Notiser

I følge Demenskartet vil det skje nær en dobling av personer med demens i 2040. Det er fordi vi blir stadig flere eldre. Nå viser nye studier en trend der risikoen for demens for hver og en av oss går nedover. Hvis trenden fortsetter, så kan det bli langt færre mennesker i vestlige land som utvikler demens de neste årene, sammenliknet med tidligere. Hvorfor det? Forskerne peker på ett utviklingstrekk; at folk har utdanning. Å bruke hjernen mye, særlig når du er ung, beskytter deg mot demens.

Neste Ger-IT er 2. mai , kl. 12.00 på Zoom om Lewy legeme sykdom. Foredraget har tittelen “Novel approaches for early detection of Lewy body disorders”. Det er ved lege og postdok. Nathalie Bodd Halaas. Hun er med i Oslo Delirium Research Group, og jobber ved geriatrisk avdeling på Oslo universitetssykehus, avdeling Ullevål. Velkomment!

En svensk studie viser at personer, som bærer den viktigste genvarianten for Alzheimers sykdom, såkalt APOE–ε4, kan ha større risiko for å få demens hvis de blir utsatt for varig luftforurensning. Forskningssjef Geir Selbæk i aldring og helse mener dette ikke betyr at hver og en av oss i Norge skal gå rundt å bekymre seg, eventuelt vurdere å flytte. Han mener heller at vi som samfunn kan bruke dette som en «inspirasjon» til å jobbe videre for å redusere luftforurensningen.

Middelhavsdietten handler om frukt og grønnsaker, fullkornsbrød, nøtter, belgfrukter og fisk, og om lite mettet fett og moderat med alkohol. En ny studie har vist at en slik diett minsket risiko for demens med 23 prosent blant deltakerne. Ekaterina Zotcheva i Aldring og helse mener det er vanskelig å si hvor mye risikoen for demens blir redusert. Hun er likevel enig i at å innta slik mat og drikke er bra for kognitiv funksjon, som hukommelse, konsentrasjon og planleggingsevne og å uttrykke seg.

Du kan holde oversikt over helseopplysningene til personer med manglende samtykkekompetanse, som personer med demens eller personer med utviklingshemning, på Helsenorge. Da må du skaffe deg fullmakt. Fullmakten gjelder for maksimalt 5 år av gangen.

En ny stor analyse av resultater fra mange like studier, viser en sterk sammenheng mellom det å være sosial og kognitiv funksjon. Kognitiv funksjon handler om hukommelse, konsentrasjon og planleggingsevne, og det å uttrykke seg. – Funnene kan forklares ved at regelmessig deltakelse i sosiale aktiviteter kan øke den kognitive stimuleringen og dermed bevare kognitiv funksjon. Samtidig kan det å bo alene og føle seg ensom forårsake stress og tap av kognitiv funksjon, sier Knut Engedal.

Det er håpet til forskerne som nå skal sette inn stamceller fra befruktede egg i hjernene til åtte personer med Parkinson. Målet er at stamcellene skal produsere dopaminet de eksisterende hjernecellene ikke lenger klarer å lage. Dopamin er nødvendig for at hjernen skal kunne sende signalene, som forvandler tanke til konkret reaksjon i en muskel. Det er snakk om en regenerativ behandling der man kan gjøre noe med bestemte symptomer, spesielt bevegelsesforstyrrelser, men ikke helbrede sykdommen.

Fjernundervisningen Ger-IT har i tirsdag temaet «Kan legemiddelsamstemming bli en fest?». Foredragsholder er Silje Christine Nitteberg. Hun er lege i spesialisering i geriatri ved geriatrisk avdeling på Ahus. I følge Helse Norge er legemiddelsamstemming en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig informasjon om pasientens legemiddelbruk.

På Lindgården sykehjem i Sverige får beboerne tilbud om en frivillig samtale om seksuell undervisning når de flytter inn, melder NRK. – Flere norske sykehjem jeg kjenner til har også fokus på seksualitet. Seksualitet er et grunnleggende, menneskelig behov, som jo ikke slutter selv om folk flytter på sykehjem. Det bør legges til rette for at sykehjemsbeboere lever gode, fullverdige liv der seksualitet naturlig inngår, sier Siren Eriksen, fagsjef kognisjon og demens i Aldring og helse.