Det var blant spørsmålene som satte tonen da fysioterapeut og doktorgradsstipendiat Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen nylig møtte forfatter Ingrid Storholmen til en fullstappet, såkalt Førsnakk. Det skjedde i forkant av forestillingen Bloddråpetall på Trøndelag Teater. Det er Storholmen som har skrevet boka forestillingen er bygget på.
Kyrdalen er tilknyttet Nasjonalt senter for aldring og helse. Der forsker hun på skrøpelighet og aldring ved å bruke data fra den store Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT-studien). Forfatter Ingrid Storholmen har brukt det samme forskningsmaterialet som litterært råstoff, og skildrer det gjennom menneskelig erfaringer. Resultatet er romanen og nå teaterforestillingen, Bloddråpetall.
Hvordan vi ser på skrøpelighet, eldre og aldring
– Negative forestillinger om skrøpelighet henger sammen med hvordan vi snakker om eldre, alder og aldring, fortalte Kyrdalen på Førsnakket.
En fra publikum bemerket hvor talende det er at det ofte regnes som et kompliment å «se yngre ut enn man er».
– Som om det å være eldre i seg selv er noe man må ta avstand fra, svarte Kyrdalen.
Hun fortalte at mange i dagligtalen forbinder skrøpelighet og eldre med svakhet, forfall, og det å være mindre verdt.
I aldersforskningen omtales slike forestillinger gjerne som alderisme, som handler om stereotype og negative holdninger til eldre.
– Kanskje kommer det også av en slags form for forakt for svakhet i dagens samfunn? Spurte Kyrdalen publikum.
Hva med eldrebølgen?
Noe av det som skapte mest engasjement på Førsnakket var refleksjoner rundt bruken av ordet eldrebølge.
– At en befolkning med stadig flere og høyere andel eldre vil legge sterkt press på helse- og omsorgstjenestene, er gjennomgangsmelodien, sa Kyrdalen.
Både Kyrdalen og Storholmen mener at slike ord lett forsterker forestillingen om eldre, som en belastning for samfunnet.
– Virkeligheten er mye mer sammensatt: Vi blir stadig flere eldre fordi vi lever lenger, og mange eldre er friskere enn før. Vi vil derfor få flere aktive eldre som kan bidra, samtidig vil også flere leve med sykdom og skrøpelighet, sa Kyrdalen.
Hun fortalte at denne utviklingen er drevet av medisinske fremskritt og et sterkt helse- og velferdssystem.
– Derfor ber internasjonale aldringstidsskrifter og organisasjoner nå forskere unngå begreper som «silver tsunami» (engelsk for eldrebølgen). De ber dem bruke et mer realistisk og mindre stereotypt språk.
Eldrebølge brukes derimot fortsatt hyppig i media, politiske debatter og den offentlige samtalen i Norge.
– Hvis dette speiler samfunnets holdninger, er det kanskje heller ikke rart at mange reagerer på begrepet skrøpelighet, sa Kyrdalen.
Hva er egentlig skrøpelighet?
For Kyrdalen er ikke skrøpelighet en merkelapp vi bør sette på eldre som gruppe, men et fagbegrep om viktige aspekter ved aldring som helsetjenestene må forstå og håndtere.
– Skrøpelighet handler om redusert reservekapasitet, en mindre «reservetank», som gjør at man tåler belastninger dårligere. Det vil si at kroppen har mindre å gå på når livet krever noe ekstra, for eksempel ved sykdom eller andre fysiske og mentale belastninger.
Da møteleder spurte om det finnes noe som kan bremse skrøpelighet, trakk Kyrdalen fram mye av det samme som ellers fremmer helse: fysisk og sosial aktivitet, godt kosthold, hensiktsmessig medisinbruk og behandling av sykdommer og plager.
Samtidig understreket både hun og forfatter Storholmen at skrøpelighet ikke kan reduseres til et individuelt ansvar: Levekår, sosial ulikhet og belastninger gjennom livet spiller også inn.
– Sosial isolasjon forsterker skrøpelighet, men kulturelle møteplasser som teateret kan være en viktig motsats, sa Kyrdalen.
– Samfunnet må i større grad forstå og legge til rette for at vi blir flere eldre, også de som lever med skrøpelighet i årene som kommer, sa hun før forestillingen Bloddråpetall satte i gang.
PS. Forestillingen Bloddråpetall har fått to nominasjoner til Hedda-prisen 2026, både for Beste teaterforestilling og Beste scenetekst (ved forfatter Ingrid Storholmen og regissør Maren Bjørseth). Ifølge juryen gir forestillingen et innblikk i de utallige skjebnene som skjuler seg bak tall og statistikk, og viser hvordan en helseundersøkelse kan bli til varmt, levende teater. DS
