– Vi vet at passivitet ikke akkurat fremmer psykisk helse, sier Eivind Aakhus.
Aakhus er fagsjef psykisk helse ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Nylig var han med på et prosjekt om eldre og frivillig arbeid. Her så de blant annet på hvilke typer aktiviteter som engasjerer forskjellige grupper.
Han er spesielt opptatt av de eldre mennene, siden denne gruppen tilsynelatende er ekstra sårbar for ensomhet.
– Menn trekkes mot aktiviteter som bekrefter og vedlikeholder tidligere ferdigheter, sier Aakhus. De foretrekker skulder mot skulder aktiviteter, fremfor ansikt til ansikt. At man jobber sammen om noe.
Men hvor finner man aktiviteter som engasjerer denne gruppen? Og er det bare praktisk arbeid som engasjerer, eller kan kaffe og prat også samle eldre menn?
Merket det hadde manglet noe
– Det er mange ting her man kan gripe fatt i, så alle får bruk for sin interesse, forteller Arne Bye.
Bye er har jobbet både med IT og personer med utviklingshemming før han pensjonerte seg. Nå har han en interesse for alt som er gammelt. Interessene ledet han til å engasjere seg i Langesundsfjorden kystlag fra det startet opp i 2002.
– Jeg liker gamle hus og gamle båter, og nå er det gamle vinduer som er ekstra interessante, sier han fornøyd.
På de gamle vinduene fjerner han råte og legger inn ny ved, eller drypper på med en blanding av linolje og terpentin som beskytter og styrker treverket.
– En ting er resultatet, men veldig mye er samarbeidet, den gode stemningen, forteller Bye.
For et par år siden fikk han problemer med en skulder og tenkte han det var greit å gi seg i kystlaget. Så kom han tilbake.
– Jeg merket jeg hadde somlet bort noe i de årene, sier han.
Han har flere historier om karer som er borte en stund for så å komme tilbake.
– Det hender jo det skjer dramatiske ting for enkelte, og da er de gjerne borte en liten stund, forteller Bye. Og så kommer de tilbake og sier de at de skulle kommet tilbake tidligere.
Kystlaget er noe som gir mening i hverdagene, uansett funksjonsnivå.
– Man finner oppgaver til de som ikke har helsa helt med seg, men det er også helt greit å bare komme ned å ta en kaffe, sier Bye.
Kaffe og prat på St. Helena
– De som ikke kan jobbe med noe fysisk er fortsatt velkomne til å komme ned til St. Helena og sitte der med oss og ta en kaffe og løse noen verdensproblemer, sier Erling Glesnes.
Glesnes er nestleder i Langsundsfjorden kystlag og med sine 68 år er han fortsatt blant de yngre her.
Det er ute fra St. Helena vi får båtskyss over til Langøya, hvor båtbyggeriet ligger. Men før de tar båten over er det frokost og kaffe i kystlagets lokaler.
Det er mat, prat og gjennomgang av dagens agenda. Når aldring og helse besøkte var det også ett minutts stillhet for et tidligere medlem som døde helgen før.
Når frokosten er fortært og agendaen gjennomgått er det bare å sette seg i båten og dra ut på øya. Det gamle båtbyggeriet er et nav for aktivitetene. Her vedlikeholdes båtene kystlaget er ansvarlige for, men medlemmene kan også jobbe på sine egne båter.
– Alle som er medlem i kystlaget kan komme ut her og ta opp båten for å jobbe på den, forklarer Glesnes.
En egen gjeng i kystlaget jobber spesielt med småbåter. Denne småbåtgjengen møtes gjerne også på tirsdager, i tillegg til de faste torsdagene.
Anbefaler å engasjere seg allerede før pensjonisttilærelsen begynner
– Ved siden av jobb passet jeg på å engasjere meg i foreningslivet, sier Odd Bakkerud, gruppeleder for småbåtgjengen i kystlaget.
Han er klar på at det er lurt å engasjere seg før man går av. Da er man godt innenfor når pensjonstiden begynner og dagene må fylles på nye måter.
Bakkerud er 85 år og en av de eldste ute på båtbyggeriet i Langesundsfjorden denne dagen. Han har selv bygd flere båter gjennom årene.
– Nå er det vedlikehold det stort sett går i, sier han.
De er stort sett rundt ti mann som holder på i småbåtgjengen.
– Kona sier jo at hvis jeg ikke hadde hatt foreningslivet så ville jeg nok gått på veggene, forteller han. Hun synes de to dagene han bruker på frivillig arbeid hver uke er akkurat passe.
– Dugnad kan jo bli et ork hvis man kjører på for hardt, så jeg er veldig klar på at folk får styre hva de driver med sjøl, sier Bakkerud.
