At helse- og omsorgspersonell har kunnskap om diabetes, er viktig for å sikre pasienter og brukere med slik sykdom best mulig livskvalitet og færrest mulige symptomer i hverdagen.
– Vi kan ikke skryte av at vi er i mål med arbeidet med den nye fagprosedyren, men vi er godt i gang og har en liten plan for hvordan vi skal jobbe videre, fortsetter Svanhild Liseth Solheim.
Kurser ansatte
Som en del av implementeringen av den nye fagprosedyren for diabetes har helseforetaket, i samarbeid med Diabetesforbundet og Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester (USHT) i fylket, arrangert grunnkurs i diabetes. Kursene, som varte i fire timer, ble holdt i de tre regioner i det tidligere Sogn og Fjordane.
– Totalt har 150 ansatte, sykepleiere, helsefagarbeidere og hjelpepleiere deltatt. Gjennom kurset har de fått praktisk og grunnleggende kompetanse som er nødvendig for å møte personer med diabetes på en god måte, forteller Svanhild.
Verdens diabetesdag 14. november
Verdens diabetesdag markeres hvert år den 14. november. 463 millioner mennesker lever med diabetes, og mange står i fare for å utvikle sykdommen. Med denne verdensdagen ønsker FN å rette oppmerksomhet mot sykdommen, og bidra til global forebygging og bevisstgjøring.
Forebygger komplikasjoner
Solheim understreker hvor viktig det er å følge opp diabetespasienter.
– Både for å unngå akutte og langsiktige komplikasjoner. Akutte komplikasjoner kan være lavt eller høyt blodsukker, kjent som hypo- og hyperglykemi, spesielt hos de som får insulinbehandling.
– Hvis vi ikke klarer å fange opp dette og ikke har et godt system for å måle blodsukker, kan vi overse symptomer, særlig siden de kan være mer vage hos eldre.
På lengre sikt kan manglende oppfølging føre til alvorligere komplikasjoner; som trykk- eller fotsår, nyreproblemer og hjerte- og karsykdom – tilstander som i verste fall er dødelige.
– Følgesykdommene blir dessverre ikke alltid satt i sammenheng med den underliggende diabetessykdommen.
Systematisk oppfølging viktig
Hun understreker hvor viktig det er at helsepersonell har god kunnskap om hvor ofte og til hvilken tid på døgnet blodsukker skal måles, og ikke minst; hva en skal bruke blodsukkermålingene til.
– Det må også legges en god plan, som er godt kjent for alle rundt pasienten, for hvordan en behandler diabetesen og hva som er målet med behandlingen. Det er viktig at målet for diabetesbehandlingen justeres etter hvert som pasienten blir skrøpeligere og at diabetesomsorgen blir godt ivaretatt livet ut. Fagprosedyren er slik sett et godt verktøy for å systematisere diabetesomsorga.
Økende behov for kompetanse
– Med bedre og mer avansert behandling lever personer med diabetes lenger enn tidligere, noe som fører til et økt behov for helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. De kan, på same måte som andre, utvikle kognitiv svikt og bli hjelpetrengende, og trenger folk som kan overta deler av eller hele omsorgen for diabetesen, forklarer Svanhild.
– Dette krever at de som overtar har god kompetanse om god diabetesomsorg og hvordan diabetesen påvirker den enkelte.
Framsnakker fagprosedyren
Svanhild Liseth Solheim er derfor entusiastisk over den nye fagprosedyren, og oppfordrer til aktiv bruk.
– I Gloppen kommune har vi lagt den inn i vårt elektroniske kvalitetssystem. I tillegg har vi printet den ut og gjort den tilgjengelig på hver arbeidsplass.
Hun avslutter med en klar oppfordring:
– Vi må snakke om fagprosedyren, undervise om den, framsnakke den og ha fokus på den.
