– Høyt blodtrykk er en vel etablert risikofaktor for demens. Men sammenhengen mellom blodtrykk og risikoen for demens er fortsatt ikke godt nok forstått, sier en av forskerne bak studien, Geir Selbæk. Han er forskningssjef i Aldring og helse.
– Resultatene fra studien viser hvor viktig det er å vurdere blodtrykk i et livsløpsperspektiv, og særlig følge utviklingen nøye i eldre år, fortsetter han.
Hva ville forskerne finne ut av?
Studien tok sikte på 1) å finne ut om høyt blodtrykk midt i livet hadde sammenheng med demens sent i livet, og 2) om denne sammenhengen blir svekket og til og med blir reversert med økende alder.
Gjennom den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som skjedde i årene 2017-19, tok forskerne utgangspunkt i demensstatusen til 9720 personer. De så på blodtrykket til disse i perioden fra 1984 til 2019.
Sammenlignet med dem uten demens hadde personer med demens høyere blodtrykk 20-35 år tidligere, og likt blodtrykk 10 år tidligere. Mens de hadde lavere blodtrykk da undersøkelsen ble gjennomført i 2017-2019.
Disse sammenhengene var sterkere for vaskulær demens enn for Alzheimers sykdom. Vaskulær demens oppstår oftest som følge av et hjerneslag (hjerneinfarkt). Det kan også være resultat av andre sykdommer eller skader som påvirker hjernens blodårer.
Sammenhengen mellom blodtrykk og demens kan forklares på flere måter
Blodtrykksmønsteret forskerne fant relatert til demens kan ha flere forklaringer.
– Mens høyt blodtrykk altså er en av få bidragsytere til kognitiv svekkelse midt i livet, kan dets bidrag tilsløres av flere andre risikofaktorer sent i livet, som bidrar til tap av hjerneceller, for eksempel på grunn av Alzheimers sykdom, sier Selbæk.
En annen forklaring er såkalt omvendt årsakssammenheng eller revers kausalitet, forklarer forskningssjefen.
– Lavt blodtrykk i eldre år kan kanskje like gjerne være et resultat av demensutvikling, som at det er en årsak til eller risikofaktor for demens.
Uansett, så understreker den nye studien behovet for tett overvåking av blodtrykksbehandling hos eldre voksne. Det inkluderer hyppig revurdering av behandlingsbehovet deres.
Unike data ga unike resultater
Forskerne brukte data fra (HUNT). Den unike databasen inneholder spørreskjemadata, kliniske målinger og biologiske prøver fra tidligere Nord-Trøndelag fylkes befolkning fra 1984 og fremover.
– Studien skiller seg ut ved at det er mange deltagere, særlig i de eldste aldersgruppene, sammenlignet med andre studier. Dessuten er oppfølgingen lang, og vi har kunnet justere for mange andre faktorer, som kan påvirke blodtrykk og demens, sier Selbæk.
Saken er også publisert på forskning.no
Referanse
Selbaek G, Stuebs J, Engedal K, Hachinski V, Hestad K, Trevino CS, Skjellegrind H, Wedatilake Y and Strand BH (2022) Blood pressure trajectories over 35 years and dementia risk: A retrospective study: The HUNT study. Front. Aging Neurosci. 14:931715. doi: 10.3389/fnagi.2022.931715
