Hvordan støtter en hverdagsaktiviteter hos personer med demens?

PAL-N brukes til å kartlegge hvilken kapasitet personer med demens har til å utføre hverdagslige aktiviteter. Målet er at helsepersonell kan hjelpe personer med demens med å vedlikeholde, eller kanskje til og med øke aktivitetsnivået. I månedens Om aldring Geir Berg oss gjennom bruken av verktøyet.

– Hvem vi er, er veldig knyttet til hverdagsaktiviteter, sier Geir Berg, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet.

– Ved en kognitiv svikt mister vi ofte evnen eller motivasjon til å gjøre våre hverdagsaktiviteter, forteller han.

I en slik situasjon mister en mye av det som gjør deg til deg.

– Man mister identitet, selvrespekt og ikke minst selvstendighet, sier Berg.

Geir Berg er månedens foredragsholder i Om aldring.

Uansett om det handler om matlaging, å holde huset ryddig, eller håndtere bilen, er det snakk om aktiviteter en har finpusset gjennom et helt liv.

– Det er viktig å vedlikeholde denne typen aktiviteter, sier Berg. De hjelper oss å holde oss fysisk, mentalt og sosialt aktive.

PAL-N verktøyet kartlegger nettopp aktivitetsevne hos personer med demens. Det fokuserer på ressursene en person fortsatt sitter med, fremfor funksjonssvikt.

Han forteller at verktøyet består av tre deler: en sjekkliste, en aktivitetsprofil og en individuell aktivitetsplan.

– Først kartlegger men funksjonsnivået til pasienten med sjekklisten, så bruker man informasjonen til å planlegge hvordan man kan støtte personen i det daglige, forklarer han.

Målet er å vedlikeholde, eller kanskje til og med øke personens aktivitetsnivå.

Mer om hvordan man bruker verktøyet ser du i Om aldring foredraget:
PAL-N – En kartlegging av ressurser for å opprettholde hverdagsliv.

Der får du også høre om erfaringene fra et norsk pilotprosjekt hvor man testet verktøyet.

Foredraget finnes også som podcast.