Notiser

Hva er egentlig avhengighet? Avhengighet kan utspille seg gjennom rus, spill eller kanskje er man arbeidsnarkoman? Temaet for Hjernehelsekonferansen er «Den avhengige hjerne». På konferansen vil du høre innlegg fra fagfolk, pårørende og mennesker, som sliter med problematisk avhengighet. Helsedirektør Bjørn Guldvog åpner konferansen. Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttets generaldirektør, er med i rollen som pårørende. Aldring og helse er medlem av Hjernerådet, som arrangerer konferansen.

Aldring og helse har tatt over ansvaret for treningstilbudet for seniorer, Sterk og stødig. Nå finner du all informasjon om dette tilbudet på vår nettside. Sterk og stødig er treningsgrupper tilpasset for seniorer som opplever ustøhet med begynnende funksjonssvikt, som har behov for balanse- og styrketrening. Har du forresten husket å melde deg på veiledningskurset i Stavanger 21.-22. november?

Hukommelsen kan komme tilbake etter et hjerneslag. I følge forskning.no har 60 000 mennesker i Norge hatt hjerneslag, men heldigvis blir ikke alle rammet like hardt. Psykologspesialist Ramune Grambaite ved NTNU har vært med på å undersøke 86 pasienter etter relativt milde hjerneinfarkt. Studien viser at rundt halvparten av de slagrammede hadde hukommelsessvikt en uke etter hjerneslaget, men allerede tre måneder etter hadde rundt en tredjedel fått bedre hukommelse.

Opptaket av nettforedraget GerIT fra 3. mai, er nå publisert. Lege i spesialisering Stein-Erik Hafstad Solvang fra Haraldsplass Diakonale Sykehus holdt foredraget "Inflammation in normal aging and frailty, what are the mechanisms and clinical implications?". På Ger-IT siden finner du opptak av flere interessante foredrag innenfor geriatri. Du finner også mer info om når foredragene går "live", og du kan melde deg på.

Forskere har undersøkt alle pasientene på akuttmottaket ved Ullevål i 2018 der mistanke om hjerneslag var årsaken til innleggelsen. Selv om tid er kritisk ved hjerneslag kom ikke majoriteten til behandling før etter fire timer. Det kan være fordi den første kontakten er legevakten eller fastlegen. Det trengs en større forståelse av hva som kan gi rask identifisering av hjerneslag og spesielt transport uten forsinkelse til sykehuset.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at det for forventet levealder har det vært en økning både for menn og kvinner. Det skyldes hovedsakelig at dødeligheten for hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner har gått ned. Studien gir også en omfattende oversikt over den såkalte sykdomsbyrden i våre 11 fylker. Den viser at det har vært en økning i antall leveår med god helse i alle fylkene. Sammenliknet med andre land i studien er det svært lite helseforskjeller i Norge.

I 2060 forventer SSB at menn i gjennomsnitt skal leve til de er 89 år, opp fra 81,6 år i 2021, mens kvinner har en svakere utvikling. – Det skyldes nok livsstilsendringer, som tobakk, alkohol og kosthold, sier Ane M. Tømmerås i SSB om befolkningsutviklingen framover. Hun forteller også at det vil bli mange flere eldre, spesielt av de aller eldste, samt at det vil bli flere gamle innvandrere.

Enkle funksjonstester kan si like mye om sannsynligheten for overlevelse som større helsekartlegginger. Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Folkehelseinstituttet forteller at hele 22 prosent av kvinnene ved 92-93 års alder, som klarte å reise seg fra en stol uten å bruke hendene som støtte, fylte hundre år. Andre enkle tester er ganghastighet og gripestyrke, som også sier noe om hvor skrøpelig man er som eldre. Det er mulig å forebygge og behandle årsakene til skrøpelighet.

Hva skal til for at eldre skal få flere gode dager hjemme når sykdom og sviktende helse inntreffer? Det er i dag et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Kronikkforfatterne skriver at eldre over 80 år ikke har tatt del i veksten innen kommunal pleie- og omsorg. Behovene er også stadig i endring. De argumenterer for vi at må spørre eldre om hva som er viktig for å bo hjemme lenger og ha gode dager. Pårørende må få støtte, og tjenestene må bli mer målrettede.