Fullmakt, fremtidsfullmakt og vergemål

Som regel må du ha skriftlig fullmakt eller være verge for å klage på helse- og omsorgstjenester eller rettigheter på vegne av andre.

Her finner du et eksempel på en fullmakt du kan fylle ut hvis du vil at noen kan klage til helse- og omsorgstjenesten på dine vegne.

Hvordan du går frem for å sende en klage, kan du lese mer om på helsenorge.no.

Du kan også ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i din region for å få veiledning og hjelp i klageprosessen, se pasientogbrukerombudet.no.

Helsenorge har en ordning der du gi andre fullmakt til å bruke tjenester på helsenorge.no på dine vegne, og du kan få tilsvarende fullmakt fra andre. Les mer om fullmakt på helsenorge.no.

Det er også mulig for nærmeste pårørende å få tilgang til tjenester på Helsenorge på vegne av personer som mangler samtykkekompetanse. Det kan du lese mer om på helsenorge.no.

Du kan gi eller få fullmakt til å kontakte HELFO. Det kan blant annet være aktuelt hvis du skal bestille Europeisk helsetrygdkort, finne eller bytte fastlege og sjekke frikort og egenandeler.

Les mer om hvordan du går frem for å ordne fullmakt til å kontakte HELFO på helsenorge.no.

For å hente ut legemidler fra apoteket på vegne av andre, må du ha en fullmakt til det. Apotekforeningen har et eget fullmaktsskjema du kan bruke.

Hvis du har behov for hjelp med nettbanken din, kan du velge noen som skal være disponent. En disponent kan hjelpe til med betalinger, regninger, utskrifter og å holde oversikt over kontoer. Disponenten får tilgang til kontoene dine fra egen nettbank. Disponenten og du må ha samme bank.

Ta kontakt med banken din for mer informasjon. Du kan lese mer om disposisjonsfullmakt hos DNB på dnb.no.

Med en fremtidsfullmakt får du større grad av selvbestemmelse og det er mer forutsigbart for både deg og pårørende – blir du syk, vet de handler i tråd med dine ønsker.

Fremtidsfullmakt er også et praktisk alternativ til vergemål, der statsforvalteren oppnevner en verge til den som har behov for bistand. Statsforvalteren fører kontroll med vergene, og større disposisjoner, som salg av fast eiendom, krever samtykke fra statsforvalteren. Hvis fremtidsfullmakten dekker behovene dine, er det ikke nødvendig med verge.

Alle over 18 år kan lage en fremtidsfulllmakt. Du må skrive fremtidsfullmakten mens du fortsatt forstår innholdet i og betydningen av fullmakten.

Det kan være lurt å skrive fremtidsfullmakten så tidlig som mulig hvis du har begynnende kognitiv svikt eller har fått en demensdiagnose. Du bør også vurdere å få en legeerklæring. Legen kan bekrefte at du forstår fullmaktens innhold på de områdene den gjelder. Da kan du unngå at det senere oppstår tvil om du forstod innholdet i fremtidsfullmakten.

Du bestemmer selv hvem du vil ha som fullmektig. Du kan velge et familiemedlem, en venn eller en annen person du har tillit til. Velg noen du stoler på. Personen du velger trenger ikke ha særlige økonomiske eller juridiske ferdigheter, men må ha fylt 18 år på tidspunktet fremtidsfullmakten skal brukes og ikke selv ha verge.

Merk at du må velge en eller flere fysiske personer som fullmektig. Du kan ikke velge en bedrift eller et selskap. Du kan altså ha en advokat som din fullmektig, men ikke et advokatselskap.

Du kan velge å ha flere fullmektiger hvis du ønsker det. Vær da tydelig på hvem som har ansvar for hva. Det er viktig for å unngå misforståelser og overlapp. Hva er det den enkelte skal ha ansvaret for, og hva skal de eventuelt avgjøre i fellesskap?

Du bør utpeke en reservefullmektig som kan tre inn hvis den “opprinnelige” fullmektigen ikke kan ha rollen når fullmakten trer i kraft. Fullmektigens livssituasjon kan endre seg fra fremtidsfullmakten opprettes og frem til den skal brukes, for eksempel fordi fullmekigen selv har blitt syk. Det kan derfor være hensiktsmessig at du også velger en reservefullmektig.

Det er flere krav som må være oppfylt for at fremtidsfullmakten skal være gyldig. Fullmakten må være skriftlig, undertegnet, det må være to vitner som ikke er inhabile mv. Det ligner kravene til et testament. Er ikke kravene oppfylt, er fremtidsfullmakten ugyldig. Les derfor nøye gjennom kravene før du lager fremtidsfullmakten.

Les mer om absolutte krav til fremtidsfullmakten og hva den ellers bør inneholde på sivilrett.no

Du bestemmer selv hva fremtidsfullmakten skal inneholde. Du kan tilpasse den etter ditt behov. Fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, eller den kan begrenses til for eksempel salg av bolig og betaling av regninger. Det er viktig at du angir så presist og konkret som mulig hva du ønsker at fullmektigen skal gjøre på dine vegne.

