Notiser

Prisen skal gå til en person, en organisasjon, et lag, en gruppe, en arbeidsplass eller andre som har vist evne til å skape «dager med mening» for eldre. Fristen for å nominere er 1. november. Huskeprisen blir delt ut på Aldring i Norge-dagene 6.-7. desember.

Leon Jarners Minnefond til forskning om Alzheimers sykdom og andre former for demens utlyser stipend på kr. 200 000,- til anvendelse i forskning om demens. Tildelingen av stipendet vil bli offentliggjort på Aldring i Norge-dagene 2022 i Oslo. Frist: 1. oktober.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.

Hva skal til for at eldre skal få flere gode dager hjemme når sykdom og sviktende helse inntreffer? Det er i dag et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Kronikkforfatterne skriver at eldre over 80 år ikke har tatt del i veksten innen kommunal pleie- og omsorg. Behovene er også stadig i endring. De argumenterer for vi at må spørre eldre om hva som er viktig for å bo hjemme lenger og ha gode dager. Pårørende må få støtte, og tjenestene må bli mer målrettede.

Eldre innvandrarar eldast raskare enn andre grupper. – Dei fleste innvandrarar har god psykisk og fysisk helse når dei kjem til Noreg, men mange utviklar synlege helseplager og psykisk uhelse i løpet av levetida i Noreg. Migrasjon og tilpassingsprosessen i det nye samfunnet utgjer ein stor helserisiko, fortel forsker Beate Lie Sverre. Eldre innvandrarar brukar mindre av helsetenestene enn det majoritetsbefolkninga gjer.

Både kroniske og akutte smerter er vanlig hos eldre på sykehjem, og mange har daglige smerter. I en disputas for doktorgraden nylig argumenterte Torstein Frugård Habiger for en sammenheng mellom smerter og symptomer på psykose, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er derfor viktig å undersøke om den eldre har smerter ved psykosesymptomer. Smertelindring kan være et alternativ til medisiner mot psykose, som kan gi alvorlige bivirkninger.

Prosjektet skal se på hvordan unngå at det oppstår kriser som gjør at eldre, inkludert personer med demens, som vil bo hjemme med hjemmetjenester må på sykehjem. – Ideen er at om man kan unngå kriser i hjemmetjenesten, vil brukerne lettere kunne leve uavhengige liv hjemme. Dette vil kunne gi bedre livskvalitet for brukeren og mer tilpassede tjenester fra kommunene, sier prosjektleder Sverre Bergh. Det trengs flere kommuner i prosjektet. Til nå har Ringsaker og Etnedal kommune meldt seg.