Aldring, 25.08.2026

Styrketrening kan hjelpe oss å møte eldrebølgen

I en kronikk på forskning.no argumenterer forskere ved Høgskulen på Vestlandet for at styrketrening må bli et viktig virkemiddel for å møte eldrebølgen. De viser til at 22 prosent av de over 67 år trener styrke regelmessig, til tross for at muskelstyrke er avgjørende for å klare hverdagsoppgaver og bo hjemme lenger. Studier viser at én til to styrkeøkter i uka kan gi mye bedre funksjon og selvstendighet. Forskerne etterlyser derfor sterkere satsing på forebyggende styrketrening i kommunene.
Aldring, 24.08.2026

Flere eldre betaler for sosial kontakt

En artikkel hos NRK viser hvordan flere eldre betaler for privat hjelp til sosial kontakt, aktiviteter og praktisk støtte i hverdagen. Forskere advarer om at utviklingen kan føre til et økende klasseskille i eldreomsorgen, der eldre med god økonomi får bedre muligheter til å være sosiale og høyere livskvalitet enn dem som ikke har råd. Samtidig peker de på at kommunale tjenester i økende grad må prioritere medisinske og pleiefaglige oppgaver framfor sosial oppfølging.
Fysisk helse, 17.08.2026

Finnes det alternativer til medisiner mot kronisk smerte blant eldre?

Kronisk smerte er blant de vanligste lidelsene hos eldre i dag. De hyppigste årsakene er artroser, slitasjegikt i ryggen eller nakken og smerter i musklene. Kroniske smerter er ofte underbehandlet. Paracetamol er fortsatt førstevalget, og bruk av opioider og ikke-steroide betennelsesdempende midler innebærer risiko. Annen behandling, som fysioterapi og kognitiv atferdsterapi, utnyttes ofte i for liten grad, til tross for dokumentert effekt, forteller en ny studie.
Demens, 12.08.2026

– Munnen må få plass i demensomsorgen

– Dårlig munnhelse kan føre til smerter, infeksjoner, dårlig ernæring og økt uro hos personer med demens. Det øker også risikoen for alvorlige luftveisinfeksjoner. Likevel havner munnstell ofte nederst på prioriteringslisten, skriver Anne-Marte Stubhaug Klem, sykepleier og fagkoordinator i demens ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Agder (Vest). I et debattinnlegg i Sykepleien skriver hun at munnstell lett glipper, men at små grep kan gi stor gevinst for personer med demens.
Forskning, 31.07.2026

Helsefagarbeidere kan spille en viktig rolle som medveiledere for sykepleierstudenter

Sammen med sykepleiere, kan helsefagarbeidere «sørge for mer kontinuitet og tilgjengelighet i veiledningen», konkluderer en ny studie publisert på sykepleien.no. Få sykepleiere med endrede arbeidsoppgaver på vakt, gjør at det er behov for nye veiledningsmodeller for førsteårsstudenter i praksis. Gitt riktig organisering, økt veiledningskompetanse og en tydelig rolleavklaring, kan en modell med helsefagarbeidere som medveiledere være en løsning, slik det allerede er ved noen sykehjem.
Forskning, 23.07.2026

Vil bruke KI mot prostatakreft

Halvparten av menn over 60 har prostatakreft. Med en aldrende befolkning, brukes det stadig mer ressurser på diagnostisering av sykdommen. Et ledd i diagnostiseringen er å ta MR-bilder av prostata og omgivende vev. Disse bildene tolkes i dag av radiologer. Forskning.no melder om et lovende NTNU-prosjekt hvor radiologene tester ut et KI-drevet verktøy som kan lette på arbeidet. Det er ennå uvisst når et slikt verktøy kan tas i bruk utenfor prosjektet.
Forskning, 15.07.2026

Stort behov for ikke-faglærte i tjenestene

–Det finnes en rekke praktiske, service- og miljøarbeidrelaterte oppgaver som med fordel kan utføres av personell uten formell helse- og sosialfaglig kompetanse, konkluderer Fafo med i sin presentasjon av rapporten.

Rapporten slår fast at ny og tydelig definert oppgavefordeling kan frigjøre faglært personell, så de kan bruke tid og opmerksomhet på oppgaver som krever deres kompetanse.
Aldring, 14.07.2026

Hvordan kan eldre bo hjemme lengre?

Eldre har deltatt i arbeidsgrupper for å finne ut hva som er gapene mellom det eldre trenger for å bo hjemme lengre og hva de faktisk får tilbud om. – At det er enkelt og trygt å komme seg rundt og en forutsigbar hjemmetjeneste er gjennomgående ønsker, sier Christophe Eward Kattouw ved Universitetet i Stavanger. De hentet inspirasjon fra demenslandsbyer i Nederland: boliger tilpasset hele livet og sentre der de kunne gå i butikken, trene, oppsøke helsetjenester og få opplæring i hjelpemidler.