Folstad.
Dette gjelder også for ECT.
– Det er dessverre noen som opplever hukommelsesproblemer, forteller Folstad.
Hun påpeker at det er viktig å skille mellom forvirring de første timene etter behandling de første timene, og mer langvarige problemer.
– Noen har forvirring og redusert hukommelse de første seks månedene etter behandling, sier hun.
Men den mest fryktede typen er et veldig spesielt hukommelsestap, hvor man mister biter av minner fra eget liv.
– Dette er veldig alvorlig fordi det påvirker egen identitet, forklarer hun.
Dette er heldigvis svært sjelden.
Dobbel episode om ECT ute nå
Fakta om ECT
Over 1000 personer mottar ECT årlig i Norge, enten i form av enkeltstående serier over noen uker eller i form av vedlikeholdsbehandlinger som kan gå over måneder og år.
De fleste som får ECT er over 65 år. For noen er behandlingen livreddende, og med de rette indikasjonene kan andelen som blir friske (remisjon), være opp mot 70–80 prosent Dette er fullstendig overlegent sammenliknet med andre behandlingsformer innen psykisk helsevern.
Du kan lære mer om elektrosjokkbehandling i månedens dobble episode av Om aldring. Og vil du gå enda mer i dybden kan du plukke opp den nye læreboken ECT – og andre nevrostimulerende behandlingsmetoder i vår nettbutikk.
