Notiser

I en kronikk på forskning.no argumenterer forskere ved Høgskulen på Vestlandet for at styrketrening må bli et viktig virkemiddel for å møte eldrebølgen. De viser til at 22 prosent av de over 67 år trener styrke regelmessig, til tross for at muskelstyrke er avgjørende for å klare hverdagsoppgaver og bo hjemme lenger. Studier viser at én til to styrkeøkter i uka kan gi mye bedre funksjon og selvstendighet. Forskerne etterlyser derfor sterkere satsing på forebyggende styrketrening i kommunene.

En artikkel hos NRK viser hvordan flere eldre betaler for privat hjelp til sosial kontakt, aktiviteter og praktisk støtte i hverdagen. Forskere advarer om at utviklingen kan føre til et økende klasseskille i eldreomsorgen, der eldre med god økonomi får bedre muligheter til å være sosiale og høyere livskvalitet enn dem som ikke har råd. Samtidig peker de på at kommunale tjenester i økende grad må prioritere medisinske og pleiefaglige oppgaver framfor sosial oppfølging.

Åtti år gamle Marit Syversen fikk delirium. – Det var vondt. Jeg ble som en annen person, sier hun. Bjørn Erik Neerland, overlege ved Oslo universitetssykehus forteller at delirium er veldig vanlig, særlig hos eldre og de som er litt skrøpelige fra før. – Og for dem som har en demenssykdom, er det vanlig. På sykehus har én av fem delirium og på intensivavdelingen, der folk er kritisk syke, opplever over halvparten delirium. Dehydrering kan være nok til å utløse delirium, hvis man er sårbar nok.

–Det finnes en rekke praktiske, service- og miljøarbeidrelaterte oppgaver som med fordel kan utføres av personell uten formell helse- og sosialfaglig kompetanse, konkluderer Fafo med i sin presentasjon av rapporten.

Rapporten slår fast at ny og tydelig definert oppgavefordeling kan frigjøre faglært personell, så de kan bruke tid og opmerksomhet på oppgaver som krever deres kompetanse.

Eldre har deltatt i arbeidsgrupper for å finne ut hva som er gapene mellom det eldre trenger for å bo hjemme lengre og hva de faktisk får tilbud om. – At det er enkelt og trygt å komme seg rundt og en forutsigbar hjemmetjeneste er gjennomgående ønsker, sier Christophe Eward Kattouw ved Universitetet i Stavanger. De hentet inspirasjon fra demenslandsbyer i Nederland: boliger tilpasset hele livet og sentre der de kunne gå i butikken, trene, oppsøke helsetjenester og få opplæring i hjelpemidler.

Tidligere har studier ved Universitetet i Oslo funnet antydninger til at pasjonsfrukt ikke bare kan bremse utviklingen av Alzheimers sykdom, men også kan gjøre godt for aldringen. Nå har forskere sett på hva som kan være årsaken. – Etter fire år med hardt arbeid har vi klart å finne ut av hva pasjonsfruktens hemmelighet er, forteller professor Evandro Fei Fang-Stavem ved Universitet i Oslo og forsker ved Akershus universitetssykehus.

En ny studie utfordrer den rådende forklaringen om rynker der huden blir presset sammen med alderen. Rynkene oppstår heller når huden strekkes i én retning og samtidig trekker seg sammen i en annen. Eldre hud har dårligere evne til å trekke seg sammen, og da kommer rynkene. I studien har forskerne brukt ekte hud fra mennesker som har gjort kirurgiske inngrep, for eksempel fra brystoperasjoner, og som har gitt sitt samtykke. Studien kan brukes til å bedre å forstå både hudsykdommer og aldring.

I den seneste episoden av podkasten People fixing the world fra BBC World service, har programleder Myra Anubi dratt til Bergen for å være med på Generasjon – en aldringsfestival. I episoden, som heter Living longer, living better, får Anubi være med på alt fra rave, badstu og tatovering, til korsang og mesterklasser.

Ny forskning viser at personer som opplever belastninger både i barndom og voksenliv, har økt risiko for raskere aldring – både biologisk og klinisk. – Jo flere negative livshendelser en person har hatt, desto større er sannsynligheten for at vedkommende er skrøpelig, forteller forsker Monica Aas til forskning.no. Særlig barndomstraumer, som mishandling, er sterkest knyttet til raskere aldring.