Notiser

Norske og internasjonale forskere har funnet en ny metode som gir håp om behandling av Alzheimers. – Vi tror vi skal være i stand til å redusere eller stoppe sykdommens utvikling hos pasienten. Dette kan vi gjøre ved å øke cellens evne til å rense seg selv, sier Evandro F. Fang. Han leder en internasjonal forskningsgruppe ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Gruppa brukte kunstig intelligens. Det reduserte tiden det tok med tre år.

Det er nå stort press på helsetjenestene i en del kommuner som følge av høyt sykefravær. Helsedirektoratet har derfor oppdatert sine anbefalinger for prioriteringer i helsetjenesten i sin koronaveileder.

Selv om det er trender også innen hvordan eldre skal bo og hvordan de skal ha det, så lytter politikerne mye til fagfolkene. Det sier daglig leder Kari Midtbø Kristiansen i Nasjonalt senter for Aldring og helse. Nye og sosiale boformer er på frammarsj både ute og hjemme. – Disse bofellesskapene er vinn-vinn og gir glede, helse og økonomisk gevinst for alle parter. Hvis sykehjemsavdelingen er nær, blir heller ikke overgangen så stor, og det blir lettere å være pårørende, sier hun.

Eldre har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. I en ny undersøkelse kommer det fram at det har vært lite kontakt mellom eldre og helsepersonell via telefon eller skjerm. Forskerne fra Aldring og helse og HUNT forskningssenter mener at slik kontakt bør styrkes. Søkelyset må også settes på de av de eldre som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.

To nye behandlingsmetoder har revolusjonert akuttmedisinen på området. – Ved et hjerneslag så dør antakelig nesten to millioner hjerneceller i minuttet. Men kommer du raskt til sykehuset og får den beste behandlingen, så er prognosene gode, forteller nevrolog og forsker Melinda Berg Roaldsen. Hun har doktorgrad i hjerneslag ved UiT, Norges arktiske universitet.

Forskningsprosjektet HUNT Aldring i Trøndelag tar nå ned feltstasjonen i Frosta, og drar videre til Meråker. Prosjektleder Vigdis Hjulstad Belbo forteller at hele 87% av de inviterte i Frosta deltok. Tidligere har feltstasjonen besøkt Stjørdal kommune, hvor oppslutningen var på 76%. Deltakernes utvikling i fysisk, kognitiv og psykisk helse, samt endringer i funksjonsevne og livsførsel blir kartlagt. Forskerne vil òg finne ut hvor stor andel av de eldste som får demensdiagnose i løpet av fire år.

Hvilke psykiske og atferdsmessige symptomer skaper stress hos pårørende til personer med demenssjukdom? Det så sykepleier Toril Marie Terum nærmere på i sin doktorgrad ved Universitetet i Bergen. – Apati hos ein med demenssjukdom kan kome til uttrykk som manglande initiativ, interesse og sosialt engasjement, forteller Terum til NRK.

Forskningssjef Geir Selbæk ved Aldring og helse skal lede nytt forskningsprosjekt ved Sykehuset i Vestfold, som skal se nærmere på om det er en sammenheng mellom vekt og demens. Med utgangspunkt i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og nasjonale helseregistre skal forskerne se på overvekt og andre risikofaktorer for demens til folk i ulike aldre. De er nå i gang med å følge 10000 personer. Andre undersøkelser indikerer at det kan spille en rolle når i livet du er overvektig og det å få demens.

Bli med på kunnskaps- og erfaringsbasert konferanse om demens 8. og 9. februar. Her får du blant annet med deg de store linjene på demensområdet, presentasjon av verktøy for planlegging av tjenester og erfaringer med ambulerende dagaktivitetstilbud hjemme hos personer med demens. Påmeldingsfristen er 25. januar. Det er Statsforvalteren i Innlandet, Sykehuset Innlandet og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten i Innlandet som inviterer.