Traumatisk hjerneskade
Ulykker er den vanligste årsaken til hjerneskade hos yngre personer. Dette kan igjen føre til problemer som treg tenkning, dårlig oppmerksomhet, redusert hukommelse og problemer med å planlegge og gjennomføre oppgaver.
Det har de siste årene vist seg at personer med moderat eller alvorlig hodeskade også har økt risiko for å utvikle demens. Det gjelder for alle demensformer. En mulig forklaring kan være at den traumatiske hjerneskaden (endring i hjernens funksjon forårsaket av en ytre kraft) fører til at det dannes en type proteiner som i neste omgang bidrar til utvikling av demens senere i livet.
Normaltrykkshydrocephalus (NPH) – Vannhode hos voksne
Vannhode hos voksne (NPH) sees hovedsakelig hos eldre mennesker, men oppstår i sjeldne tilfeller også hos personer i 50-årsalderen. NPH kan gi problemer med tankeprosessen, gangvansker og å holde på urin (inkontinens). «Magnetgange» er vanlig, det vil si at personen sliter med å løfte bena, de er som limt fast i underlaget.
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og funn på CT- eller MR-bilder av hodet. At de beskrevne symptomene også sees hyppig ved andre tilstander gjør at NPH-diagnosen kan være vanskelig å stille. Behandling innebærer å sette inn et rør fra hjernens hulrom til magen for å drenere væsken i hjernen. Behandlingen hjelper best mot gangvanskene, men kan også bidra til bedre kognitiv funksjon.
Kreftsykdom
Personer med kreft i hjernen kan oppleve kognitive problemer. Dette både på grunn av kreftsykdommen i seg selv, hvordan den utvikler seg og behandlingen av sykdommen.
Limbisk encefalitt (hjernebetennelse) er en betennelse i hjernen assosiert med kreft. Den kan gi nevrologiske symptomer, hallusinasjoner, personlighetsendringer, epilepsi og kognitive problemer. Tilstanden kan komme allerede før symptomene på kreftsykdom viser seg.
Depresjon
Depresjon henger sammen med demenssykdom på mange måter. Studier viser at depresjon kan være forbundet med utvikling av demens senere i livet. Personer med depresjon vil også ofte utvikle en viss kognitiv svikt, med langsommere tenkning, kroppslig treghet, varierende evne til oppmerksomhet og redusert evne til planlegging og gjennomføring.
Depresjon sees ofte som et tidlig symptom ved demens og tilstandene kan være vanskelig å skille fra hverandre. Spesielt kan det være utfordrende å skille mellom frontotemporal demens og depresjon.
Schizofreni
Schizofreni er den vanligste diagnosen hos personer med en psykotisk lidelse. Sykdommen påvirker hvordan personer oppfatter virkeligheten og kjennetegnes ved A: Negative symptomer som følelsesmessig «avflatning», redusert spontanitet og initiativ, følelsesmessig og sosial tilbaketrekking og B: Positive symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner tankeforstyrrelser og avvikende atferd.
Personer med schizofreni kan ha langvarig og alvorlig sykelighet, mens andre har kan ha god funksjon over lang tid.
Mange mennesker med schizofreni har kognitive symptomer. Rundt halvparten hadde kognitive symptomer da de fikk schizofrenidiagnosen, og de kognitive symptomene ble verre over tid. Vanligvis påvirker sykdommen personens oppmerksomhet, bevegelseshastighet, evne til abstrakt tenkning og planlegging.
Mitochondriesykdommer
Dette er en gruppe sykdommer knyttet til energiomsetning i kroppens celler. Sykdommene kan ramme vev i alle organer, debutere i alle aldre og ha alle arvemønstre. Man regner med at det finnes 500 – 600 pasienter med en slik sykdom i Norge i dag.
Blant diagnosene som er assosiert med kognitive symptomer, er Mitokondriell myopati, encefalopati, laktacidose og slagliknende episoder ( MELAS) den man oftest ser. Den kjennetegnes ved gjentatte slagliknende episoder, men pasientene kan også ha nedsatt hørsel, migrene, epilepsi og diabetes mellitus. Det kan være krevende å få stilt riktig diagnose hos disse pasientene.
Multippel sklerose (MS)
MS er en sykdom som ødelegger isolasjonen (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene avhenger av hvor i hjernen skadene er og hvor omfattende de er, men vanligvis inkluderer de synsproblemer, svekket styrke, endringer i gangfunksjonen og endret følelse i huden.
Mange personer med MS opplever kognitive symptomer, men ikke i stor grad. Et lite mindretall utvikler så omfattende symptomer at de fyller kriteriene for demenssykdom. Typiske kogntive symptomer er da endring i oppmerksomhet, hukommelse samt planleggings- og gjennomføringsevne. Språklige ferdigheter og evne til romoppfatning kan også bli påvirket.
Barnedemens
Barnedemens er en paraplybetegnelse på tilfeller der demens forekommer hos barn som følge av ulike sjeldne og progressive sykdommer og lidelser.
Tidligere har man vært forsiktig med å bruke begrepet demens om barn, fordi demens oppfattes som stigmatiserende av mange. Men i løpet av de siste 15-20 årene ser vi at begrepet barnedemens blir brukt i stadig større grad.