Notiser

Det er viktig at den som er pårørende til en person med psykiske lidelser, som depresjon psykose og bipolare lidelser, også tar vare på seg selv. – Det store dilemmaet er hvordan du som pårørende best mulig både kan støtte den som er syk og samtidig ivareta deg selv, sier Irene Norheim. Hun jobber i forsknings- og utviklingsavdelingen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken helseforetak.

Myndighetene vil ha aldersvennlige samfunn. Men det kan synes som om de vil at frivilligheten skal overta helse- og omsorgsoppgaver, som omfatter den psykiske helsen og det sosiale livet. Siv Grav ved Nord universitet har analysert seks sentrale politiske dokumenter. Her kommer det også fram at myndighetene gjerne legger til grunn at eldre må flytte for å ta del i det aldersvennlige samfunnet. Hun har bidratt i boka Samfunnsdeltakelse i første rekke – psykisk helse i hverdagsliv og lokalsamfunn.

Juryen la vekt på at kommunen har laget en langsiktig plan for at innbyggerne kan leve gode dager i alderdommen. Premien er på 100 000 kroner, som skal brukes i reformarbeidet. Albert Verhagen, kommunalsjef for helse og velferd, og Siri Busklein, avdelingsleder i hjemmetjenesten, mottok prisen på vegne av kommunen. Det skjedde ifm. den store Leve hele livet-konferansen nylig, der 3000 var påmeldt.

Hva er personsentrert omsorg og hvorfor skal vi egentlig bruke det? Det snakker Janne Røsvik og Marit Mjørud om i dette foredraget. Personsentrert omsorg er bra for alle, men det er spesielt viktig for personer med demens som kanskje strever med språket og som bruker atferd for å uttrykke ønsker og vilje. Erfaring viser at ledelse er essensielt for å få til personsentrert omsorg på et arbeidssted. For at omsorgen skal bli personsentrert må ledelsen også være det.

Det er lite forskningslitteratur på etnisk og kulturelt mangfold blant tjenestemottakere og ansatte under skandinaviske forhold. – Både nyere migrasjon og mangfold med eldre røtter bidrar til det etniske og kulturelle mangfoldet i helse- og omsorgstjenestene, skriver Tidsskrift for omsorgsforskning i innledningen til sitt spesialnummer. Spesialnummeret presenterer fagfellevurderte forskningsartikler fra fem norske og to danske studier.

Prisen skal gå til en person, en organisasjon, et lag, en gruppe, en arbeidsplass eller andre som har vist evne til å skape «dager med mening» for eldre. Fristen for å nominere er 1. november. Huskeprisen blir delt ut på Aldring i Norge-dagene 6.-7. desember.

Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens utlyser stipend på kr. 200 000,- til anvendelse i forskning om demens. Tildelingen av stipendet vil bli offentliggjort på Aldring i Norge-dagene 2022 i Oslo. Frist: 1. oktober.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.