Notiser

– Det å glemme navn på folk, er en del av den normale aldringen, sier Geir Selbæk til forskning.no. Han har lagd seg en huskeregel der han knytter et navn han vil huske til noe han forbinder med personen. Det å ikke huske navn på folk og ting kan også være symptom på tidlig Alzheimers sykdom. Det er han og mange forskere også opptatt av.

Det er over 20 år siden det første Nordsjømøtet ble holdt på Voksenåsen i Oslo. Her møttes fagpersoner fra land i Nordsjøregionen, men senere har flere land kommet til. Etter to år med digitale sammenkomster var det i høst endelig mulig å gjennomføre den 20. fysiske samlingen, igjen tilbake i Oslo. Fra årets samling var det særlig en kanadisk holdningskampanje, en belgisk kulturell verktøykasse og et tysk nett-tv konsept, som stakk seg ekstra ut.

Tittelen er "Clearance of Amyloid and Waste Products from the Brain", og foredraget er ved postdoktor Mari Aksnes fra geriatriske avdeling ved Universitetet i Oslo. Hun har en PhD i geriatri og nevrovitenskap. Foredraget kommer på Zoom kl. 12.00 tirsdag 1. november.

Det hender demensforsker Geir Selbæk velger å høre på kona. Det har vært bra for hørselen hans. Og kanskje hjernen. Det står å lese i et portrettintervju med forskningssjef Selbæk i Aldring og helse i nettavisen Din hørsel. Den utgis av HLF - Hørselshemmedes Landsforbund. Om noen måneder kan han røpe resultatene fra verdens største undersøkelse på hørselstap og demens.

Fastlege Rebecca Setsaas sin grunn nummer én for å utrede om det er demens er faktisk å utelukke andre sykdommer, som kan behandles. – Men veldig ofte er det demens. Og da er det å stille riktig diagnose sentralt for at personen med demens og deres pårørende vet hva de har å forholde seg til, og kan planlegge for tiden framover. I tillegg er en riktig diagnose ofte nøkkelen til å få tilrettelagte tilbud og tjenester i kommunen, sier hun.

Jo, fettstoffet plasmalogener finnes både hos disse sjødyrene og hos oss mennesker. Omtrent 20 prosent av fettstoffene i cellemembraner hos mennesker består av plasmalogener. Stoffet finnes særlig i hjernen, hjertet og immunceller hos mennesker. Når forskere ga mus store doser med plasmalogener så det ut til å gi effekt både på aldringstegn og evnen til å lære.

Mange eldre har problemer med å ta vare på egne tenner. Samtidig blir vi flere eldre. Heldigvis fant forskere at det er få som mangler tenner fullstendig, bare 2 prosent. Men til gjengjeld, så er munntørrhet svært vanlig. Det kan komme av bivirkninger av medisinbruk, som eldre typisk går på. Ubehandlet tannråte er også vanlig. Det samme er plakk, noe som tyder på at dårlig munnhygiene er utbredt. Stort behov for tannbehandling og for bedre daglige tannhygienetiltak for eldre, sier forskerne.

Det er lite forskningslitteratur på etnisk og kulturelt mangfold blant tjenestemottakere og ansatte under skandinaviske forhold. – Både nyere migrasjon og mangfold med eldre røtter bidrar til det etniske og kulturelle mangfoldet i helse- og omsorgstjenestene, skriver Tidsskrift for omsorgsforskning i innledningen til sitt spesialnummer. Spesialnummeret presenterer fagfellevurderte forskningsartikler fra fem norske og to danske studier.

En blodprøve, som kan påvise Alzheimers sykdom før de første symptomene dukker opp, vil komme ganske snart. Men det kan ta flere år før en medisin mot sykdommen er her. Som pasient har man rett til å få vite det dersom prøver viser tegn på sykdom, selv om man ikke kan gjøre noe med det. – Det kan være etisk problematisk å sette folk i en sånn situasjon, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.