En banebrytende studie har avdekket at redusert hørsel er blant de risikofaktorene, som man kan gjøre noe med, som øker risikoen for å utvikle demens mest.
Saken oppsummert
- Demensrisiko og hørselstap: Studien indikerer at hørselstap er forbundet med en 36 % økning i risiko for demens.
- Forebyggende tiltak: Tidlig inngrep for å håndtere hørselstap kan redusere demensrisikoen, og har stor samfunnsmessig betydning.
- Omfattende studie: Langsiktige data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag bidrar til forståelsen av sammenhengen mellom hørselstap og demens.
– Det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel enn dem med normal hørsel, sier forsker Christian Myrstad ved Aldring og helse.
– Denne studien fastslår at hørselstap er blant de viktigste risikofaktorene for demens. Men med våre funn er ikke hørsel helt så viktig som man har trodd, og kanskje ikke lenger på førsteplass blant risikofaktorene for demens, fortsetter Myrstad.
Mange i som Norge har svekket hørsel
– Forskningen, som involverer en kohort med en oppfølgingstid på over to tiår, er enestående i sin kvalitet av hørselsundersøkelse og demensdiagnoser, og i varighet, fortsetter han.
Han forteller at det er 1 million bare i Norge som er rammet av redusert hørsel.
– Redusert hørsel er regnet som den tilstanden som gir størst risiko for demenssykdom. Dersom vi kan redusere risikoen for demens bare litt gjennom forebyggende tiltak for hørselstap, så vil det kunne bety mye for den enkelte og samfunnet, sier han.
Å få redusert hørsel påvirker både det sosiale og den psykiske helsen, som kan ha påvirkning på risikoen for demens.
Deltakerne i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som kommer fra tidligere Nord-Trøndelag fylke i Norge, tok del i fire undersøkelser gjennomført med 11 års mellomrom. Det startet med HUNT 1 fra 1984–1986 og studien strakte seg til HUNT 4 fra 2017–2019.
– Et spesielt fokus ble i HUNT4 lagt på personer i alderen 70 år og over. Denne delundersøkelsen inkluderte blant annet 7.135 deltakere som også var til hørselsundersøkelse med audiometri i HUNT2 og som nå fikk demensvurderinger i HUNT4 70+, sier han.
– Ved starten hadde 15 prosent av deltakerne nedsatt hørsel, det vil si at de hadde en såkalt høreterskel på 25 desibel (dB). Ved oppfølging kunne vi konstatere at 15 prosent av dem under 85 år hadde fått diagnosen demens, sier Myrstad.
Klar sammenheng mellom dårlig hørsel og demens
Undersøkelsen viser en klar sammenheng mellom målt hørselssvekkelse og demens for dem under 85 år.
– Vi fant at det er 36 prosent større sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel enn dem med normal hørsel, sier Myrstad.
Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom hørselstap og demens i den eldste aldersgruppen, som var 85 år eller eldre.
– Fraværet av sammenheng i den eldste aldersgruppen mener vi skyldes at mange med redusert hørsel og demens ikke levde lenge nok til å bli med helt til slutten av studien. Hadde de blitt undersøkt og inkludert før de døde ville sammenhengen vært sterkere også blant de eldste, sier Myrstad.
Viktig med tidlige tiltak mot hørselstap
Myrstad mener studien bidrar betydelig til forskningen på risikofaktorer for demens ettersom mye av usikkerheten i tidligere studier av redusert hørsel og demens er fjernet.
– Det er fordi vi har korrigert for mange andre ting som kunne ha spilt inn på demensrisikoen, som høyt blodtrykk, røyking, alkohol m.m., og fordi oppfølgingstiden i tidligere studier har vært for kort.
Han understreker behovet for økt bevissthet om effekten av hørselstap på den aldrende befolkningen. Han er opptatt av tidlige tiltak, som kan redusere risikoen for demens knyttet til hørselssvekkelse.
– Her må samfunnet stille opp, samtidig som den enkelt også kan gjøre noe, sier han.
Referanse
Hearing impairment and risk of dementia in The HUNT Study (HUNT4 70+): a Norwegian cohort study. Myrstad, Christian et al. eClinicalMedicine, Volume 0, Issue 0, 102319. DOI:https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102319
