Vaskulær demens

Vaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt), men kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer. Vaskulær demens etter hjerneinfarkter kan enten skyldes få store hjerneinfarkter eller multiple (mange) små hjerneinfarkter.

Forskningssjef Geir Selbæk forteller om vaskulær demens
Årsak

Vaskulær demens skyldes svikt i blodtilførselen til hjernen, som igjen kan ha flere årsaker. Hjerneslag/blodpropp er den vanligste. Selv ett enkelt hjerneslag kan føre til demens hvis det har skjedd i spesielle områder i hjernen. En annen årsak kan være sykdom i de små, dypereliggende blodkar i hjernen. Sviktende blodtilførsel til hjernen, for eksempel ved hjertestans kan også være en årsak.

Tidlige symptomer

Vaskulær demens kan oppstå i alle deler av hjernen. Derfor varierer symptomene etter hvilke områder som er påvirket. Ofte er det problemer med hukommelse, konsentrasjon, språk og det å finne frem. Symptomene kan oppstå gradvis eller brått.

Arvelighet

Med unntak av noen svært sjeldne former er heller ikke vaskulær demens arvelig. Imidlertid kan noen av risikofaktorene som er knyttet til helse og livsstil, være det.

Utbredelse

Blant alle som har demens i Norge, anslår man at 15–20 prosent har vaskulær demens. Sjansen for å få vaskulær demens øker med alderen, og det er flere tilfeller blant menn enn kvinner. Med økende alder er det mer vanlig med blandingsformer av demens.

Tidlige symptomer kan være

Konsentrasjonsproblemer

Hvis hjernens dype strukturer er skadet, vil det ofte gi problemer med konsentrasjon. Pasienten tenker saktere, leter etter ord, og klarer ikke å utføre komplekse oppgaver.

Depressive symptomer

Ved vaskulær demens ser vi ofte depressive symptomer, og apati er vanlig tidlig i forløpet. Pasientene kan være følelsesmessig ustabile.

Glemsomhet og språkproblemer

Som ved Alzheimers sykdom kan det forekomme glemsomhet, konsentrasjonsvansker, problemer med språket eller med å finne fram.

Forløp

Hvis tilstanden skyldes en blødning i hjernen eller et stort infarkt (hjerneslag), kommer symptomene plutselig. Mange pasienter opplever flere hjerneinfarkt tett på hverandre. Pasienter med vaskulær demens har lavere overlevelsesrate enn pasienter med Alzheimers sykdom. Det skyldes først og fremst årsaken til at demens oppstår. Slagpasienter har for eksempel økt risiko for å få nye slag kort tid etter det første. Og fire av fem pasienter har levd med for høyt blodtrykk før de utviklet demens.

Behandling

Det er ikke mulig å helbrede vaskulær demens, men tilstanden kan bedre seg lang tid etter et gjennomgått hjerneinfarkt. Mye kan gjøres for å unngå at sykdommen forverres, spesielt ved å unngå nye hjerneslag.

Forebyggende behandling vil si å jobbe med risikofaktorene. Det betyr å regulere blodtrykket, senke kolesterolet, og eventuelt bruke blodfortynnende medisiner. Diabetes bør være godt regulert.

Medisinsk behandling

Vaskulær demens kan ikke helbredes med medisin. Riktig medisinering handler i større grad om å få kontroll på sykdommer og tilstander for å forebygge nye hjerneslag.

Til pasienter med vaskulær demens anbefales det vanligvis ikke legemiddel mot demens av typene kolinesterasehemmere og memantin.

Andre anbefalinger kan gjelde når det er snakk om blandet demens. De eldste med demens har ofte en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Atferdsmessige og psykologiske symptomer kan behandles som ved andre demenssykdommer.

Helsedirektoratet har anbefalinger for medisinering for pasienter med vaskulær demens.

Forebygging

Å forebygge vaskulær demens handler i stor grad om å forebygge hjerte- og karsykdommer.

Par går tur i skogen. Foto
Gjennom nok mosjon, sunt kosthold og røykestopp prøver vi å unngå livsstilsykdommer.

Mange av risikofaktorene for hjerneinfarkt er også risikofaktorer for vaskulær demens; røyking, overvekt, fedme og høyt blodtrykk. Følgende risikofaktorer kan endres dels gjennom egen innsats, og dels ved hjelp av medisinering:

  • Mangel på mosjon
  • Overvekt
  • Ubehandlet diabetes
  • Høyt blodtrykk
  • Høyt kolesterol
  • Hjerteflimmer
  • Røyking