Bente Lund Aasvik (55) hadde heldigvis hjelmen på da hun syklet av sted en januardag i 2023.
– Jeg våkna nede på brygga her etter å ha blitt påkjørt av en bil. Det gjorde veldig vondt i nakken og ryggen. Utover dét minnes jeg bare små glimt fra den dagen.
Bente slet fortsatt med senvirkninger av en kraftig hjernerystelse da ergoterapeut Karen Martine Weisser (t.v.) kom på besøk en januardag i fjor.
– Jeg tror jeg hadde vært veldig langt nede uten din hjelp.
Kari i praksis:
Bente tar hverdagen tilbake med kognitiv rehabilitering
Aldring og helses daglige leder har vært på jobb med Kragerøs tverrfaglige team for hverdagsrehabilitering. Under et hjemmebesøk på Jomfruland møtte hun Bente Lund Aasvik (55), som priser seg lykkelig over tjenesten kommunen tilbyr.
Til kystkommunen Kragerø hører også 495 øyer, holmer og skjær, med cirka 500 fastboende, mange av dem eldre. Daglig ytes det kommunale helse- og omsorgstjenester til øyboere.
Jomfruland er kanskje den mest kjente av øyene, men også på Skåtøy, Tåtøy, Gumøy og i Portør bor det folk som trenger hjelp. Det går daglige ferger til de fleste øyene, men for å unngå unødig ventetid mellom fergeavgangene tar kommunen både taxibåter og privat båtskyss i bruk når ansatte skal på jobb i skjærgården.
Hjertelig gjensyn
Da Kari Midtbø Kristiansen skal være med ergoterapeut Karen Martine Weisser på hjemmebesøk, er det fysioterapeut Håvard Gjerløv Andersen som gir duoen båtskyss til Jomfruland.
I Bente Lund Aasviks verksted får duoen en varm velkomst. Etter å ha vist dem litt rundt, forteller Bente Lund Aasvik at hun fortsatt har utfordringer som en følge av ulykken for tre og et halvt år siden.
– Jeg er blant annet svært lyssky og må derfor bruke disse røde spesialbrillene som Karen tipset meg om. Det er takket være henne at jeg sakte, men sikkert er i ferd med å ta hverdagen tilbake.
Etter å ha blitt behandlet ved Telemark sykehus (traume), reiste Bente hjem til Jomfruland. Legen henviste henne til Kysthospitalet i Stavern, som ga henne god hjelp i starten og nettbasert veiledning.
Les Kari Midtbø Kristiansens egne ord om praksisdagene i Kragerø.
Slet med dagliglivet
Bente forstår i ettertid bedre hvor dårlig hun har vært.
– På den tida klarte jeg for eksempel ikke å snakke i sammenhengende setninger. Jeg slet med alt fra enkle samtaler med barna til å mestre dagligdagse gjøremål. Oppgavene mine her på verkstedet kunne jeg bare glemme.
Før ulykken arbeidet Bente i bedriften Aasvik Blaa, som hun selv har bygget opp. Her driver hun med møbeltapetsering, båtputer, vask, reparasjon og impregnering av kalesjer. Hun syr også nye kalesjer og påtar seg spesialsøm.
– Vel hjemme etter rehabiliteringsoppholdet i Stavern forsøkte jeg meg i verkstedet igjen, men det gikk ikke særlig bra. Jeg ble veldig stresset ved tanken på kunder som hadde bestilt noe av meg, som allerede hadde ventet lenge på hjelp.
Hva er Hverdagsrehabilitering i Kragerø kommune?
Hverdagsrehabilitering er et godt etablert tjenestetilbud i Kragerø kommune som utføres av et team bestående av fire fagpersoner; fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og helsefagarbeider. Teamet samarbeider tett med hjemmesykepleien.
Tilbudets målgruppe er:
- De som har hatt et funksjonsfall og som har potensiale til å komme seg igjen.
- De som søker trygghetsalarm eller hjemmehjelp som ikke har kommunale helsetjenester fra tidligere.
Rehabilitering skjer som regel i pasientens eget hjem. Målet er å styrke selvstendigheten, slik at personen kan bo hjemme lengst mulig og behovet for tjenester kan utsettes.
Hverdagsrehabilitering er en tidsavgrenset, målrettet og systematisk oppfølging. Den skal bidra til best mulig funksjons- og mestringsevne, økt selvstendighet og deltakelse i hverdagen, samt å legge til rette for et godt koordinert rehabiliteringsforløp. Dette innebærer:
- Kartlegging av brukers livssituasjon, funksjonsnivå og mål.
