Utredning av demens hos personer med minoritetsbakgrunn

Språkferdigheter, kulturelle forhold og utdanningsnivå er faktorer man må ta hensyn til ved utredning av demenssykdom.

Det er ofte de pårørende som observerer de første symptomene på demenssykdom. De kan oppfordre personen til å kontakte fastlegen sin, slik at undersøkelser blir gjennomført og en eventuell diagnose blir stilt.

Ved mistanke om demens hos personer med en minoritetsbakgrunn anbefaler Nasjonal faglig retningslinje om demens at demensutredningen foretas i spesialisthelsetjenesten dersom språkkunnskap, utdanningsnivå og/eller kultur hindrer utredning hos fastlegen. Fastlegen kan henvise til spesialisthelsetjenesten om det vurderes at pasienten har behov for tilpassede utredningsverktøy eller annen tilrettelegging.

Legens ansvar å skaffe kvalifisert tolk

Bruk av tolk er viktig. Ill.foto: Martin Lundsvoll
Det skal brukes tolk hvis pasientens språkferdigheter tilsier det.

Bruk av utredningsverktøy som ikke er tilpasset kan føre til over- og underdiagnostisering, og kan resultere i at den videre oppfølgingen av pasienten blir mangelfull.

Dersom pasientens språkferdigheter tilsier det så skal det brukes en kvalifisert tolk i utredningen. Mange eldre innvandrere snakker lite norsk, og demenssykdom kan føre til en ytterligere reduksjon av den enkeltes språkferdigheter, spesielt av språk som ikke er personens eget morsmål. Det er legens ansvar å skaffe kvalifisert tolk til utredningen.

Les mer om bruk av tolketjenester her.

Utredningsverktøy må tilpasses

I demensutredninger må det også vurderes om det er kulturelle aspekter i utredningsverktøyene som gjør det vanskelig for personen å forstå spørsmålene som stilles. Mange av testene som vanligvis brukes i utredningsøyemed er kulturspesifikke. Dette betyr at de krever kunnskap om norsk kultur og samfunn. Selv ved bruk av tolk kan slike tester være uegnet i demensutredningen av eldre innvandrerpasienter.

Flere utredningsverktøy krever i tillegg skrive- og leseferdigheter, og det forutsettes derfor at personen har hatt skolegang. Utdanningsnivå viser seg ha stor betydning, faktisk større enn språk og kultur, i utredning og diagnostisering av språklige og kulturelle minoriteter. Utredningsverktøyet må altså tilpasses eller erstattes når personer med lite eller ingen skolegang utredes for demens.

Her kan du lese om utredningsverktøyene som brukes i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten

Tverrkulturelle kognitive screeningsverktøy for demens – RUDAS og MCE

The Rowland Universal Dementia Assessment Scale (RUDAS)

The Rowland Universal Dementia Assessment Scale (RUDAS) er utviklet for å minimere effekten av variasjon i utdanningsnivå, språkkunnskap og kultur. RUDAS skal – så langt som mulig – fungere som et selvstendig kulturelt eller flerkulturelt screeningverktøy for demens.

Verktøyet er lett å administrere og kan benyttes av leger og annet helsepersonell. Det kan også anvendes med kvalifisert tolk. I utviklingen av RUDAS var det fokus på bruk av kulturelt «rettferdige» eller «unbiased» elementer. Altså elementer som er lett å oversette til andre språk, uten stort behov for utskifting eller bearbeiding.

RUDAS inneholder en rekke korte oppgaver innenfor ulike kognitive områder som hukommelse, kroppsorientering, tegning, dømmekraft, praksis og språk.

Her kan du finne en norsk versjon av RUDAS

Multicultural Cognitive Examination (MCE)

Multicultural Cognitive Examination (MCE) er et mer omfattende kognitivt screeningverktøy enn RUDAS.

MCE er egnet for demensutredning av personer med minoritetsbakgrunn, spesielt personer som har begrensede språkferdigheter, lite utdannelse eller fremmedkulturell bakgrunn. MCE inkluderer RUDAS, men består i tillegg av tre andre tester; bildehukommelsestesten RPT, ordflyt for varer i supermarked og klokkelesningstesten CRT. Testene i MCE har enkle muntlige instruksjoner, som lett kan oversettes av tolk, og testene bruker hovedsakelig bilder framfor verbale stimuli.

MCE kan brukes av helsepersonell med god kompetanse i kognitiv testing og demensutredning. MCE er aktuell å anvende både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, for eksempel av hukommelsesteam, og i spesialisthelsetjenesten, slik som geriatriske poliklinikker, hukommelsesklinikker og lignende.

Her kan du finne en norsk versjon av MCE.

Informasjon om demensutredning på flere språk

For å øke forståelsen om hva en demensutredning innebærer, har svenske Kunskapscentrum för Demenssjukdomar i Malmø, utarbeidet et informasjonsark som er oversatt til 11 ulike språk. Dette arket kan sendes til pasienter med annen språkbakgrunn sammen med innkallingsbrevet til demensutredningen. Selv om informasjonen fra Sverige ikke er direkte overførbar til en norsk sammenheng, kan den likevel bidra til å øke forståelsen for hva en demensutredning innebærer.

Enhet for migrasjonshelse ved Folkehelseinstituttet og Nasjonalt senter for aldring og helse har utarbeidet tre ulike brosjyrer om demens. De to første brosjyrene, Hva er demens? og Glemmer du oftere enn før?, gir informasjon om hvordan komme i gang med utredningsprosessen. Brosjyrene finnes på fem språk: norsk, engelsk, polsk, tyrkisk og urdu.

Norsk

Engelsk/English

Polsk/Napisana po polsku

Tyrkisk/ Türkçe yazılmış

Urdu/اردو میں لکھا ہوا