Han passer på at de setter av tid til mer enn jobbing og sørger for rom til at folk kan fortelle historiene sine.
– Det sosiale er gull verdt, sier han. Folk vil gjerne ut her for å snakke.
Men først må en få foten innenfor.
Mange gevinster og liten risiko
– Her hos oss skal alle få en mentor når de kommer inn, forteller Glesnes.
Selv kom han inn i Kystlaget via en bekjent, og skjønner godt at det kan være vanskelig hvis man ikke allerede kjenner noen.
– Det er jo mange som synes det kan være litt tungt å skulle begynne i en forening hvor man ikke allerede har noen bekjente, sier Glesnes.
De vil gjøre det lettere å delta aktivt gjennom mentorordningen. For det holder ikke å være medlem av foreningen hvis en ikke deltar. Av rundt 250 medlemmer, består den aktive kjernen av rundt 30 personer. De merker også at det er vanskeligere å få neste generasjon inn.
– Alle har liksom for dårlig tid, sier Glesnes.
Mange tenker de har nok med sitt og vil ikke binde opp tiden sin.
Eivind Aakhus mener det er viktig at folk tør å stikke foten inn i frivilligheten selv om de føler de har mye de skulle ha gjort.
Det er så mange helsegevinster å hente, både fysisk og psykisk.
– Og om du sier ja til å bli med på noe, så er det jo ikke et løfte for livet, så det er bare å prøve, sier han.
Det er de enige i ved kystlaget.
Samfunnsbyggende effekt
Utover de personlige gevinstene, kan frivillig arbeid også ha en samfunnsbyggende effekt. Frivillige organisasjoner og lag er ofte med på å bevare og formidle lokal kultur. Det kan også være med på å skape møteplasser på tvers av generasjoner.
– En av barna ropte ut at det hadde vært den beste dagen i hele hans liv, sier Glesnes. Han forteller om hvordan Langesundsfjorden kystlag hvert år inviterer 1. klasse fra barneskolen med på krabbefiske.
Men det er ikke bare langs sjøen frivilligheten er med på å bygge lokal identitet og styrke tilhørigheten til lokalsamfunnet.
Våle historielag samler inviterer årlig til sensommerfestival med en rekke aktiviteter for gammel og ung. I tillegg har de et lite mekanisk verksted hvor videregåendeelever og pensjonister har jobbet side om side med gamle biler.
Til sensommerfestivalen trekkes gamle jordbruksmaskiner frem fra vognskjul og låve, og fyres liv i med både sveiv og blåselampe.
– Bak i det gamle vognskjulet har vi 5-6 gamle traktorer og en liten selvgående skurtresker, antageligvis den minste som har blitt laget, fra 60-tallet en gang, forteller Harald Gjersøe.
Gammel kunnskap gis videre
– Jeg er ikke så interessert i å rake lauv og plukke kvist, for å si det sånn, sier Gjersøe smilende.
Han har vært aktiv i Våle Historielag siden 80-tallet. Først litt ved siden av et aktivt arbeidsliv, men etter han pensjonerte seg har han vært svært engasjert, med det som interesserer han. Som gamle landbruksmaskiner.
– Jeg synes det er moro å samle på ting å få stilt det ut og fiksa det og satt det i stand og se at det blir noe av det.
Han sørger både for at de fungerer og har beskrivelsene på plass så andre kan lære om maskinene.
Men det er ikke bare kunnskap om maskiner som deles. Lokalhistorie av alle slag deles både gjennom utstillinger, foredrag og diverse arrangementer gjennom året. Dette krever jevn innsats.
– Vi er en gjeng på 8 -10 personer som møtes en gang i uka for å jobbe litt eller bare drikke kaffe og skravle, sier Gjersøe.
Økt satsing på frivilligheten
– Vi ser flere myndighetsinitiativer som fokuserer på betydningen av frivillighet, sier Aakhus.
Noe av det viktigste som trekkes frem er at engasjement i frivillighet er med på å redusere ensomhet.
– Og reduserer vi ensomhet, reduseres også risikoen for å utvikle depresjon og potensielt også kognitiv svikt, sier Aakhus.
Men selv om frivillig arbeid kan bidra til å forebygge psykisk uhelse handler det om noe mer.
– En skal ikke bare gå inn i dette for å ikke bli ensomme og deprimerte, sier han.
Det handler om å la folk bruke sin energi og kunnskap til noe nyttig også etter arbeidslivet.
– Det er ikke sånn at pensjonister er brukt opp, de fleste har fortsatt masse energi og verdifull kunnskap de kan dele, sier han.