- Vurdere behov for tekniske hjelpemidler og velferdsteknologiske løsninger.
- Igangsetting og oppfølging av relevante tiltak.
- ADL-vurdering og -trening
- Tett tverrfaglig samarbeid i teamet, samt tett samarbeid med hjemmesykepleien, i form av tilrettelegging av deres funksjon som hjemmetrenere.
- Veiledning av brukere, pårørende, kollegaer og andre.
- Samarbeid med interne og eksterne instanser, som pårørende, sykehus, tjenestekontor, hjemmesykepleien, kommunalt hjelpemiddellager, NAV hjelpemiddelsentral m.fl.
De viktigste kriteriene for å få slik oppfølging kan oppsummeres i følgende punkter:
Nylig funksjonsfall: Du har opplevd en reduksjon i evnen til å mestre dagliglivets aktiviteter på grunn av sykdom, skade eller alderdom.
Rehabiliteringspotensial: Det må være sannsynlig at trening og tilrettelegging kan gjøre deg mer selvhjulpen og øke funksjonsnivået ditt.
Motivasjon og kommunikasjon: Du må være motivert for egentrening, forstå instruksjon, kunne gjøre deg forstått, og være i stand til å sette dine egne mål.
Medisinsk avklaring: Tilstanden din må være stabil nok til at du kan delta i et aktivt opptreningsopplegg i eget hjem.
Tidlig fase: Tjenesten forutsetter at du fanges opp tidlig for å forhindre varig pleiebehov.
Fortvilet situasjon
Bente følte seg stadig mer fortvilt, og tok derfor kontakt med Kragerø kommune i håp om å få hjelp. Løsningen ble oppfølging hjemme.
– Vi møttes første gang i januar 2025, forteller ergoterapeut Karen Martine Weisser.
De to kvinnene smiler lett ved minnet om det synet som møtte Karen under hennes første besøk i Bentes verksted på Jomfruland.
– Ivrig etter å gjenoppta arbeidet mitt hadde jeg funnet fram mange spoler med tråd. Jeg ville sy, men kom aldri ordentlig i gang, det var mange løse tråder. Og lapper hadde jeg over alt, forteller Bente.
Les også reportasjen fra Kari Midtbø Kristiansens første praksisbesøk i Kragerø.
Å mestre sine tidligere oppgaver i egen bedrift var ikke lett for Bente.
– Det ble mange løse tråder, smiler hun.
– Men takket være Karen har jeg funnet råd for de fleste utfordringer. Timestokken er et godt eksempel. Ved hjelp av den blir jeg minnet om å ta nødvendige pauser.
Bente er glad for at hun kan bruke aktivitetene sine som en ressurs.
Går lett i tufs
55-åringen understreker hvor godt det har vært for henne at Karen kunne komme på hjemmebesøk ute på øya. Sammen tok de for seg og løste den ene utfordringen etter den andre: lydømfientlighet med ørepropper og headset, pauseglemsel med timestokk og egen bok for vilskne ordrelapper.
– Her ser hun hvordan ting funker eller ikke. Hun har også hjulpet meg til å legge en plan som sikrer meg nødvendig ro. Uten det går det lett litt i tufs for meg. Hjernen min blir lett overstimulert, så jeg må hvile med jevne mellomrom. Det glemte jeg tidligere. Nå øker kapasiteten min igjen.
Felles interesse
I samtalens løp, kommer det fram at Bente og Kari ikke bare har brillene til felles. De deler interessen for søm.
Forløsende kontakt
Å gå tilbake i full jobb i verkstedet er fortsatt ikke aktuelt for Bente.
– Men at jeg kan få bruke aktivitetene mine som en ressurs når andre ting ikke fungerer er utrolig flott, understreker hun.
I begynnelsen møttes Karen og Bente annen hver uke, senere en gang i måneden. Mellom møtene hadde de telefonkontakt ved behov.
– Nå har vi ikke sett hverandre siden tidlig i vår. Men det er Karen og hennes faglige råd som har gjort den store forskjellen for meg, understreker Bente.
– Hennes tilnærming, med å betone at «nå er nå» og «litt og litt» har vært forløsende. Hun har bidratt med mange praktiske hjelpemidler og har hele veien gitt meg positiv oppbakking. Jeg tror jeg hadde vært veldig langt nede uten den hjelpa.
