Forskning, 19.07.2022

Eldre innvandrarar har dårlegare helse

Eldre innvandrarar eldast raskare enn andre grupper. – Dei fleste innvandrarar har god psykisk og fysisk helse når dei kjem til Noreg, men mange utviklar synlege helseplager og psykisk uhelse i løpet av levetida i Noreg. Migrasjon og tilpassingsprosessen i det nye samfunnet utgjer ein stor helserisiko, fortel forsker Beate Lie Sverre. Eldre innvandrarar brukar mindre av helsetenestene enn det majoritetsbefolkninga gjer.
Forskning, 14.07.2022

Smertebehandling kan redusere psykosesymptomer hos sykehjemspasienter

Både kroniske og akutte smerter er vanlig hos eldre på sykehjem, og mange har daglige smerter. I en disputas for doktorgraden nylig argumenterte Torstein Frugård Habiger for en sammenheng mellom smerter og symptomer på psykose, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er derfor viktig å undersøke om den eldre har smerter ved psykosesymptomer. Smertelindring kan være et alternativ til medisiner mot psykose, som kan gi alvorlige bivirkninger.
Forskning, 13.07.2022

Camilla Stoltenberg med oppfordring til sør-trøndere

Forskningsprosjekt vil finne svar på hvordan det går med oss etter pandemien. Nå er SMS-er med invitasjon til en spørreundersøkelse sendt til 107.000, for å få svar fra dem som bor i sørlige deler av Trøndelag. Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, oppfordrer alle til å ta seg tid til spørreundersøkelsen.
Forskning, 12.07.2022

To kommuner så langt vil delta i prosjekt om eldre og følgene av hjemmekriser

Prosjektet skal se på hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, inkludert personer med demens, som vil bo hjemme med hjemmetjenester må på sykehjem. – Ideen er at om man kan unngå kriser i hjemmetjenesten, vil brukerne lettere kunne leve uavhengige liv hjemme. Dette vil kunne gi bedre livskvalitet for brukeren og mer tilpassede tjenester fra kommunene, sier prosjektleder Sverre Bergh. Det trengs flere kommuner i prosjektet. Til nå har Ringsaker og Etnedal kommune meldt seg.
Forskning, 08.07.2022

Pasjonsfrukt kan fjerne hjernens «rust»

Pasjonsfrukt kan bidra til å bremse Alzheimers sykdom, viser norskledet forskning. – Det er mange teorier bak opprinnelsen til demens og Alzheimers, men en av de mest interessante er teorien om at cellene i kroppen vår kan bli «trette» når vi blir eldre, noe som gjør det vanskeligere for dem å jobbe effektivt, sier prosjektleder Evandro F. Fang. Pasjonsfruktekstrakt kan forbedre noen av symptomene. Mer forskning trengs for å se om ekstrakten kan brukes i en preventiv medisin mot Alzheimers.
Funksjons­evne, 28.06.2022

Hva er god omsorg for eldre som er blitt døvblinde?

Sykepleier Daniel Prause ved Signo Conrad Svendsen senter har de siste årene forsket på hvordan eldre, som er blitt døvblinde etter fødsel, erfarer å være mottakere av omsorgstjenester. Han fant gjennom masteroppgaven at det handler mye om eksistensielle behov; å oppleve naturen, utfolde sin kreativitet og å føle tilhørighet. Han ser i doktorgraden på hvordan slike behov kommer til uttrykk, hvordan omsorgsgivere identifiserer dem og hvordan de tilpasser omsorgen til de individuelle behovene.
Demens, 21.06.2022

Travle dager på feltstasjonen

Feltstasjonen til forskningsprosjektet Aldring i Trøndelag befinner seg for tiden i Steinkjer, den sjette kommunen av de totalt 17 på kjøreplanen. Der gjennomføres en helseundersøkelse, som samler helsedata fra deltakere over 74 år. Aldring i Trøndelag deler feltstasjon med HUNT COVID, som skal undersøke hvordan CoVID-19 har påvirket folkehelsa. Prosjektleder for Aldring i Trøndelag, Vigdis Hjulstad Belbo, rapporterer om meget god respons fra nordtrønderne.
Forskning, 15.06.2022

Bedret luftkvalitet kan ha positiv effekt på kognitiv helse

Å bo i områder der luftkvaliteten ble bedre i løpet av en 10-års periode, var forbundet med langsommere kognitiv reduksjon hos eldre kvinner. Det skriver Norsk helseinformatikk på sin nettside. Tidligere har The Lancets demenskommisjon, der forskningssjef Geir Selbæk er medlem, fortalt oss at eksponering for luftforurensning er blant risikofaktorene for demens. Kommisjonens anbefaling om å raskt forbedre luftkvaliteten, for å redusere risikoen, er først og fremst rettet mot beslutningstakerne.
Forskning, 28.04.2022

Bettina Husebø fikk Demensforskningsprisen 2022!

– Det er en stor ære å vinne årets Demensforskningspris, men for meg er den kun meningsfull hvis den bidrar til endringer, og det håper jeg den gjør, sier den erfarne professoren, som også har jobbet 14 år på sykehjem. Demensforskningsprisen deles ut av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Organisasjonen vil stimulere til demensforsking i Norge, for å motivere forskere til å satse på og fremme demensforskning av høy kvalitet. Husebø leder Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS).