Demens, 10.08.2022

Bokdraum når minna forsvinn

Demensdiagnosen i 2017 vart startskotet til Jan E. Holvik for å sette ord på eit eventyrleg liv, i bokform: «Dette er noko eg har drøymt om å gjere i ganske mange år, men som har blitt utsett igjen og igjen.» Det første han fann ut er kor krevjande det faktisk er å skrive memoarbok når minna forsvinn. – Det er ein kjerne av identitet hos alle menneske. Men det kan vere vanskelegare å sjå den tydeleg hos ein person som har ein langtkomen demens, seier Anne Marie Mork Rokstad ved Aldring og helse.
Forskning, 04.08.2022

Verdens største studie på forventet levealder og sykdom: Hva med Norge?

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.
Forskning, 03.08.2022

Menn kan ta igjen kvinnene i levealder

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.
Forskning, 27.07.2022

Enkle tester kan si noe om hvor lenge du lever når du er eldre

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.
Demens, 26.07.2022

Snakker vi for lite om demens?

– Det bør ikke være mer tabu eller vanskeligere å snakke om demens enn hjerteinfarkt, skriver eldreforsker Anette Hansen i en kronikk på forskning.no. Hun har snakket med mange pårørende til eldre. Hun mener det fortsatt gjenstår mye arbeid for mer åpenhet om demens, og slår et slag for mer helseopplysning: Kanskje hviler det et ekstra ansvar på helsetjenestens personell og ledere, utdanningsinstitusjoner og politikere, som bevilger midler til helseopplysning.
Demens, 21.07.2022

Hamar viser vei med bruk av demensverktøy

– Det er fint å ha lett tilgang på et verktøy som er så enkelt å bruke, sier Anita Stenhaug, demenskoordinator i Hamar kommune. Veiviser demens skal gjøre det enklere for helse- og omsorgstjenestene å gi rett tiltak til rett tid til personer med demens og deres pårørende. Veiviser demens er også for pårørende, og er både relevant og nyttig og skrevet i et lettfattelig språk.
Aldring, 20.07.2022

Kronikk: Eldre trenger flere gode dager hjemme

Hva skal til for at eldre skal få flere gode dager hjemme når sykdom og sviktende helse inntreffer? Det er i dag et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Kronikkforfatterne skriver at eldre over 80 år ikke har tatt del i veksten innen kommunal pleie- og omsorg. Behovene er også stadig i endring. De argumenterer for vi at må spørre eldre om hva som er viktig for å bo hjemme lenger og ha gode dager. Pårørende må få støtte, og tjenestene må bli mer målrettede.
Forskning, 19.07.2022

Eldre innvandrarar har dårlegare helse

Eldre innvandrarar eldast raskare enn andre grupper. – Dei fleste innvandrarar har god psykisk og fysisk helse når dei kjem til Noreg, men mange utviklar synlege helseplager og psykisk uhelse i løpet av levetida i Noreg. Migrasjon og tilpassingsprosessen i det nye samfunnet utgjer ein stor helserisiko, fortel forsker Beate Lie Sverre. Eldre innvandrarar brukar mindre av helsetenestene enn det majoritetsbefolkninga gjer.
Forskning, 14.07.2022

Smertebehandling kan redusere psykosesymptomer hos sykehjemspasienter

Både kroniske og akutte smerter er vanlig hos eldre på sykehjem, og mange har daglige smerter. I en disputas for doktorgraden nylig argumenterte Torstein Frugård Habiger for en sammenheng mellom smerter og symptomer på psykose, som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Det er derfor viktig å undersøke om den eldre har smerter ved psykosesymptomer. Smertelindring kan være et alternativ til medisiner mot psykose, som kan gi alvorlige bivirkninger.