Christophe Eward Kattouw, forsker ved Universitetet i Stavanger, har forsket på hjemmetjenesten. Resultatet viser at hjemmeboende ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. De vil klare seg selv, holde seg aktive og være sosiale i nærmiljøet.
Det skriver Universitetet i Stavanger.
Ved å gjøre tilpasninger i boligen og bruke hjelpemidler kan dette bli en realitet. Likevel var det flere som var skeptiske til å bruke «kald» velferdsteknologi som ikke tar hensyn til eldre sine emosjonelle og sosiale behov.
Daglig leder ved Aldring og helse, Kari Midtbø Kristiansen, sier det som kommer frem i studien er viktige funn.
– Dette passer godt med Aldring og helse sin forståelse av hva som er viktig for å lykkes med gode hjemmetjenester til eldre i fremtiden.
Aldersvennlig samfunn
Hjemmetjenestene i dag får kritikk for å være for fokuserte på oppgaver, ikke personene, står det i rapporten.
– I stedet for å starte studien med en vurdering av dagens tjenester lot vi en gruppe delta i individuelle og gruppeintervjuer, forklarer Kattouw.
Gruppen på 57 personer besto av både hjemmeboende over 67 år, pårørende og ansatte og ledere i hjemmetjenester.
Kattouw mener at vi ikke skal bruke begrepet «eldrebølge», men heller utvikle et aldersvennlig samfunn basert på eldre sine behov. Da tenker han ikke bare på helsetjenester, men også utearealer og offentlig transport.
– Flere sektorer og tjenester må involveres for at eldre skal kunne leve aktive og meningsfulle liv. På grunn av samspillet mellom disse ulike aktørene snakker vi heller om et tjenesteøkosystem for hjemmeboende over 67 år, forklarer han.
Tilbud til eldre på kveldstid
Kattouw fant ut at de eldre ønsker at tjenestene leveres når det passer dem, at de trenger tilgang til flere lokale møteplasser og at offentlig transport er mer brukervennlig og lettere tilgjengelig.
Han mener også at dagsenter burde ha tilbud på kveldstid. Dette vil også bidra til å avlaste pårørende.
Videre peker han på at det er behov for mer tid og økte ressurser i hjemmetjenestene for å sikre høy kvalitet og kontinuitet i tjenestene.
Viktig for fremtiden
Midtbø Kristiansen mener tjenestene må være fleksible og tilpasset den enkelte, både med tanke på innhold og når og hvor tjenesten gis.
– De ansatte må ha riktig kompetanse. Da kan de møte komplekse problemstillinger og kunne observere endringer og behov hos brukerne, sier hun.
I likhet med studien til Kattouw, trekker hun frem kontinuitet som viktig for at den ansatte skal kjenne brukerne sine.
– Det oppleves trygt for begge parter og gjør at man slipper å starte på nytt hver gang. Endringer hos brukerne oppfattes raskere slik at nødvendige tiltak iverksettes.
Hun mener tjenestene må sees i en større sammenheng med samfunnet rundt.
– Et samfunn som legger til rette for bedre folkehelse, som kanskje kan bidra til å utsette eller redusere behovet for tjenester, og et samfunn som tilbyr helsetjenester som bidrar til at eldre kan leve selvstendige og meningsfulle liv.
Vil komme med konkrete forslag
Studien viser også at kommunene bør prioritere å utvikle aldersvennlig infrastruktur og bedre tilpasset offentlig transport. Det gjelder spesielt for de som bruker hjelpemidler.
– Funnene kan være verdifulle for beslutningstakere i kommunene, byggherrer, boligselskaper og i utdanning av nye helsearbeidere. Vi utvikler nå konkrete forslag for forbedring av tjenestekontinuitet og offentlig transport. Vi håper å publisere forslagene i år, sier Kattouw.
