Notiser

Civitans formål er å støtte norske forskningsprosjekter knyttet til Alzheimers sykdom. Prosjektene kan ha ulike målsetninger som for eksempel årsaksmekanismer eller prosjekter knyttet til tiltak for de som er rammet av sykdommen og deres pårørende. Fondet utlyser nå stipendmidler i størrelsesorden kr 400.000. Man kan søke på hele eller deler av summen.

Denne uken sendte Hjernerådet innspill til statsbudsjettet for 2024. Blant særlig viktige saker er kravet om en forlengelse av dagens Hjernehelsestrategi, som utløper i 2024. Behovet for mer hjerneforskning er et annet tema. – Derfor er vi tydelige i vårt innspill på behovet for at det gjøres reell opptrapping av finansieringen til hjerneforskning og gis tydelig støtte til etablering av nasjonale registre, sier generalsekretær Henrik Peersen. Aldring og helse er faglig medlem i Hjernerådet.

Serien om Demenskoret, går sin seiersgang på NRK i disse dager. Det kommer også rapporter om at det flere steder i landet opprettes nye demenskor. Underveis i serien har det vært gjennomført forskning på hva deltakelse i Demenskoret gjør med deltakerne. Nylig kom de første resultatene, som i sum viser seg å være gode. Hovedfunnet viser at kordeltakerne fikk bedret humør etter hver korøvelse. Dette er en del et internasjonalt forsningsprosjekt, kalt HOMESIDE.

– Et virkelig stort gjennombrudd, sier forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse til NRK. Han er spent på om medisinen blir godkjent her i landet. Det USA-godkjente legemiddelet Leqembi inneholder virkestoffet lecanemab. Lecanemab ser ut til å ha en effekt både på sykdomsutviklingen óg på de typiske symptomene på Alzheimers sykdom, som hukommelsestap og hvor godt man fungerer i hverdagen. Det er faren for bivirkninger, som blir et sentralt spørsmål for godkjenning i Europa og Norge.

Årets første Ger-it er tirsdag 10. januar, med temaet Hudlidelser hos eldre. Foreleser er konstituert overlege Kari Thune Uglane, som jobber ved Bærum sykehus. Velkommen skal du være!

Demens med lewylegemer er den nest vanligste formen for demens i Norge. Til en ny studie søkes personer mellom 50-85 år i en tidlig fase eller med milde symptomer på demens eller kognitiv svikt, som skyldes lewylegemesykdom. Studien foregår over hele landet. Den vil undersøke om ambroksol, som blir brukt som hostemedisin, kan ha effekt mot en sentral sykdomsmekanisme ved demens med lewylegemer. Ambroksol er vurdert som trygt å bruke.

Cellene våre fungerer dårligere når vi blir eldre. Forskere kan nå ha funnet en måte som kan hjelpe cellene til å fungere bedre når vi eldes. De tilførte krillolje til små larveliknende dyr, såkalte rundormer. Rundormene bevarte da hukommelse, funksjonen til nerver og muskler og de var mye mer aktive enn andre aldrende rundormer. Målet til forskerne er ikke at vi skal bli så mye eldre, men at vi skal ha best mulig helse. Videre forskning vil vise om krillolje også bremser aldring hos mennesker.

I ett år fikk 260 personer med hjerneslag overvåket hjerterytmen. Den norskledede studien hadde som mål å avdekke en mulig sammenheng mellom hjerteflimmer og hjerneslag. Nesten 30% hadde hjerteflimmer, som ble regnet å være den underliggende årsaken til hjerneslaget. Over 90% hadde ingen symptomer. Langvarig overvåkning kan dermed være nøkkelen til færre slag. – Denne studien er en viktig nyhet for rundt 10.000 nordmenn som hvert år rammes av hjerneslag, sier overlege og forsker Anne H. Aamodt.

Foredraget Ger-IT tirsdag 13/12 kl. 12.00 har temaet Førerkortvurdering hos eldre. Foreleser er Cathrine Helgesen ved Diakonhjemmet sykehus. Hun er Lege i spesialisering innenfor geriatri.