Kan renere luft påvirke forekomsten av demens? - Aldring og helse

Kan renere luft påvirke forekomsten av demens?

En ny studie viser at luften raskt ble renere under COVID-19-nedstengningen i vår. Dette har positive følger for helsa vår. Kan det også påvirke forekomsten av demens?

Da Lancet Commission for dementia prevention, intervention and care ble publisert i 2017, ble sammenhengen mellom modifiserbare risikofaktorer og demens viet mye oppmerksomhet.

– Man mente det var tilstrekkelig grunnlag for å inkludere ni risikofaktorer for demens i publikasjonen, opplyser professor og forskningssjef i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Geir Selbæk, som selv var en av Lancet-kommisjonens 28 medlemmer.  

Les den norske oversettelsen av Lancet-kommisjonen her.

Forurensning inkludert

Kommisjonen nevnte først følgende risikofaktorer for demens: lav utdanning, nedsatt hørsel, høyt blodtrykk, depresjon, diabetes, lite fysisk aktivitet, lite sosial aktivitet, fedme og røyking. 

– I forbindelse med en oppdatering sommeren 2019 ble tre nye risikofaktorer inkludert: Alkoholbruk, hodeskader og luftforurensning. Luftforurensning har også tidligere blitt knyttet til en lang rekke andre helseproblemer, opplyser Selbæk.

Internasjonale studier tyder på at forekomsten av demens vil mer enn dobles de neste tretti årene og nær firedobles fram mot 2100. 

– Å begrense luftforurensningen er ett av tiltakene vi trenger for å møte denne formidable utfordringen for verdens helse- og omsorgstjenester, sier Geir Selbæk.

Stor betydning for folkehelsen

Flere millioner mennesker dør hvert år for tidlig som en følge av luftforurensning, og eldre rammes spesielt. En ny studie publisert i PNAS, viser at COVID-19-nedstengingen våren 2020 førte til at luftforurensning ble redusert raskt. Målingene ble gjort i byer i 34 land, og nedgangen knyttes til utslipp fra transport, industri og andre forurensningskilder som vanligvis finnes i tett befolkede områder.

CICERO Senter for klimaforskning samarbeider med flere land i Europa om et prosjekt som ser på sammenhengen mellom klima og helse, mer spesifikt sammenhengen mellom hetebølger, luftforurensning og hjerte- og lungesykdommer.

I denne videoen forklarer prosjektleder, seniorforsker Kristin Aunan, sammenhengen mellom COVID-19 nedstengingen, nedgangen i luftforurensning og helseeffekter.