Økonomiske forhold kan være:

• betale regninger
• håndtere løpende inntekter, utgifter og gjeldsforhold
• opprette eller avslutte bankkontoer
• drift eller utleie av fast eiendom
• drift av næringsvirksomhet
• gaver

Personlige forhold kan være:

• søke om tjenester og ytelser fra det offentlige
• klage på vedtak
• rydde opp i digitale tilganger og sosiale medier
• utpeke nærmeste pårørende
• kjæledyr
• hvilke eiendeler du vil ha med på sykehjemmet

Fremtidsfullmakten bør i størst mulig grad dekke dine behov. Det er ingenting i veien for å begrense fullmakten, men det bør i så fall være noe du selv ønsker.

Dette kan ikke reguleres i en fremtidsfullmakt:

• stemme ved valg
• inngå ekteskap
• erkjenne farskap
• samtykke til donasjon
• opprette eller tilbakekalle testament
• samtykke til tvang
• andre særlige personlige forhold

Les mer om hva fremtidsfullmakten kan inneholde på sivilrett.no

Du har selv ansvaret for fremtidsfullmakten. Det finnes ingen godkjenningsordning eller et sted den kan registreres eller oppbevares. Du må passe på at fullmakten er gyldig og oppfyller alle formelle krav, og at fullmakten er tilpasset dine behov.

For enkelte kan det være lurt å oppsøke fastlegen og få en legeerklæring så snart fullmakten er skrevet. Det er særlig viktig hvis du har en begynnende kognitiv svikt eller hvis du har fått en demensdiagnose. Ta gjerne med fremtidsfullmakten til legen slik at dere kan snakke om innholdet i fullmakten.

Fullmakten skal ikke registreres hos statsforvalteren eller forhåndsgodkjennes her. Hvis du ønsker hjelp til å sikre at fremtidsfullmakten er gyldig og dekker det fremtidige hjelpebehovet ditt, kan det være en fordel å ta kontakt med en advokat.

Fullmakten skal heller ikke oppbevares hos statsforvalteren. Du må selv sørge for å oppbevare den på et sikkert sted, f.eks. i en safe, og for at den som er fullmektig vet hvor fullmakten ligger. Hvis du har legeerklæring, kan det være lurt å oppbevare denne sammen med fullmakten.

Ha gjerne flere originaler av fremtidsfullmakten, f.eks både til deg selv og til den som er fullmektig. Kopi av fullmakten er ikke gyldig hvis fullmektigen senere skal søke statsforvalteren om stadfestelse av fullmakten.

Fullmektigen kan bruke fullmakten når fullmaktsgiver ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. Fullmektigen kan søke statsforvalteren om å få en stadfestelse – en attest – som bekrefter at fullmakten har trådt i kraft. Det er ikke et krav at du som fullmektig får en stadfestelse fra statsforvalteren, men det kan gjøre det lettere for deg å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner.

Merk deg at Kartverket krever en stadfestelse hvis du skal selge eller overdra fast eiendom på vegne av fullmaktsgiver.

Les om hvordan du går frem for å søke om stadfestelse på sivilrett.no.

Det kan skje at en fullmektig ikke ivaretar fullmaktsgiverens interesser på en god måte, og at pårørende eller andre mener at fullmektigen ikke lenger bør være fullmektig.

Det er ikke samme kontroll med en fremtidsfullmektig som det er med en verge. Statsforvalteren fører tilsyn med vergene og kan på visse vilkår frata vergen vergeoppdraget. Ordningen med fremtidsfullmakt foregår som regel uten offentlig innblanding. Statsforvalteren har likevel noen muligheter til å gripe inn hvis de får henvendelser om at fullmektigen ikke ivaretar fullmaktsgivers interesser på en god måte. Statsforvalteren kan kreve opplysninger fra fullmektigen om fullmaktsforholdet, og pålegge fullmektigen regnskapsplikt. I mer spesielle tilfeller kan statsforvalteren også vurdere om fullmaktsforholdet bør erstattes med vergemål. Det skal en del til, men kan være aktuelt hvis fullmektigen opptrer illojalt og tilgodeser seg selv eller andre på fullmaktsgivers bekostning, utover de rammer fremtidsfullmakten og loven setter.

Hvis du skal skrive en fremtidsfullmakt, kan du ta utgangspunkt i eksemplene som du finner her:

• sivilrett.no
• statsforvalteren.no (eksempel 1, eksempel 2, eksempel 3)

Husk at dette kun er eksempler, ikke maler for utfylling. De er fine som utgangspunkt når du skal skrive en fremtidsfullmakt, men det er viktig at du tilpasser fullmakten etter ditt eget behov.

Nærstående som kan opptre etter en legalfullmakt – i prioritert rekkefølge – er:

• ektefelle eller samboer
• barn
• barnebarn
• foreldre

En legalfullmakt gir nærstående rett til å gjøre dagligdagse økonomiske disposisjoner på vegne av en person som ikke kan ivareta økonomien sin. Det kan være betaling av regninger, gi vanlige gaver ved bursdag og jul, og dekning av vanlig forbruk, som klær, mat, tv, telefon, lege og tannlege.

Er det behov for å gjøre større økonomiske disposisjoner, som salg av bolig, må det opprettes en verge eller finnes en fremtidsfullmakt som omfatter dette. Det samme gjelder hvis personen trenger hjelp til ting som ikke handler om økonomi, som å søke om tjenester eller klage på vedtak.

Legalfullmakt kan være nyttig hvis sykdom oppstår brått eller mens nærstående venter på at statsforvalteren skal stadfestelse en fremtidsfullmakt eller behandle en søknad om vergemål.

Legalfullmakten er en lovfestet rettighet. Det betyr at det ikke er behov for en fullmakt for å representere personen. Men vær oppmerksom på at banken ofte vil kreve en legeerklæring som bekrefter at familiemedlemmet ikke er i stand til å ivareta egen økonomi.

Du kan selv søke om å få verge. Nære slektninger eller lege kan be om at statsforvalteren oppretter vergemål for en person de mener trenger det, ved å fylle ut et eget begjæringsskjema. Statsforvalteren kan også opprette vergemål på eget initiativ hvis de får melding om at en person har behov for vergemål.

Kommunens helse- og sosialtjeneste og institusjonen der personen bor, skal melde fra til statsforvalteren hvis de mener en person trenger vergemål. 

Les mer om hvem som kan søke om vergemål på sivilrett.no.

I utgangspunktet kan alle over 18 år som er egnet til det, være verger. Statsforvalteren gjør en vurdering av om personen er egnet til å være verge, som hovedregel i samråd med den som skal ha verge.

Det er vanlig at nær familie er verger, men det kan også være andre med tilknytning til personen, for eksempel en nabo eller en venn. Ikke alle har nære personer som er egnet til å være verger. Da kan statsforvalteren oppnevne en av sine faste, profesjonelle verger. Det gjelder også hvis personen ikke har nærstående eller ingen av de nærstående ønsker å være verge.

Les mer om hvem som kan være verge på sivilrett.no.

Et vergemål skal tilpasses behovene til den som har verge. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier.

Statsforvalteren kan oppnevne en verge for å støtte deg som trenger hjelp i økonomiske spørsmål, som å betale regninger og håndtere løpende inntekter og utgifter, og/eller til å ivareta personlige interesser, for eksempel søknader om tjenester og klager til NAV eller andre offentlig instanser.

Vergen skal ikke gi praktisk hjelp som å handle mat og klær eller gi omsorg og pleie, men kan hjelpe til med å søke om slike tjenester. Vergen har heller ingen rolle i helsespørsmål, med mindre vergen også er nærmeste pårørende. Det kan du lese mer om på statsforvalteren.no.

Vergen må søke om samtykke fra statsforvalteren til større disposisjoner, som kjøp og salg av fast eiendom, ved store gaver eller ved utdeling av forskudd på arv. Les mer om disposisjoner som krever statsforvalterens samtykke på sivilrett.no.

Vergens oppgave er å ivareta den som har verge sine interesser innenfor omfanget av vergemålet. Vergen skal sikre at den som har verge tar egne beslutninger, så langt det er mulig. Vergen skal støtte og hjelpe, og har en plikt til å høre den han eller hun er verge for. Vergen kan ikke handle mot den som har verge sine uttalte ønsker og vilje.

Den med verge har rett til å få informasjon fra vergen om økonomien sin og rettighetene sine.

Vergen kan ha rett på godtgjøring, Les mer om godtgjøring på sivilrett.no.

Den som har verge kan be om at vergemålet avsluttes, og statsforvalteren vil da oppheve vergemålet. Det gjelder også hvis den med verge ikke lenger trenger vergemålet fordi han eller hun ikke trenger hjelp lenger eller har funnet andre måter å få hjelp på. Nære slektninger kan også be om at vergemålet skal oppheves. Statsforvalteren kan selv bestemme at vergemålet opphører hvis vilkårene for vergemål ikke lenger er oppfylt.

Vergemålet opphører ellers når personen som har verge dør. 

Vergemål er frivillig og kan ikke gis med tvang. Personen skal i utgangspunktet samtykke skriftlig til å få verge.

Hvis personen på grunn av for eksempel demens eller andre sykdommer, ikke kan danne, holde fast ved eller formidle ønskene sine, må statsforvalteren gjøre en samlet vurdering av situasjonen og av personens vilje og preferanser. Statsforvalteren kan blant annet innhente opplysninger fra pårørende eller helsepersonell som kjenner personen godt. Det kan ikke opprettes vergemål hvis statsforvalteren etter en samlet vurdering kommer frem til at vergemål er i strid med personens ønsker.

Det kan også reises sak om fratakelse av personens rettslig handleevne. Reglene rundt dette er strenge. Retten kan beslutte å ta fra noen deres rettslige handleevne hvis personens økonomi eller personlige forhold kan bli vesentlig skadet fordi personen på grunn av en skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke kan ta hånd om interessene sine.