Notiser

Helse- og omsorgsarbeidere med minoritetsbakgrunn opplever både åpen og mindre synlig diskriminering, trakassering og rasisme på sykehjem, ifølge Tone Lindheim ved ViD vitenskapelige høgskole. Det strekker seg fra pasienter og pårørende som foretrekker pleiere med majoritetsbakgrunn, til direkte hatefulle ytringer. Mange saker rapporteres aldri. – Det er et problem at ledelsen tror at dagens systemer er tilstrekkelige for å fange opp diskrimineringen og trakasseringen ved sykehjemmene, sier hun.

Den første vitenskapelige artikkelen om risikofaktorer for demens basert på data fra den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4 70+) og AiT, er nå publisert. Artikkelen tar for seg sammenhengen mellom blodtrykk gjennom livet og demensrisiko. – Dette er den første i en lang rekke artikler med data fra AiT som skal se på forskjellige aspekter av helse og funksjon i eldre år, forteller Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse.

Det er lite forskningslitteratur på etnisk og kulturelt mangfold blant tjenestemottakere og ansatte under skandinaviske forhold. – Både nyere migrasjon og mangfold med eldre røtter bidrar til det etniske og kulturelle mangfoldet i helse- og omsorgstjenestene, skriver Tidsskrift for omsorgsforskning i innledningen til sitt spesialnummer. Spesialnummeret presenterer fagfellevurderte forskningsartikler fra fem norske og to danske studier.

Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens utlyser stipend på kr. 200 000,- til anvendelse i forskning om demens. Tildelingen av stipendet vil bli offentliggjort på Aldring i Norge-dagene 2022 i Oslo. Frist: 1. oktober.

– Vi er godt i gang med å rekruttere personer med demens til høstens kursgrupper om hvordan leve best mulig med demens. Høstens første kurs er allerede i gang. Vi vil gjerne at flere melder seg, sier Janne Røsvik i Aldring og helse. Deltakerne må være over 65 år, og ha demens i en tidlig fase. Forskningsresultater viser at kurset hjelper – blant annet får deltakere mindre depressive symptomer. Kurset er en del av SHAPE, som er et omfattende, internasjonalt forskningsprosjekt om demens.

Knut Engedal og Linda Gjøra fra Aldring og helse la onsdag fram forskningen bak de nye norske normene for demenstesten MoCA (Montreal Cognitive Assessment) for Hukommelsesteamkonferansen. Med et nytt, norsk normsett kan kliniker vurdere sin pasients MoCA-skåre opp mot hva som er normalt for en frisk person av samme kjønn, likt utdanningsnivå og lik alder. Dette kan gjøres med den såkalte MoCA-kalkulatoren.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.